Hjernen er en del av kroppen

Psykisk syke går ikke i fakkeltog for vår egen sak. Fordi vår sårbarhet for sykdom er tabubelagt. Det folkelige opprøret uteblir, skriver Karin Yrvin i denne kronikken.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

INFO: Karin Yrvin er statsviter og tidligere statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet. Hun er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Hun har hatt en rekke fremtredende verv de siste årene. Bildet er tatt i forbindelse med Erfaringskompetanse.nos paneldebatt på Litteraturhuset om psykisk helse og kunnskapssyn 21. november. (FOTO: PER THRANA)

For første gang hadde Oslo Arbeiderparti et eget møte om psykisk helse.Det skjedde i går. Før den politiske behandlingen holdt vararepresentant til Stortinget, Karin Yrvin innlegget "Hjernen er en del av kroppen". På møtet ble filmen om å leve med psykisk helse med Halvor Bruun, vist i tillegg til et foredrag om samfunn, økonomi og psykisk helse av Folkehelsas divisjonsdirektør Arne Holte. Deretter var det debatt der Oslo Arbeiderparti vedtok ny politikk.
Her er innlegget Karin Yrvin holdt i forbindelse med møtet:

Det gjøres mye bra innenfor psykisk helse, ikke minst takket være Arbeiderpartiets regjering.
Men sosialdemokratiet vil alltid videre.

Einar Gerhardsen sa en gang, at det største for han, var ikke den økonomiske fremgangen i Norge, men at arbeidsfolk ikke lenger trengte å stå med lua i hånda.Det var godt sagt og gjort. Men arbeidet med å sørge for at folk slipper å stå med lua i hånda, er ikke ferdig.

Da jeg selv fortalte om min sårbarhet for sykdom, fikk jeg høre mange sterke historier. Som historien til hun med en depresjon som drømmer om å få et arbeid mens hun kommer seg, så hun kan gi noe tilbake til samfunnet. Ta det inn. Hva betyr det for et menneske å føle seg kun som en byrde? Og som hverdagen til han som ikke tørr si noe til barna sine om sin sykdom, fordi de er så opptatt av at alt skal være ”normalt”. Ta det inn. Hva det vil si å gå gjennom livet uten å kunne dele en så fundamental del av seg selv med de nærmeste. Og ikke minst livet til han som går med bøyd nakke fordi han går på trygd. Han er redd for å høre: men kan du ikke bare stå opp om morningen, når han ikke kan det. Alt han ønsker, er å leve et verdig liv, uten skam.

Tenk hva det vil si å gå gjennom livet uten å kunne dele fundamentale deler av seg selv med sine nærmeste. Med en følelse av kun å være en byrde for samfunnet. Å leve med en konstant følelse av skam og mindreverdighet. Noen står fortsatt med lua i hånda. Derfor tenker jeg at det er fint at Oslo Arbeiderparti tar opp arven etter Gerhardsen. Og sier at i dette samfunnet skal alle med. Og viser vei videre.Tallene fra Folkehelseinstituttets Arne Holte er tydelige og urovekkende:

1/3 av de som er syke, får ikke den hjelpen de trenger. Tenk om 1/3 av de som hadde benbrudd, ikke fikk hjelp, eller 1/3 av de som har diabetes måtte gå ubehandlet. Sannheten er at det ville blitt et folkelig opprør. Endringer ville skjedd. Men på dette området er det stille. Psykisk syke går ikke i fakkeltog for vår egen sak. Fordi vår sårbarhet for sykdom er tabubelagt.

– Samhandlingsreformen er et av Arbeiderpartiets flaggskip. Det skal satses på forebygging, og du skal få hjelp der du bor. Det bygges opp tilbud i kommunene, penger overføres fra staten. Når det nå innføres, kan utskrivningsklare pasienter slippe å bli boende på et sykehus: på et rom, med bare en seng, en stol, og et skrivebord. I stedet kan de skape et verdig liv i nærmiljøet støttet opp av kommunale tilbud. Men når en som er fysisk syk reiser hjem fra sykehuset etter et opphold, sitter den psykiske syke igjen på rommet. Samhandlingsreformen gjelder ikke psykisk helsevern på dette området. Kommunene får ikke penger for de med psykiske lidelser. Denne viktige reformen må fullt ut omfatte psykisk helsevern. 

I samhandlingsreformen må en ta hensyn til at de lettere psykiske lidelsene, som angst og depresjon, kan forebygges godt om de oppdages tidlig. Og det gjøres best nær der en bor. I England har en innført programmet rask psykisk helsehjelp – ett fullskala lavterskeltilbud på lokalt nivå. Det gir resultater: Flere blir friske, flere kommer i jobb. Og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi vet at programmet virker. Det må skaleres opp, og bli et fullskala nasjonalt program. I Norge er det som en liten start, bevilget 10 millioner kroner pilotprosjekt. De midlene bør vurdert satset her i Oslo vi har de største forskjellene i levekår, og de mest omfattende utfordringene.

 Da vi besøkte Fontenehuset i Oslo Indre Øst, med Libe Rieber-Mohn i spissen, fortalte en av de som var på arbeidsrettet rehabilitering der oss stolt om jobben hun hadde fått på Rimi. Det var til å kjenne i hjertet når hun fortalte at det største var komme hjem til datteren å si at hun hadde vært på jobb. Som de andre. Det er dokumentert stor vilje til å arbeide, til å gjøre en innsats, blant mennesker med psykiske lidelser.

For de fleste betyr arbeidet mye mer enn å få lønn for strevet. Arbeidet kan gi en følelse av mening i livet – arbeidsoppgavene går inn i en sammenheng som er større enn deg selv. Kanskje gir arbeidet en følelse av identitet, det er en liten del av den du er. Arbeidet kan gi følelsen av tilknytning – du har noen å dele opplevelser og erfaringer med. Det kan være et sted å være i et fellesskap, det er noen som støtter opp når arbeidsoppgavene, eller kanskje til og med livet, ikke går så bra.

 Og lønn viser at noen betaler for det du bidrar med. Da gir kanskje jobben en følelse av å være noe verdt. Det er noen som trenger deg og det du kan. Disse verdiene – mening, følelse av identitet, tilhørighet, sosial støtte, og selvfølelse – er med på å fremme en god psykisk helse. Skulle du miste arbeidet helt, mister du muligheten til å høste av disse verdiene på arbeidsplassen. Det påvirker livssituasjonen.  Arbeidsledighet er en sterk risikofaktor for psykiske problemer. De viktigste grepene mot utstøting fra arbeidslivet er tiltak for arbeid for alle, samt tiltak som kan redusere sykefravær og uføretrygding.  Her er fagbevegelsen viktig.

 Vi må ha en god strategi for arbeid og psykisk helse. Med særlig fokus på de unge. Den må ta opp i seg at personer med psykiske problemer møter stigmatiserende holdninger og diskriminering. Psykiske problemer er den eneste usynlige diagnosen som slår ut på arbeidsgiverens rekrutteringsbeslutninger når den blir kjent.

Vi må også snakke om det vanskelige. Winston Churchill var redd for å vente nær kanten på togplattformen. Helst plasserte han seg slik at det var noe mellom ham og kanten – noen hindringer, så han ikke i et øyeblikks tungsinn skulle ta steget over kanten og foran toget. Han var plaget med depresjoner og tunge tanker. Han var redd for hva han kunne komme til å gjøre. Han er ikke den eneste som har hatt slike tanker. Altfor mange har tatt det siste steget.
Selvmord kan være et symptom på en psykisk lidelse, en manglende tro på at det mørkeste skal gå bort. Det er et symptom med den mest alvorlige konsekvens. Skal en hindre selvmordet, må en ta tak i de utfordringene som skaper de mørke tankene. Det krever et robust psykisk helsevern.
En god politikk for å hindre selvmord kan være et av de hindrene som settes opp når en som tenker mørkt, beveger seg mot kanten av perrongen.

Da artisten St.Thomas, ble funnet død i 2007, etter å ha tatt en kombinasjon av reseptbelagte medisiner, fant foreldrene 52 avslag fra psykologer liggende hjemme hos han.Tenk på det:
52 avslag, 52 brev hvor han ba om hjelp. Ingen respons. Og fakta er: Slike endeløse og ørkesløse brevrunder for å få psykologisk hjelp er ikke i det hele tatt uvanlig. Men hvor alvorlig situasjonen er, vet vi ikke. Det finnes ikke offentlige tilgjengelige ventelister i forhold til avtalepsykologene, og køer i Oslo.

Det finnes et samarbeidsorgan som skal hjelpe overgangen mellom fastlegen og avtalepsykologene, slik at en skal slippe å skrive brev, i syk tilstand, til alle psykologer som står på en liste.
Men vi vet ikke, så lenge vi ikke har offentlige ventelister eller oversikt, om dette fungerer. Meldingene får urovekkende. Mange steder møter ikke de som skal møte. Mange melder om at de ikke får den hjelpen de skal ha.Derfor må vi få offentlig tilgjengelige ventelister og ordningen med samarbeidsorgan må gjennomgås for å se om det virker etter hensikten. Folk skal få hjelp når de trenger det.

I en av replikkene i komedien Jeppe på Bjerget, sier Jeppe:
«De sier at Jeppe drikker, men ikke hvorfor han drikker.» Det å være psykisk syk er til tider smertefullt. Tåkete tanker raser gjennom hodet, angst gjør det vanskelig å fungere sosialt, og mørket kan se ut til ikke å ha noen ende. Rus kan midlertidig døyve smerten. At psykiske lidelser og rusmisbruk ofte forekommer samtidig er godt dokumentert. Rundt 40 prosent av rusmiddelmisbrukere i behandling har tidligere mottatt behandling for psykisk lidelse

Jeppe drikker fordi han er syk. Jeppe er syk fordi han drikker. Jeg tenker på det hver gang jeg ser en av det vi kaller ”tiggere” på gaten. Jeg tenker at 1/3 av de som er psykisk syke ikke får eller har fått den hjelpen de trenger. Jeg tenker at disse menneskene kunne hatt et liv, et arbeid og familie. Jeg tenker at sånn kan vi ikke ha det.

God politikk for psykisk helsevern er også god politikk i forhold til rusmiddelmisbruk. For å hjelpe mennesker som er avhengig av rusmidler er det helt nødvendig med et differensiert tilbud. Og også her må vi satse på det som er best, det som virker. De som er syke i hodet, trenger det, akkurat som de som er syke i andre deler av kroppen.

Hjernen er vidunderlig og kompleks. Der tenker du, føler du, rasjonaliserer du. Og der kan du bli syk. Det er nesten umulig å forklare hvordan det er.Når du blir syk et annet sted, bruker du hjernen til å forstå, søke hjelp, ta valg. Men når du blir syk i hjernen er det du skal benytte i en slik situasjon, sykt. Du er hjelpeløs. Dersom en skal forstå psykisk sykdom, så må en også forstå hvordan hjernen fungerer. Det må forskes på utfordringene for hjernen. Hjernen er en del av kroppen. Den kan behandles.

I kampen om budsjettkroner er det viktig å tenke på at det ikke er alltid de som sliter med de tyngste tankene, som roper høyest om midler. Tabuene rundt psykisk syke gjør et alvorlig samfunnsproblem ennå mer alvorlig. For mange får ikke den hjelp de skal ha, og for mange lever et liv i skam. Nå har Oslo Arbeiderparti åpnet døra for å gi litt lys til dem, til oss. Et håp om en bedre hverdag. Det er noe å være stolte av. Og det betyr mye for veldig mange mennesker.

Karin Yrvin

Se for øvrig kronikk på arbeiderpartiet.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

  • Bruker- og pårørendekunnskap som profesjondesember 20, 2016 Bruker- og pårørendekunnskap som profesjon Debatten om hvor vidt det er ønskelig å profesjonalisere bruker/pårørendekunnskap har vært fremme i flere sammenhenger i det siste. Som kompetansesenter for denne kunnskapen gjennom ti år, […]
  • Taushetsplikt er sjelden et hindermai 2, 2017 Taushetsplikt er sjelden et hinder Taushetsplikten er vanligvis ikke til hinder for å involvere pårørende i behandling og oppfølging, mener Alice Kjellevold som er professor i helserett ved Universitet i Stavanger. Hun har […]
  • Lav terskel, høy verdinovember 29, 2012 Lav terskel, høy verdi Å be om hjelp når du sliter er for mange svært vanskelig. Det kan være skam knyttet til det å besøke psykolog. Tenk hva de kan finne ut? Derfor har lav terskel høy verdi.
  • Den smittsomme engstelsennovember 9, 2012 Den smittsomme engstelsen Sykeliggjør vi normalresponser? Er det i såfall tillært? Og hvilken rolle spiller negative forventninger?
  • Ulven i brukermedvirkningaugust 7, 2014 Ulven i brukermedvirkning Som nyutdannet sosionom fra Høgskolen i Lillehammer i 2007 var brukermedvirkning det temaet jeg kjente jeg brant ekstra for. For meg var brukermedvirkning noe som alle sosialarbeidere […]

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Oppmerksomt nærvær (mindfulness)
    Katinka Thorne Salvesen er psykologspesialist og jobber ved Modum Bads Traumepoliklinikk i Oslo. Sammen med Malin Wästlund, Notodden sykehus har hun skrevet boken Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Boken tilbyr en gradvis trening i å oppøve evnen til å være til stede med det som er i øyeblikket og til å bli en bedre venn med seg selv.
  • Undersøkelse om høstens valgdeltagelse
    Som en oppfølger til heftet om valgdeltakelse, har senteret sendt ut en større spørreundersøkelse om valget i høst. Undersøkelsen ble sendt ut til ledere ved alle DPS, til alle dagsentre og boliger i både offentlig og privat regi. Arnhild Lauveng vil systematisere og behandle de mange svarene i den kommende fremtid.
  • Medisinfrie tilbud: Musikkterapi
    Med utgangspunkt i sin egen praksis som musikkterapeut ved en lukket psykiatrisk avdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, har Hans Petter Solli intervjuet pasienter diagnostisert med psykose om deres erfaringer med musikkterapi. Studiet resulterte i viktige positive funn når det gjelder bruk av musikk i terapi.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter