Forskeren forklarer: Ungdom og selvskading

Hvordan forstår ungdom sin egen selvskading? Er selvskading en måte å regulere og undertrykke følelser på, eller kan det også være andre grunner til at ungdom skader seg? Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke ved Universitetet i Oslo og Lovisenberg sykehus/Nic Waals Institutt forsker på selvskading blandt ungdom i aldersgruppen 12-18 år.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Selvskading kan uttrykke emosjonelle og relasjonelle budskap som en person ikke klarer å uttrykke med ord, sier psykolog Line Indrevoll Stänicke, som har forsket på ungdoms forståelse av selvskading.

-Hva er prosjektets innhold?

-I prosjektet er jeg opptatt av å finne mer ut om ungdoms opplevelse av egen selvskade. Det er økende forekomst av selvskading, og om lag 10% av ungdom mellom 12 -18 år har erfaring med å skade seg i form av å kutte, rispe eller slå seg. Mange slutter av seg selv, men for noen blir skadingen omfattende og de trenger intensiv behandling. Vi har kunnskap om forekomst og risikofaktorer, og det er noen behandlingsmetoder tilpasset ungdom. Utfordringen er at en behandlingsmetode ikke hjelper alle, og mange oppsøker ikke hjelp, samt faller ut av eller får tilbakefall etter behandling. Selvskading er viktig å forske mer på fordi det kan ha sammenheng med psykisk lidelse (som depresjon, angst, spisevansker og personlighetsforstyrrelse) og økt selvmordsrisiko.

 

-Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

-Jeg er opptatt av hva det er som gjør at ungdom – oftest unge jenter – påfører skade på kroppen? Mange spørreskjemaer og teorier om hvorfor noen skader seg er basert på forskerens beskrivelse av voksne pasienter. Studier som utforsker ungdommens egen opplevelse av selvskade blir oftest utelukket fra oversiktsstudier. Derfor gjennomførte vi et systematisk søk på studier med ungdom (12-18 års alder) som fokusert på beskrivelser av førstepersons erfaringer med selvskade både hos ungdom med og uten behandlingserfaring. Vi inkluderte 20 studier i en såkalt meta-syntese der vi forsøker å se på hva som er fellestrekk på tvers av alle studiene. Etterhvert skal jeg også se nærmere på hvordan ungdommer som er i behandling i Norge opplever egen selvskading.

 

-Hva fant dere?

-I de studiene vi inkluderte, alle utenlandske studier, fant vi fire hovedtemaer (meta-temaer) assosiert med ungdoms subjektive erfaring av selvskading: selvskade som en måte 1) å oppnå lettelse, 2) å kontrollere vanskelige følelser, 3) å representere ikke-aksepterte følelser, og 4) å skape kontakt med andre. Et felles tema blant ungdommene er at de opplever et overveldende press og intens frustrasjon, som de opplever at de må vekk fra, og som de ikke kan vise til andre. De er redde for at følelsene de har er til bry eller vanskelige for andre å takle.

 

-Hvorfor er dette viktige funn?

-Hovedtemaene støtter teorien om selvskade som følelsesregulerende, altså at når noen skader seg så er det for å håndtere vanskelige følelser. Hovedtemaene fremhever også at selvskading kan uttrykke emosjonelle og relasjonelle budskap som en person ikke klarer å uttrykke med ord. I tillegg viser vår oppsummering at selvskade kan være knyttet til en intensjon eller et ønske om å få kontakt og kommunisere noe vanskelig med andre. Selvskade i ungdomstiden kan være et resultat av en konflikt mellom et behov for å uttrykke og kommunisere følelsesmessige erfaringer og relasjonelle behov for omsorg som gjør at ungdom beskytter sine nærmeste for vanskelige opplevelser.

 

-Hvilke nye kunnskapshull har denne studien avdekket?

-De opplevelsene ungdom fremhever kan være noe annerledes enn når vi spør voksne pasienter. Vi argumenterer for at selvskade kan være et symptom på psykisk lidelse, men må også sees i lys av psykologiske utviklingstemaer i ungdomstiden som separasjon, autonomi og identitetsdannelse. Selvskade kan være den eneste opplevde mulige måten å uttrykke seg samtidig som handlingens budskap holdes skjult. Vi mener også det er viktig å diskutere den økte forekomsten av selvskading blant unge jenter i lys av kulturelle forhold – det være seg kulturelle begrensninger, muligheter og forventninger til det å uttrykke sine indre vanskelige opplevelser.

 

-Hvordan har dere ivaretatt brukerinvolveringen gjennom forskningsprosessen?

-I mitt PhD-prosjekt har jeg kontakt med voksne personer med tidligere brukererfaring med selvskading som bl.a. har hjulpet meg med å utforme forskningsspørsmål og intervjuguiden til de kvalitative intervjuene jeg gjør på norske ungdommer. Det har vært uvurderlig og konstruktiv hjelp. Det er også planlagt at jeg skal drøfte funn fra forskningsintervjuene med de samme personene for å se om de kan gjenkjenne temaene. Prosjektet er støttet av Rådet for psykisk helse/Extrastiftelsen. Jeg har også etablert samarbeid med Mental Helse Ungdom og Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord.

 

Her kan du lese hele artikkelen: https://link.springer.com/article/10.1007/s40894-018-0080-9

 

Vil du vite mer om prosjektet? Ta kontakt med Line Indrevoll Stänicke på: l.i.stanicke@psykologi.uio.no

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter