Kunnskap og praksis i varme omgivelser

Hva gir respekt, bedre samarbeid og hvordan bruke hverandres kompetanse. Det er stikkord for den nasjonale konferansen i psykisk helsearbeid.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

KREATIV GRUPPE: Denne gjengen var ansvarlig for det kreative på Lesvos, Åse Renolen(f.v.), Marit E. Harr. Wigdis Sæther og Mette H. Ingeberg. (FOTO: EVA SVENDSEN)

Konferansen foregikk i august på Lesvos. Der deltok blant annet Erfaringskompetanses seniorrådgiver Eva Svendsen som mer enn gjerne deler med oss små og store begivenheter fra den ukeslange konferansen.

”Erfaringen inviterer frem teorien og teorien belyser erfaringen, slik at erfaringen kan forstås på en annen måte.” Tom Andersen 2005.

Forskning finnes
Fra den 25.august til 1.september var 24 representanter fra ti forskjellige høyskoler og universitet over hele landet samlet på Lesvos. Arrangementet går på omgang mellom institusjonene og denne gangen var det Høyskolen i Oslo/Akershus som hadde ansvaret. Mette Holme Ingeberg og Dag Willy Tallaksen ledet oss støtt gjennom hele konferansen. Den nasjonale konferansen for videreutdanninger og masterprogrammer i psykisk helsearbeid har vært arrangert i flere år. Det er andre gangen at Erfaringskompetanse.no er med på samlingen, med presentasjon av senteret. Konferansen startet med innledninger av Lisbet Borge og Bengt Karlsson som sammen med flere andre, utgjør en forskergruppe i dette nettverket. Temaet var viktige områder for kunnskapsutvikling. Resultatene fra en undersøkelse blant høyskolene og universitetene for å få en oversikt over hva det forskes på, ble presentert. I diskusjonen etterpå kom det blant annet frem at det finnes allerede mye forskning og at det er et behov for en metasyntese av alt som oppfattes som god hjelp for mennesker som sliter med livene sine. Vi trenger å finne mer ut av hva for eksempel vi mener med en god relasjon, hvordan gjøre respekt, hva betyr det å bli sett og så videre.

Samarbeid på tvers
Else Margrethe Eide og Marit E. Harr presenterte den historiske utviklingen av og den faglige tenkningen ved videreutdanningen i Bodø. Else Margrethe startet med å dele fra erfaringene sine etter over 40 år som behandler og lærer innen psykisk helsearbeid. Gjennom å måtte fortelle om hva sykepleie er overfor andre yrkesgrupper, forstod hun hva sykepleie egentlig var. Etter det har tverrfaglighet vært naturlig for henne. Tom Andersen var en viktig inspirasjonskilde. Spesielt de reflekterende prosesser og Kari Martinsen med sin humanistiske tilnærming til faget. Det er tegn som tyder på at videreutdanningene innen psykisk helsearbeid er truet og det utfordrer derfor til nye samarbeidsformer.

Kunnskapshull
NAPHA ved Arve Almvik innledet kort presentasjon av senteret www.napha.no. I dag er det 20 stillinger ved senteret. Deres oppdrag er å styrke kompetansen i fagfeltet og systematisere, formidle og sammenstille kunnskap innen psykisk helsearbeid.
 Erfaringskompetanse ved Eva Svendsen understreket behovet for samarbeid og pekte på de utviklingsområder senteret ser for seg i årene fremover.
 - Vi ønsker å tydeliggjøre brukerperspektivet gjennom å opprette et utvalg med folk fra ulike tradisjoner og etablere dialogarenaer med bruker og fagmiljø. Være med å utarbeide problemstillinger og gi eksempel på kunnskapshull sett i et brukerperspektiv ved å arrangere høringsmøter. I neste omgang kan det bli aktuelt å søke midler til forskningsprosjekt som følger opp problemstillingene. Et ønske fra oss er å få egne forskningsmidler slik at vi kan etablere ”såkornprosjekt”, eventuelt sammen med høyskoler og universitet. Vi vil være et samlingspunkt for og gi faglig påfyll til medforskerne. Det kom mange gode forslag til samarbeid mellom E.no og høyskole/universitet som vi vil se nærmere på.

Trøste og bære
Wigdis Sæther presenterte et fagutviklingsprosjekt som ble forskningsprosjekt. Midler fra helse og rehabilitering gjorde det mulig å prøve ut ny samarbeidsformer. Resultatet ble teaterforestillingen Trøste og Bære, en kabaret på gal scene. Et samarbeid mellom høyskolen i Sør-Trøndelag og distriktspsykiatrisk senter der pasienter, studenter og ansatte deltok i et medskapende prosjekt.

Økt trivsel
Et tverrfaglig fellesprosjekt ble presentert av Mette H. Ingeberg. Her ville man undersøke om bruk av visuell kunst kan øke kommunikasjonen i mental helsehjelp. Resultatet av å tilføre ulike kunstuttrykk inni en aldersgeriatrisk avdeling, førte til større velvære og økt trivsel for de ansatte. Kunsten inviterte inn til nye og meningsfylte dialoger med klientene. Det er publisert en forskningsartikkel fra dette arbeidet: ” The essential dialogue” ved Mette H.Ingeberg, Britt-Maj Wikstrøm og Arild Berg.

Bygge nettverk
Konferansen avsluttet med fokus på videreutdanningenes videre skjebne og forholdet mellom videreutdanning og master ved Karen Ekern og Dag Willy Tallaksen.

Intense og innholdsrike dager der det å bli kjent, bygge nettverk og la seg inspirere av hverandre har vært vel så viktig som foredragene. Etter dette blir det lettere å sende en mail, ta kontakt og bruke hverandres kompetanse.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter