Hvor viktig er tilhørighet på arbeidsplassen?

For mange mennesker som sliter psykisk er arbeid avgjørende. Vi vet imidlertid lite om hva som fremmer tilhørighet i en arbeidssammenheng, og hvordan tilhørighet i jobbsammenheng kan fremmes. Et prosjekt finansiert av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering ønsker å finne svaret på dette.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

VIL VITE MER OM TILHØRIGHET: Olav Tangvald-Pedersen, Siv Helen Rydheim og Juni Raak Høiseth (FOTO: BIRGITTE FINNE HØIFØDT)

-En målgruppe i dette arbeidet er mennesker som sliter med psykiske helseproblemer, sier Olav Tangvald-Pedersen som er prosjektansvarlig

Prosjektet er en doktorgradsstudie ved Høgskolen i Telemark, og del av et forskningsprogram opptatt av å kartlegge og få kunnskap om hva mennesker opplever som god psykisk helse.

Arbeid og tilhørighet

-For denne gruppen vet vi så langt at viktige aspekter ved det å oppleve god psykisk helse innebærer en følelse av det å høre til, samt det å ha et arbeid å kunne gå til. Vi vet imidlertid ikke nok om hva som kjennetegner det å høre til i sammenheng med arbeid, rent konkret. Vi vet heller ikke hvordan vi kan bidra til å utvikle arbeidsplasser som legger vekt på å fremme en opplevelse av tilhørighet. Dette ønsker vi å vite mer om, sier han.

Prosjektets hensikt er derfor å finne frem til hva det konkret innebærer å høre til i en arbeidslivsammenheng, samt prøve ut konkrete tiltak som kan være med å fremme tilhørighet til arbeidsplassen.

Ønsker du å delta i prosjektet?

-Til dette trenger vi din hjelp, og dersom du mottar eller har mottatt et tjenestetilbud fra det psykiske hjelpeapparatet vil vi bli svært takknemlig dersom du ønsker å bidra, oppfordrer Tangvald-Pedersen.

Ønsker du å delta i prosjektet kan du gjøre det via dette dokumentet. Husk å lese infoskrivet før du deltar.

Medforskere med egenerfaring

Prosjektet har knyttet til seg mennesker som har erfaring med psykisk lidelse, som medforskere.

– Som medforskere med egenerfaring med psykiske helseutfordringer og bruk av tjenester knyttet til dette, bidrar vi inn i den samarbeidsbaserte forskningen. Med vår erfaringskunnskap skal vi på selvstendig grunnlag gjøre analyse, tolkning og formidling av resultater, sier Siv Rydheim. Til dette arbeidet bidrar også medforsker Juni Raak Høiseth.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Langtidseffekter av psykoterapi
    Økt forståelse for hva som bidrar til langtidseffekter etter psykoterapi kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid. Funnene i psykolog Vidar Blokhus Ekrolls doktorgrad utfordrer terapimodeller som opererer med et snevert syn på hva som er viktig i terapi.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning på Kilden
    Leder Elin Løberg Pedersen og deltaker Bjørn Evensen sitter sammen med flere andre deltakere i Kilden denne nydelige vinterdagen i Notodden. -Kilden er et sted for personlig vekst gjennom kreative uttrykksformer, sier Elin og understreker at dette tilbudet er for alle uansett bakgrunn eller livsutfordringer. Her kommer unge og gamle for å delta i ulike verksteder alt fra filosofikafe, turgruppe og mindfulnessgruppe, til tankeverksted og kreativt verksted.
  • Forskeren forklarer: Frykten for barnevernet
    Frykten for barnevernet blant etniske minoriteter er mulig å forstå, sier Marte Knag Fylkesnes. Hun disputerte fredag 4. mai for Ph.d-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Tittel på avhandlingen er «Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med etnisk minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten».

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter