Har forsket på brukerkunnskap

Et nytt temahefte om brukerkunnskap vil kunne komme psykisk helsearbeidere i kommunene til nytte, i følge Trond Hatling, leder i Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA).

Skrevet av: Thomas Øverbø

NY KUNNSKAP: Tove Elisabeth Johnsen har sammen med Sigrid Nordstoga (t.h.) drevet Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap og forfattet et temahefte. Trond Asmussen (t.v.), koordinator og Trond Hatling, leder i NAPHA, mener psykisk helsearbeid i kommunene vil kunne dra nytte av resultatene. (FOTO: RAGNHILD KROGVIG KALRSEN/NAPHA)

Temaheftet Brukerkunnskap – i nettverk, forskning og utviklingsarbeid ble utgitt av NAPHA denne uken. Heftet er en rapport og et resultat av prosjektet Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap.

I 24 ulike prosjekter har brukere og fagfolk samarbeidet og hentet frem brukerkunnskap, og forsket på hvordan brukermedvirkning og brukerkunnskap benyttes i tiltak lokalt i kommunene.

Heidi Westerlunds arbeid i publikasjonen «Mer enn bare ord? Ord og begreper i psykisk helsearbeid» er brukt som utgangspunkt for mye av refleksjonene i det heftet.

«Mer enn bare ord» er det skriftlige resultatet av et begrepsarbeid over en to års periode, med mange involverte. Hensikten var å skape større forståelse rundt sentrale brukerbegreper innen psykisk helsefeltet.

– Bruk av begreper endrer seg over tid. Vi håper denne publikasjonen kan være en inspirasjon for andre som skal starte arbeid med definisjoner av disse begrepene i egen virksomhet, sa Westerlund da heftet ble utgitt i 2012 av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse i samarbeid med NAPHA.

 Viktig bidrag

– Brukeres kunnskap og brukermedvirkning er kanskje det viktigste bidraget vi har til å evaluere, utvikle og tenke nytt rundt gode fagtjenester fremover, sier Trond Asmussen i NAPHA på deres nettsider.

I Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap har praktikere, brukere og forskere i samarbeid gjennomført 24 ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. De har blant annet gjort brukerundersøkelser ved dagsentra, bofellesskap og oppfølgingstjenester i kommunene.

-Vi må være lydhøre for hverandre hvis vi skal erverve oss brukerkunnskap, sa Inger Ingebretsen, virksomhetsleder i Kristiansand kommune, da hun åpnet konferansen Brukerkunnskap i praksisfeltet ved Universitet i Agder torsdag denne uken. Konferansen markerer sluttspurten på det treårige prosjektet. 

Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap

  • Treårig nettverksprosjekt – drevet av Praxis Sør/Universitet i Agder, på oppdrag fra NAPHA(2011-2013) 
  • Forskere, brukere, pårørende og praktikere har i 24 prosjekter utviklet brukerkunnskap gjennom å forske på tjenestene.
  • Frukter av temanettverket: Kunnskapende nettverk, Brukerforum, temahefte og en kunnskapssammenstilling
  • Heftet kan lastes ned fra NAPHA sine nettsider.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Langtidseffekter av psykoterapi
    Økt forståelse for hva som bidrar til langtidseffekter etter psykoterapi kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid. Funnene i psykolog Vidar Blokhus Ekrolls doktorgrad utfordrer terapimodeller som opererer med et snevert syn på hva som er viktig i terapi.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning på Kilden
    Leder Elin Løberg Pedersen og deltaker Bjørn Evensen sitter sammen med flere andre deltakere i Kilden denne nydelige vinterdagen i Notodden. -Kilden er et sted for personlig vekst gjennom kreative uttrykksformer, sier Elin og understreker at dette tilbudet er for alle uansett bakgrunn eller livsutfordringer. Her kommer unge og gamle for å delta i ulike verksteder alt fra filosofikafe, turgruppe og mindfulnessgruppe, til tankeverksted og kreativt verksted.
  • Forskeren forklarer: Frykten for barnevernet
    Frykten for barnevernet blant etniske minoriteter er mulig å forstå, sier Marte Knag Fylkesnes. Hun disputerte fredag 4. mai for Ph.d-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Tittel på avhandlingen er «Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med etnisk minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten».

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter