-Forskningsprogrammer må ta utgangspunkt i folks behov

Vi har gitt innspill til ny forskningssatsing på arbeids- og velferdsområdet og vår erfaring gjennom de siste ti år er at forskningen og de eksisterende forskningsprogrammer i for liten grad tar utgangspunkt i og treffer brukernes og de pårørendes behov.

Skrevet av: Hilde Hem

BEHOV: - Folks behov må legges til grunn for forskningen, mener Hilde Hem. (Foto: Per Åge Eriksen)

Vår opplevelse er at mye forskning ikke tar hensyn til de problemstillingene pasienter og pårørende er mest opptatt av, og at for mye av dagens forskning innenfor psykisk helsearbeid er fokusert på psykiatri (medisiner, genetikk), på bekostning av viktige psykososiale tema. Vi mener at forskningen i større grad må ta på alvor de problemstillinger borgerne i et samfunn er opptatt av og at tildelingspraksis bør være i samsvar med samfunnsutfordringene.

Vårt innspill handler om tre temaer som i særlig grad angår mennesker med langvarige og sammensatte lidelser: 

 Innsikt fra et innenfra-perspektiv

Mye forskning innenfor psykiatri/psykisk helse, er fokusert på å forske på pasienten som objekt – og det tildeles flest midler til forskning som fremmer den biologiske, genetiske og nevrologiske kunnskapsutviklingen. Vi savner mer forskning på innenfra-perspektivet, på den subjektive opplevelsen både av sykdom, av behandling, og av konsekvensen sykdom og/eller (mangel på) behandling har for livskvalitet og opplevelse av egen situasjon. Forskning som kan gi oss større innsikt om innenfra-fenomenene, har aldri vært satsingsområde i forskningsprogrammene.

Vi mener at samfunnet derfor går glipp av systematisk ny innsikt. Både fra et menneskerettslig, etisk og faglig perspektiv er det helt nødvendig å dreie forskningen fra en forskning på pasienter som objekter til forskning på – og med – pasienter som handlende subjekter.  Som eksempel vil vi nevne behovet for mer forskning på selve psykoseopplevelsens subjektive egenart.

Psykososiale forhold

Som nevnt over, er mye forskning innenfor psykiatri/psykisk helse fokusert nettopp på psykiatri – og på en medisinsk/biologisk tilnærming. Denne permanente skjevheten i tilgang på ressurser og valg av forskningstema, medfører kritiske kunnskapshull.  Vi anbefaler derfor å flytte fokus fra forskning på årsaksforklaringer, genetikk og kortvarige symptombaserte behandlingsformer til større fokus på psykososiale forhold, inkludert arbeidsliv, bolig, oppvekst, migrasjon, livskvalitet etc.

Psykisk lidelse er en av de viktigste årsakene til uførhet, særlig blant ungdom, og rammer svært store deler av befolkningen. Selv om det er viktig med forskning på biologiske forhold, er det et større udekket behov for å se på samfunnsmessige forhold som kan utløse og/eller opprettholde utenforskap, så vel som bedre livssituasjonen til mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende. Mye forskning og innsats har vært fokusert på barn og unges psykiske helse, noe som er viktig og bør fortsette, men vi vil også minne om behovet for å se på eldres psykiske helse – ettersom dette sannsynligvis kommer til å bli en stadig større utfordring i årene fremover. 

Vi vil også særlig peke på behovet for økt forskningsinnsats når det gjelder offentlige tjenester til mennesker med langvarige og sammensatte psykiske helseutfordringer/rus.

Det bør også undersøkes om de siste årenes utvikling med nedbygging av langtidsinstitusjonene og oppbygningen av DPSer (som generelt gir tilbud til en annen pasientgruppe enn de som var på langtidsinstitusjonene), har ført til en betydelig endring av tilbudet for denne gruppen. I så fall er det helt nødvendig med forskning både på konsekvensene av endringen, og på hvilke behandlings- og rehabiliteringstilbud denne gruppen har behov for nå. 

Medisinfrivillige tilbud

Både organiserte og uorganiserte stemmer på bruker- og pårørendefeltet innenfor rus og psykisk helse er opptatt av kunnskapshull når det gjelder medisinfrivillige behandlingstilbud. Når temaet medisinfrie tilbud nå har blitt løftet opp til en samfunnsdebatt, er det blant annet et resultat av at helseministeren så tydelig har gått i front og satt krav og tidsfrister.

Når det ikke finnes veldokumenterte behandlingsmetoder uten bruk av medikamenter for personer med psykotiske lidelser, betyr dette slik vi ser det, at det må forskes annerledes. 

 

Referanser

Regjeringen
Foreslår at vitenskapelig kvalitet prioriteres høyere

Aftenposten
Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller

Morgenbladet
Sneversynt om psykologisk kunnskap

Psykologisk.no
Mer av det samme? En studie av tildelings­praksiser i Program for psykisk helse, Norges forsknings­råd i perioden 1995–2015

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Nye tall fra langvarig brukerundersøkelse i Helse Nord-Trøndelag
    En langvarig spørreundersøkelse blant brukere av psykisk helsevern og rus har gått de siste 2.5 årene ved Helse Nord-Trøndelag. Enten pasienten har vært til poliklinisk behandling eller hatt et opphold ved en institusjon, så har alle brukere hatt muligheten til å gi tilbakemelding om oppholdet.
  • Retten til å bli hørt
    Arbeider du på en institusjon, og er usikker på valgrettighetene til pasientene? Tror du at det ikke er lov å gi pasientene informasjon om valgdeltagelsen? Er du en pårørende som ikke vet hvordan din nærmeste kan få stemt? Eller er du en pasient som opplever at omgivelsene dine ikke tar valgrettighetene dine på alvor? Vi minner om vårt nye hefte, Angår det meg? I dette heftet er det kommende valget og valgdeltakelsen tema. Det er Arnhild Lauveng ved senteret som står for tekst og illustrasjoner. Vi gjengir her intervjuet med Arnhild i forbindelse med lanseringen før sommeren. I denne kampanjeperioden fram til valget 11. september setter vi ned prisen fra 75,- til 50,-.
  • Forskeren forklarer: Hvordan fungerer utvekslingen av kunnskap mellom forskning og klinikk?
    Ida Lillehagen jobber som forsker ved Universitetet i Oslo og har forsket på hvordan kunnskap utveksles og utvikles i samarbeid mellom forskere og klinikere som samarbeider om forskning.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter