Berge som er psykolog ved Distriktspsykiatrisk senter Vinderen i Oslo, mener det ikke skal mange tiltak før folk kommer seg tilbake i jobb. Det vil også lønne seg samfunnsøkonomisk. Men da må det bli tatt noen sentrale grep.

Stort gap

- Så mange som tre av fire personer med depresjon får ikke riktig behandling. Det er et stort gap mellom behov for behandling og hvilke ressurser som er tilgjengelig. I Folkehelseinstituttets rapport ”Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv”, går det frem at depresjon og angst er en vesentlig årsak til sykefraværet, at god behandling finnes og at utfordringen er å få den fordelt i befolkningen. Rapporten beskriver studier som viser at tiltak på dette området vil lønne seg – problemet er bare at tilbudet, spesielt psykologisk behandling, ikke kommer ut til folk. Vi trenger utvilsomt en nasjonal satsing for å nå ut til flere, sier Berge til Erfaringskompetanse.no. Han viser til behandling i England som en betydelig del av befolkningen som lider av angst og depresjon, får tilbud om. Der har myndighetene valgt å satse stort på lavterskeltilbud. 

Styrke mulighetene

- Tilbudet er først og fremst basert på kognitiv terapi og rådgivning. Men samtidig er en viktig del av de britiske sentrenes tilbud veiledet selvhjelp og utadrettet virksomhet rettet mot å styrke brukernes muligheter for mestring i eget liv. Hjelpen bidrar til å redusere stigma og stimulerer til kontakt med ressurser i lokalmiljøet. Disse tingene kan vi også gjøre i Norge.

Lovende Kveldspoliklinikk

- Hva konkret må til?

- Vi har fått til noe, men må gjøre mye mer. Erfaringer fra tiltak som ”Sentre for jobbmestring” og ”Kveldspoliklinikken raskere tilbake”, inspirert av de engelske sentrene, er lovende. NAV har etablert seks sentre for jobbmestring i henholdsvis Oslo, Akershus, Østfold, Bergen, Sør-Trøndelag og Troms. Disse sentrene som jobber mye med kognitiv terapi, skal nå evalueres. På Kveldspoliklinikken ser vi ofte at ressurssterke mennesker kommer, mennesker som trenger rådgiving og som blant annet får tilbud om kurs i det å mestre angst og depresjon. Det er viktig å gi folk kunnskap om hva angst og depresjon er og gi råd om hva som hjelper. På den måten kan man være sin egen terapeut , sier Berge som vil satse på ytterligere områder.

Kontakt med andre

Psykologen vil også styrke fastlegenes og psykiske helsearbeideres kompetanse på evidensbasert psykologisk rådgivning for angst og depresjon og styrke psykologtilbudet i kommunen. Han vil bygge ut lett tilgjengelige kurstilbud for mestring av depresjon og angst og mener det er behov for ulike programmer for veiledet selvhjelp, bygd på prinsipper med god forskningsmessig dokumentasjon.

- Vi vet at sykemelding ofte ikke er bra i forbindelse med angst og depresjon. Det er ikke bra å isolere seg. Man må ha kontakt med andre, være i aktivitet og få hjelp fra fagfolk. Hjelpen må komme så tidlig som mulig.

Skikkelig løft

- Du etterlyser en nasjonal satsing. Hvorfor har den etter din mening, uteblitt?

- Jeg tror man tidligere ikke har vært tilstrekkelig klar over konsekvensene. En ting er det menneskelige aspekt, men myndighetene har ikke visst hvor kostbart dette egentlig er for samfunnet. De siste års dokumentasjon av det høye sykefraværet forbundet med psykiske vansker har nok vært en tankevekker for mange. Dessuten har vi fått mye større åpenhet rundt angst og depresjon, og jeg tror virkelig det er rett tid at det blir tatt et skikkelig løft på dette feltet i Norge, sier Torkil Berge.