Hjelp på egne premisser

-Det nytter ikke å få til en forandring innen psykisk helsevern før vi skroter sykdomsmodellen, sier Mette Ellingsdalen, leder for Menneskerettighetsutvalget i We Shall Overcome.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Mette Ellingsdalen har egne erfaringer fra det psykiske helsevernet, og er en person mange lytter til. Hun er en av foredragsholderne på Toppmøte 2015. (Foto: Birgitte Finne Høifødt)

Ellingsdalen er invitert på Toppmøte 2015 som en av innlederne. Hun har i mange år blant annet jobbet for å sikre at menneskerettighetene til personer med nedsatt psykososial funksjonsevne respekteres fullt i psykisk helsevern. Opphør av tvangs-psykiatri og medisinfrie tilbud er også viktige kampsaker.

Savner en innholdsdebatt

-Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) handlet mye om ressurser og system, men lite om innhold og menneskesyn. Hadde vi hatt en innholdsdebatt den gang, mener jeg vi kunne ha fått et annet resultat, sier hun.

Hun tror derfor ikke på å rope etter mer penger innenfor det nåværende systemet, slik som blant annet psykiateren Anne Færden tar til ordet for i en kronikk i Aftenposten nylig.

Mer tvang med mer ressurser

-Det nytter ikke å få til en forandring med mer ressurser før man forandrer forståelsen av hva som hjelper. Mer ressurser i form av folk er bra, men ikke hvis det betyr ressurser til mer bruk av tvang eller mer piller innen psykisk helsevern. Det vil etter min mening skaper mer problemer enn det vil løse.

-Jeg står for en modell hvor menneskerettigheter er fundamentet, og hvor samfunnet tilrettelegger ut fra hvilke behov og støtte den enkelte trenger, istedenfor å lete etter feil som skal fikses.

«Hva har skjedd med deg?»

-I dag blir mange møtt at et system som spør «hva er galt med deg»? I istedenfor burde man ha spurt: «Hva har skjedd med deg, og hva trenger du?»

Hun mener sykdomsmodellen gjør feil å diagnostiserer tidligere erfaringer og traumer.

-Sykdomsmodellen er mektig, og dominerer hele helsesystemet, trygde- og rettssystemet. En modell som har utspilt sin rolle og helst bør skrotes, men det krever dyptgripende forandringer:

-Når vi forlater den medisinske modellen hvor behandling av lidelser og sykdom er i fokus, og går over til en menneskerettslig og sosial modell som bygger på inkludering og støtte til selvbestemmelse, mener jeg psykisk helsearbeid ligger langt foran spesialisthelsetjenesten på dette feltet, sier hun. Når vi skal finne praksiser som kan bygges videre på er det der vi må lete.

Paradigmeskifte innen psykisk helsetilbud

Ellingsdalen tenker at noe av det viktigste med det nye paradigmet innen psykisk helse er at man beveger seg bort fra å ta avgjørelser for mennesker, til fordel for å tilrettelegge for at mennesker kan ta avgjørelser selv.

-Dette krever trygge relasjoner bygd på tillit og stor respekt for integriteten til det mennesket du skal støtte, supplerer hun.

Selvbestemmelse og selvdefinering er viktige stikkord:

-I fellesskap skal den som trenger hjelp og den som yter hjelp finne ut hva som hjelper. Det vil også utjevne maktforholdet.

Psykose – en smertefull reaksjon

-Den medisinske modellen handler mye om hvordan vi forstår psykose. Hva tenker du?

-Jeg ser på psykose som en smertefull reaksjon og et forsvar. Ofte kan dette ha sammenheng med traumer, som for eksempel vold eller mobbing. I denne konteksten mener jeg dette ikke er en hjerneorganisk sykdom, det er heller ikke bevist. Psykose kan forstås som et symptom på noe, en reaksjon, ikke som en sykdom i seg selv.

Lov om psykisk helsevern i Norge kan imidlertid gi hjelpeapparatet adgang til å bruke tvang for å behandle en psykose – etter at visse kriterier er oppfylt.

-Dette lovverket må endres, sier Ellingsdalen.

-Innenfor den medisinske modellen, som lov om psykisk helsevern bygger på, har ikke mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser de samme rettigheten som andre samfunnsborgere. Dette har store negative konsekvenser, som går enda videre enn frihetsberøvelse og tvangsbehandling og påvirker selve forståelsen av mennesket. Det gjør det enkelt å frata oss selvbestemmelse og retten til å definere oss selv og hva vi sliter med, også når det ikke fattes formelle tvangsvedtak.

Lov om psykisk helsevern i utakt med FN-konvensjon

Hun minner om at Norge forpliktet seg til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i juni 2013. Gjennom komiteens anbefalinger fremkommer det tydelig at særlovgivning, overformynderi og psykiatrisk tvang ikke er i tråd med konvensjonen.

Samme år kom Likestillings- og diskrimineringsombudet ut med en rapport der de konkluderer med at lov om psykisk helsevern ikke er i tråd med denne FN-konvensjonen.

-Det er så langt en rungende taushet fra myndighetene om hvorvidt nye lovendringer er i sikte, sier Ellingsdalen.

Et tilfluktssted

-Behandling bør være knyttet til mer enn behandling av symptomer, sier hun.

Hva trenger man for å få et godt liv? Noen å snakke med er ofte viktig, men det kan like godt være en filosof, ikke nødvendigvis en psykolog, mener hun.

-Noen vil også trenge et døgntilbud. Selv liker jeg ordet tilfluktssted. Et sted man kan roe seg ned, og rett og slett få omsorg.

-Noen opplever at medisiner fungerer for dem, andre opplever at de ikke fungerer eller skader dem. Det viktigste er at medisiner skal være et tilbud på lik linje med annen hjelp, uten tvang, og at det skal finnes reelle alternativer, avslutter Mette Ellingsdalen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter