Hvor viktig er tilhørighet på arbeidsplassen?

For mange mennesker som sliter psykisk er arbeid avgjørende. Vi vet imidlertid lite om hva som fremmer tilhørighet i en arbeidssammenheng, og hvordan tilhørighet i jobbsammenheng kan fremmes. Et prosjekt finansiert av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering ønsker å finne svaret på dette.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

VIL VITE MER OM TILHØRIGHET: Olav Tangvald-Pedersen, Siv Helen Rydheim og Juni Raak Høiseth (FOTO: BIRGITTE FINNE HØIFØDT)

-En målgruppe i dette arbeidet er mennesker som sliter med psykiske helseproblemer, sier Olav Tangvald-Pedersen som er prosjektansvarlig

Prosjektet er en doktorgradsstudie ved Høgskolen i Telemark, og del av et forskningsprogram opptatt av å kartlegge og få kunnskap om hva mennesker opplever som god psykisk helse.

Arbeid og tilhørighet

-For denne gruppen vet vi så langt at viktige aspekter ved det å oppleve god psykisk helse innebærer en følelse av det å høre til, samt det å ha et arbeid å kunne gå til. Vi vet imidlertid ikke nok om hva som kjennetegner det å høre til i sammenheng med arbeid, rent konkret. Vi vet heller ikke hvordan vi kan bidra til å utvikle arbeidsplasser som legger vekt på å fremme en opplevelse av tilhørighet. Dette ønsker vi å vite mer om, sier han.

Prosjektets hensikt er derfor å finne frem til hva det konkret innebærer å høre til i en arbeidslivsammenheng, samt prøve ut konkrete tiltak som kan være med å fremme tilhørighet til arbeidsplassen.

Ønsker du å delta i prosjektet?

-Til dette trenger vi din hjelp, og dersom du mottar eller har mottatt et tjenestetilbud fra det psykiske hjelpeapparatet vil vi bli svært takknemlig dersom du ønsker å bidra, oppfordrer Tangvald-Pedersen.

Ønsker du å delta i prosjektet kan du gjøre det via dette dokumentet. Husk å lese infoskrivet før du deltar.

Medforskere med egenerfaring

Prosjektet har knyttet til seg mennesker som har erfaring med psykisk lidelse, som medforskere.

– Som medforskere med egenerfaring med psykiske helseutfordringer og bruk av tjenester knyttet til dette, bidrar vi inn i den samarbeidsbaserte forskningen. Med vår erfaringskunnskap skal vi på selvstendig grunnlag gjøre analyse, tolkning og formidling av resultater, sier Siv Rydheim. Til dette arbeidet bidrar også medforsker Juni Raak Høiseth.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter