Kritiske til pakkeforløp-utkastene

Helsedirektoratet arrangerte forrige uke rådslag om pakkeforløp for psykisk helse. Bruker- og interesseorganisasjoner, kompetansesentre og ulike fagmiljøer var invitert til å gi tilbakemeldinger på de foreløpige utkastene som foreligger til pakkeforløp.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

KRITISKE: Seniorrådgiver Eskil Skjeldal og daglig leder Hilde Hem mener at korte beskrivelser av brukerens problemer og hjelpebehov fremkommet i dialog, bør være et viktigere endepunkt på en utredning enn diagnoser. (FOTO: Thomas Øverbø)

Erfaringskompetanse deltok i rådslaget, og var blant flere som stilte seg kritiske til standardiseringen og vektleggingen av diagnose i utkastene. Seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, Eskil Skjeldal, utdyper senterets innvendinger:

-Hva er det du og dere ved senteret stiller dere kritiske til?

-Det overdrevne fokuset på at utredningen må munne ut i en diagnose. Korte beskrivelser av brukerens problemer og hjelpebehov fremkommet i dialog, bør være et viktigere endepunkt på en utredning enn diagnoser. Og hvorfor skal behandlerens skjønn og evne til å møte det andre mennesket passiviseres og struktureres inn mot en diagnose? Jeg tror det er tid for å slutte med å betrakte psykiske fenomener og følelsesmessig nød som symptomer på diagnostiserbare «sykdommer». Selv om dette bare var et utkast, er det tydelig at utredningsforslaget er i utakt med forskningsbasert diagnosekritikk og kunnskap fra brukere og pårørende. Motstanden mot utkastet til utredning var stor, det var ikke bare vårt senter som var kritisk.

 

Overdrevent diagnosefokus

-Skal vi slutte med diagnoser?

-Nei. Det kan være ulike grunner til at en pasient tar kontakt med psykisk helsevern, og én av dem kan selvsagt være å få en diagnose og eventuelt medisiner. Diagnoser kan spille en nyttig rolle. Men når et menneske søker hjelp, er det ikke nødvendigvis fordi de trenger en psykiatrisk diagnose, symptomlette eller medisiner for å dempe lidelsen. Det kan være langt mer konkrete ting, som hjelp til å leve bedre med lidelsen i eget liv og i en familiekontekst, hjelp til å komme seg i jobb, få bedre kontroll på økonomi eller bosituasjon. Når utredningsutkastet fokuserer så ensidig på at målet med utredning er en diagnose, må vi påpeke at dette kravet kan kollidere med hvordan brukere og pårørende ønsker å bli møtt og de forventninger de har til å få hjelp i behandlingsapparatet.

 

Alternativ til en sykdomsmodell

-Hva er bakgrunnen for deres innvendinger?

-Kritikken mot et overdrevet fokus på diagnoser baserer seg på en tenkning om psykiske lidelser som er annerledes enn en biomedisinsk sykdomsmodell der psykiske fenomener defineres som «sykdom». En alternativ forståelsesmodell er nå såpass godt kjent og begrunnet at det spørs om den er så veldig «alternativ» lenger. En psyko-sosial modell er mer opptatt av brukerens eget behov for hjelp, den fokuserer på pasientens helhetlige ressurser, på pasientens nære kontekst og relasjoner og på levekår. En slik psyko-sosial modell bygger på forskning, god kjennskap til organiserte brukermiljøer og den bredere recovery-tenkningen. Vi håper at det neste utkastet til pakkeforløpets utredning kan ligge nærmere en slik modell.

 

Gode intensjoner kan få motsatt effekt i praksis

Daglig leder Hilde Hem har på vegne av senteret også sendt skriftlige innspill til Helsedirektoratet.

-Hvordan forventer du at Helsedirektoratet forholder seg til senterets tilbakemelding?
-Jeg forventer at Helsedirektoratet tar på alvor vårt tydelige varsku når det gjelder det vi i høringsutkastet opplever som et overdrevent diagnosefokus i pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser. For meg er det et stort misforhold mellom det jeg opplever som et genuint ønske fra helseminister og helsemyndigheter om å gi pasienter og pårørende nødvendig innflytelse, og det utkastet formidler når det gjelder blant annet en for stor vektlegging av diagnostisering og standardisering i utredningsfasen.  Da er det viktig for oss å si ifra, for å unngå at gode intensjoner får motsatt effekt i praksis.

 

Uønsket ensretting og standardisering

-Hvordan vil senteret selv jobbe videre med pakkeforløpsprosessen, og temaene som dere har vektlagt i tilbakemeldingen på pakkeforløpene?

-Vi har som mål å bidra til en mer etisk og demokratisk helsetjeneste, der den enkelte pasient og pårørende får større reell innflytelse. Derfor vil vi fortsette å spille inn til myndighetene, og blant annet vil vi følge med på de reviderte og kommende utkastene som vil komme til pakkeforløp, både for psykisk lidelse og rus. Vi vil fortsette å rette oppmerksomheten på hvordan sikre god og mer brukermedvirkning. Vi støtter de gode intensjonene i pakkeforløpene, som likere og mer forutsigbar tilgang til helsetjenester, men vi er redd for at gode intensjoner om pasientens helsetjeneste kan få motsatt konsekvens dersom rammene pakkeforløpene gir medfører uønsket ensretting og standardisering. Dette er særlig viktig å unngå for mennesker med sammensatte og langvarige rus og psykiske lidelser.

 

Helsedirektoratets informasjonsside om Pakkeforløp psykisk helse og rus finner du på denne lenken.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

  • Passar Kindermans resept for psykisk helsevern i Noreg?september 16, 2015 Passar Kindermans resept for psykisk helsevern i Noreg? - Dersom pakkeforløpa nøyer seg med å definere ventetider og skildre samhandlinga i helsetenesta, er alt vel. Men ein skal òg standardisere behandlinga ut frå diagnosar. Alt Kinderman […]
  • Kampen om diagnosenemars 16, 2016 Kampen om diagnosene Tidligere var depresjon en sjelden lidelse. I vår tid er det vanskelig å være trist på en måte som ikke kvalifiserer til denne diagnosen. Da er medikamentell behandling lett et nærliggende […]
  • Trender i våre historierdesember 21, 2015 Trender i våre historier Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har opp igjennom årenes løp samlet historier fra brukere og pårørende. Dette har bibliotekar og seniorrådgiver Eskil Skjeldal […]
  • Obligatorisk lesing for alle som skal inn i hjelpeyrkaoktober 5, 2015 Obligatorisk lesing for alle som skal inn i hjelpeyrka «Fagspråket og diagnosane skapar avstand til dei fenomena som ein prøver å formidle. Vi treng eit språk som skaper indre bileter og gjenkjenning», skriv Eva Svendsen, seniorrådgiver ved […]
  • Vil gjøre bipolarforeningen mer synligseptember 13, 2016 Vil gjøre bipolarforeningen mer synlig -Det viktigste nå er å lytte og lære av medlemmer og ressurspersoner i foreningen og samtidig fortsette å gi medlemmene den støtte og svar de trenger. Jeg vil jobbe for å gjøre oss mer […]

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Nye tall fra langvarig brukerundersøkelse i Helse Nord-Trøndelag
    En langvarig spørreundersøkelse blant brukere av psykisk helsevern og rus har gått de siste 2.5 årene ved Helse Nord-Trøndelag. Enten pasienten har vært til poliklinisk behandling eller hatt et opphold ved en institusjon, så har alle brukere hatt muligheten til å gi tilbakemelding om oppholdet.
  • Retten til å bli hørt
    Arbeider du på en institusjon, og er usikker på valgrettighetene til pasientene? Tror du at det ikke er lov å gi pasientene informasjon om valgdeltagelsen? Er du en pårørende som ikke vet hvordan din nærmeste kan få stemt? Eller er du en pasient som opplever at omgivelsene dine ikke tar valgrettighetene dine på alvor? Vi minner om vårt nye hefte, Angår det meg? I dette heftet er det kommende valget og valgdeltakelsen tema. Det er Arnhild Lauveng ved senteret som står for tekst og illustrasjoner. Vi gjengir her intervjuet med Arnhild i forbindelse med lanseringen før sommeren. I denne kampanjeperioden fram til valget 11. september setter vi ned prisen fra 75,- til 50,-.
  • Forskeren forklarer: Hvordan fungerer utvekslingen av kunnskap mellom forskning og klinikk?
    Ida Lillehagen jobber som forsker ved Universitetet i Oslo og har forsket på hvordan kunnskap utveksles og utvikles i samarbeid mellom forskere og klinikere som samarbeider om forskning.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter