Legemiddelassistert rehabilitering gir verdige liv

– Det er bra å se at rus og psykisk helse omtales sammen, særlig blant de vanskeligst stilte stoffavhengige hvor de aller fleste har en psykisk lidelse, sier Arild Knutsen i Human narkotikapolitikk.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Rusavhengighet er ingen sykdom, sier Arild Knutsen. (FOTO: Birgitte Finne Høifødt)

– På den annen side, rusavhengige blir nærmest sett på som en psykiatrisk diagnose i seg selv. Stoffavhengighet er fra før kriminelt, og er det blitt gjort om til en «politisk vedtatt sykdom», sier han.

Rusavhengighet ingen sykdom

Lederen for Human narkotikapolitikk mener det minner litt om forståelsen for homofili rundt den tiden det ble lovlig for menn å ha sex med menn.

– Da de ikke greide å se på homofili som naturlig likevel, så ble det til psykiatrisk diagnose i Norge helt fram til 1977. Mange tror rusavhengighet er en sykdom, på linje med andre kjente diagnoser. Jeg mener det ikke er det. Rusavhengighet er i utgangpunktet et talent. Avhengighet er et talent for overlevelse, hevder han.

Rus er først et problem når man er avhengig, ikke før. Knutsen mener det derfor er galt å kriminalisere bruk av narkotika – fordi – er du blitt avhengig av noe andre har gjort ulovlig, da har du et problem.

Han beskriver det som å bli desperat. Du må veldig fort ha det du trenger. Akkurat som med mat.

– Får jeg ikke mat spiser jeg hva som helst, selv om maten byr meg imot. Sånn er det også med rus: Desto lenger tid det tar før du får tak i det du er avhengig av, desto lenger ned går grensen for hva du kan gjøre mot andre eller deg selv. Det er som å bli kastet inn i en ond sirkel det nærmest er umulig å komme ut av, sier han.

Bedre liv med LAR-behandling

– Med innføringen av LAR – legemiddelassistert rehabilitering kom starten på mer verdige og gode liv for mennesker som var havnet i en slik situasjon.

– Man går på omtrent samme narkotiske stoffet som før, men du får det nå lovlig, foreskrevet av lege. Ca. 8000 mennesker får i dag LAR-behandling, opplyser han.

Hva tenker du er godt forebyggende arbeid for å unngå rusavhengighet?

– Til en viss grads kan det ikke forebygges. Man må ikke tro at hvis man setter i gang alle mulige tiltak så blir det bra. Rusproblemer vil vi alltid ha. Om det er med lovlige eller ulovlige stoffer, så blir folk rusavhengige.

Gode oppvekstsvilkår forebygger

– Det som virkelig forebygger er at man har gode oppvekstsvilkår, og føler seg som en del av fellesskapet.

– Når vi mangler denne stimulansen, som for eksempel ved omsorgssvikt, vil noen være sårbare for avhengighet og kompenserer med rus for det man har mistet eller manglet. God forebygging er derfor å sikre en trygghet i tidlige år, sier Arild Knutsen.

Hvordan opplever du hjelpen mennesker med samtidig rus og psykiske lidelser får?

– Jeg tenker at psykisk helsefeltet er for lite på banen, de burde vært mer oppsøkende blant vanskeligsstilte. Det burde vært flere sentere som tilbyr psykisk helsehjelp, også for aktive rusbrukere.

Bedre tilgang på psykiatriske legemidler

– Det har alltid sittet så langt inne å gi psykisk helsehjelp til aktive rusmisbrukere, folk med rusproblemer. Også når det gjelder medisinering. Mange må jo legges inn på sykehus først før man får medisiner. Det burde man kunne få på dagen mens de går ute. Dette for å lindre tilværelsen og gjør dem så friske som mulig, sier Arild Knutsen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter