- Ikke gjør barna en bjørnetjeneste
SNAKK OM FØLELSER: - Ikke vær redd for å snakke om følelser og hvordan det kjennes å være redd. Prøv å normaliser det i stedet for å bare trøste og ufarliggjøre, mener Krister Fjermestad, psykologspesialist ved Universitetet i Bergen som idag deltak på en konferanse i Stavanger om blant annet angst hos barn og unge.
(Foto: Hakisan, iStockphoto)
Mellom 10-20 prosent av alle barn og unge opplever angstlidelser. – Foreldre som vil ufarliggjøre frykten, gjør barna en bjørnetjeneste, mener Krister Fjermestad, psykologspesialist ved Universitetet i Bergen.
Hva kjennetegner angst hos barn? Hvordan skille normal engstelse fra sykelig angst og hvordan oppdage og håndtere denne angsten? Det er spørsmål Fjermestad vil svare på på Nettverkskonferansen ”Mot til å se – evne til å handle” i Stavanger i dag. Han mener frykt og normal engstelse er nyttig, og at det først blir et problem når engstelsen vedvarer eller vokser.
Vondt i magen
- Hvis frykten ikke går over ettersom barnet blir eldre eller at intensiteten vedvarer og sprer seg til andre situasjoner, da er det på tide å snakke med barnet om hva frykten handler om. Det er ikke alltid man kan se på barn at det er engstelig, og det kan være utfordrende for foreldre og helsepersonell å vite hva de skal se etter. Noen kjennetegn kan være perfeksjonene og at alt skal være riktig eller problemfokusering. Et annet tegn kan være at barnet er veldig opptatt av mulige farer og ting som ikke ser trygt ut. Men det kan også være motsatt. Da handler det mer om tilbaketrekning, det å ikke ville legge seg alene, gå i bursdagsselskap og sjenerthet eller fysiske plager som vondt i magen eller hodet, sier Fjermestad som foreslår flere ting voksne kan gjøre.
Ufarliggjøre ”monstre”
- Ikke vær redd for å snakke om følelser og hvordan det kjennes å være redd. Prøv å normaliser det i stedet for å bare trøste og ufarliggjøre. Det er godt ment, men prøv i stedet å utforsk følelsene sammen med barnet. Samtidig bør foreldre forutse hva barnet kan bli engstelig for og se blant annet på leggerutinene, mener Fjermestad og tipser om at barnet ikke bør se skumle ting på TV før leggetid, få lov til å ha på avslapningsmusikk og lyset på på soverommet i tillegg til gode, avslappende samtaler.
- En ide kan være å ufarliggjøre ”monstre” ved at barnet får tegne det. Det hjelper ingen at det blir lagt lokk på angsten. I stedet kan voksne utfordre barna til å gjøre nye ting, gjerne med en belønning i etterkant.
- Hvorfor er det lurt å belønne?
- Det kan være positivt i en periode for å snu mønsteret. Men klarer man ikke å oppnå en endring alene, kan fastlegen, helsesøster, BUP og PPT være veien å gå.
Kan forsterke seg
- Hvor utbredt er angst hos barn?
- Tallene varierer. Men i løpet av barne- og ungdomsår vil 10-20 prosent fylle kriteriene for angstlidelser. Hvis man først får angst, er muligheten stor for at det kan forsterke seg. Vi vet at mange voksne forteller at angsten kom da de var barn og at det senere har utviklet seg til depresjon som voksen.
Overganger
- Hvor tidlig kan man oppdage angst hos barn?
- Det er et stort tema hvor tidlig man skal behandle barn, men det finnes førskoleprogram med god effekt. Likevel tror jeg det er lettere å oppdage og behandle når barnet vokser til og lettere kan uttrykke seg. Det er ofte i overgangssituasjoner vi kan oppleve angst hos barn som blant annet det å begynne på skolen eller ungdomsskolen, sier Krister Fjermestad.
Publisert: 9:54 - 21. januar 2011
Sist oppdatert: 10:07 - 21. januar 2011
Relaterte saker
Relaterte filer
- Min bok. Når mamma, pappa eller et søsken er syk. (2010)
- Min engel
- Historien om et barnevernsbarn
- Min bok. Når mamma, pappa eller et søsken er syk. (2010)
- Depresjon – det beste som har hendt meg
- Min bok. Når mamma, pappa eller et søsken er syk. (2010)
- Mona M Aune: Min vei
- Depresjon – det beste som har hendt meg
E-post - post@erfaringskompetanse.no
Det kan siteres fra denne siden under forutsetning av at det henvises tydelig til kilden Erfaringskompetanse.no. Erfaringskompetanse.no legger redaktørplakaten til grunn for sin virksomhet.
Ansvarlig redaktør: Hilde Hem








