Krever medisinfri behandling

– Medisinfrie enheter i alle landets helseforetak. Medisinfrie døgnbaserte behandlingsenheter må være et reelt og etablert valg for mennesker i krise, krever WSO-leder Mette Ellingsdalen. Men umiddelbar støtte får hun ikke.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

IKKE HELT ENIG: Mette Ellingsdalen, leder av We Shall Overcome(WSO) og Ole Steen, avdelingsleder for akuttpsykiatri ved Ullevål sykehus diskuterer fordeler og ulemper ved medisinfri behandling. (Foto: Thomas Øverbø/Erfaringskompetanse.no)

Rådslaget om medisinfritt behandlingstilbud, hvem det er aktuelt for og hva som er forsvarlig behandling, ble diskutert da brukere, fagfolk, pårørende og byråkrater møttes nylig. Initiativtakerne Helsedirektoratet og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse hadde samlet nærmere 70 deltakere på Gardermoen der Ellingsdalen redegjorde for fellesaksjonens krav.Sammen med WSO står Mental Helse, Hvite Ørn, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse og Aurora. Aksjonen peker på medikamentfrie tilbud som tvangsreduserende tiltak og mener det finnes alternativer som virker.

Jobbe medisinfritt
Ta utgangspunkt i det som gjør klientene friske. Helseforetakene må ta i bruk alternativene som finnes. En behandling som pasienten selv ønsker, kan føre til høyere bedringsprosent. Dette vil igjen bety god samfunnsøkonomi da flere blir uavhengig av flere innleggelser, trygd og i stedet kan komme i arbeid eller annen meningsfull aktivitet. Gi mennesker et tilbud de kan si ja til, så blir tvang uaktuelt. Det er mange som nærer en dyp, begrunnet frykt for å oppsøke hjelp i kriser på grunn av risikoen for tvangsmedisinering. Det å jobbe medisinfritt er en annen måte å jobbe på. Det er mulig å gjennomføre det, sa Ellingsdalen til forsamlingen. Ikke alle var like entusiastiske.
 

Må tvangsmedisinere
– Vi prøver å være lydhøre, men slik det er i dag må vi blant annet tvangsmedisinere folk. Ideen om egne enheter uten medisiner er jeg ikke enig i. Jeg håper ikke vi får slike institusjoner, men jeg ønsker større respekt for frivilligheten i de eksisterende avdelingene, velkommen, understreker Ole Steen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.
  • Om brukermedvirkning: Fossumkollektivet
    Fossumkollektivet driver langtids døgnbehandling av ungdom med rusproblemer og har over år jobbet målrettet med å involvere de pårørende i behandlingen og støtte dem. Mor Vigdis Løbach tror pårørendeinvolvering kan være med på å hindre tilbakefall hos ungdommen. En mulig konsekvens av manglende pårørendeinvolvering kan innebære at pårørende, med alle gode intensjoner, motvirker behandling. Leder av familiearbeidet ved kollektivet, Tor-Magne Bakke, har gode erfaringer med å invitere pårørende med i behandlingsprosessene.
  • Vil ha større grad av likeverdighet
    Jeg tror at andre perspektiver enn den rent medisinske forståelsen kan være mer tjenlige både for pasientene og for tjenestesystemet, sa Trond Aarre da vi besøkte ham i Nordfjordeid nylig. -Jeg tror det er mye større likhet mellom behandlerne og de som skal behandles enn det vi ofte har gått ut fra. Se videoklipp her.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter