Lese i julen? Bøker med et kritisk blikk til låns fra vårt bibliotek

Våren 2016 utga Peter Kinderman boken «A Prescription for Psychiatry» på norsk. Samtidig kom boken til James Davies «Cracked. Why Psychiatry is doing more harm than good». Begge disse bøkene setter et kritisk søkelys på grunnlagsforståelsen, organiseringen og medikaliseringen i psykisk helsevern. Bøkene kan lånes fra vårt bibliotek.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

En ny grunnlagsforståelse

Toppmøte 2015, arrangert av blant andre Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, oppsummerte med at vi trenger en ny grunnlagsforståelse av psykiske helseproblem og for hvilken hjelp vi tilbyr. Blant flere deltok Kinderman på dette Toppmøtet. Han presenterte der sin kritikk av dagens psykiske helsevern og tanker om hva som skal til for å bedre tjenestene til mennesker i psykososial nød

 

«Fra sykeliggjort til aktiv deltaker – i stedet for dagens psykiatri».

Peter Kinderman er professor i klinisk psykologi ved Universitet i Liverpool. Han hevder i sin bok at psykiske problemer først og fremst skyldes sosiale og psykologiske problemer, ikke en biokjemisk ubalanse i hjernen. Han mener at plasseringen av psykisk helsevern i medisinfagets verden der medikamenter ansees som svaret på psykiske vansker er galt. Fokus på lite nyttige diagnoser, medisiner og mangelen for forståelse av den sosiale konteksten fungerer dårlig mener han. Kinderman skisserer en ny modell for forståelse av psykiske helseproblemer og hvordan de best kan møtes. Der vektlegger han psykososiale faktorer og forebygging i et samfunns– og folkehelseperspektiv. Psykiske helsetjenester og tilbud som støtter opp om psykisk helse og velvære bør forvaltes og tilbys lokalt sammen med andre sosiale og kommunale tjenester mener han.

Den medisinske modellen må avvikles, skriver Kinderman. Det betyr ikke at han mener legene og medisinsk kompetanse skal avvises, men kun bidra med sin spesifikke kompetanse inn i et flerfaglig samarbeid under en psykososial modell, der man vektlegger å forstå, ikke diagnostisere. Diagnoser bør erstattes av konkrete individuelle problemlister som utgangspunkt for hva som må jobbes med.

Professor i sosialpsykologi ved Høgskulen i Volda, Tor-Johan Ekeland, har skrevet etterord i boken. Han oppsummerer kort utviklingen av kunnskapssynet i psykiatrien og mener Kinderman godt eksemplifiserer hvordan kunnskapssyn, styring og organisering av tjenester er tett innvevet i hverandre. Om ikke grunnleggende kunnskapssyn og forståelse utfordres blir politiske mål og visjoner lett nettopp bare det, skriver han. Opptrappingsplanen for psykisk helse skulle gi et perspektivskifte fra hovedvekt på lidelsen og sykdommen i seg selv, til fokus på mennesket med lidelse og deres livssituasjon. Levekår skulle bedres og pasienter skulle møtes som subjekt. Det skulle legges til rette for brukermedvirkning, integrering og medborgerskap. En slik omlegging krever imidlertid en grunnleggende endring av vårt kunnskapssyn med tanke på hvordan vi forstår psykisk lidelse, noe reformen ikke tok høyde for. Det er derfor fortsatt et misforhold mellom politiske ambisjoner og mål, og det dominerende kunnskapssyn og rådende styringsverktøy, skriver Ekeland.

 

«Sammenbrudd. Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn»

James Davies er blant annet praktiserende psykoterapeut og har en doktorgrad i sosial og medisinsk antropologi fra Universitet i Oxford. I sin bok stiller han spørsmål om hvorfor psykiatri har blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten, og hvorfor det skrives ut psykiatriske medikamenter i større mengder enn noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Videre undrer han seg over hvorfor psykiatrien stadig utvider antallet definerte psykiske lidelser uten å bygge på solid vitenskap, og hvorfor psykiatrien sykeliggjør og medisinerer stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske?

Davies tar oss med på en intervjurunde med dominerende psykiatere i USA, blant andre flere som har deltatt i utarbeidelsen av diagnosesystemet DSM. Han viser gjennom disse samtalene hvordan den diagnostiske manualen for psykiske lidelser ble laget, og oppsummerer med at de forskjellige kategoriene psykiske lidelser er psykiatriske konstruksjoner. Ikke biologiske fenomener/ sykdommer som har blitt avdekket, slik diagnosesystemet kan gi den allmenne befolkning inntrykk av. Ettersom kategoriene er blitt stadig flere i DSM og ICD har psykiatrien begynt å klassifisere flere og flere av våre naturlige menneskelige handlingsmønstre, følelser og smertefulle opplevelser som psykiatriske lidelser som trenger behandling. Slik utvider psykiatrien sitt virkeområde og har skapt et stort marked for psykiatrisk behandling, der farmasøytisk behandling, som foreskrivning av antipsykotika og antidepressiva, er den foretrukne behandling. Men fler og fler blir klar over, skriver Davies, at disse medisinene ikke fungerer som man tror. Slike legemidler helbreder ikke en underliggende sykdomstilstand, men kan lindre og endre vår sinnstilstand i en periode – ha en legemiddeleffekt. De fleste tilstander oppført i DSM har ingen klare sykdommer som disse medikamentene kan rettes direkte mot og fjerne. Disse fakta mener Davies er ukjent for folk flest, til dels fordi legemiddelindustrien feilinformerer oss. Han viser til at industrien holder tilbake negative data og funn, og har en massiv markedsføring. Videre problematiserer han at mange ledende personer og institusjoner innen psykiatrien i USA har tette bånd til legemiddelindustrien og er avhengig av midler fra denne for sin virksomhet.

Hør Davis presenterer boken sin på Litteraturhuset

Magnus Hald, psykiater og klinikksjef for Psykisk helse- og rusklinikken ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, har skrevet forord til den norske utgaven av Davies bok. Hald skriver at boken er et viktig bidrag til den psykiatri kritiske debatten som pågår, og et betimelig korrektiv som kan bidra til faglig fornyelse og utvikling av fagfeltet. Boken anbefales til både fagfolk, helsepolitikere og brukere av psykiske helsetjenester.

Begge bøkene trekker frem brukeres makt og kraft til å endre systemene. Også mange fagfolk støtter opp om en endring av grunnlagsforståelsen, men opposisjonen er foreløpig uorganisert og tilfeldig skriver Ekeland i sitt etterord i Kindermans bok.

Merk: Både Kinderman og Davies understreker at om du tenker på å seponere psykofarmaka; ikke gjør det brått og ikke uten samarbeid med din behandlende lege.

 

Ønsker du å låne bøker fra biblioteket vårt, send mail til: biblioteket@erfaringskompetanse.no

PS! Vi gjør oppmerksom på at noe forsinkelser på utsendelser kan forekommet mht. julefri.

Les også:

http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/passar-kindermans-resept-for-psykisk-helsevern-i-noreg/

http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/gjennombruddet-kommer-med-brukermakten/

http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/en-syk-psykiatri/

http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/kampen-om-diagnosene/

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter