Levd liv-antologien: Diagnoser som kunnskap

De fleste mennesker vil tenke slik: er man syk, er rett diagnose helt avgjørende for å få riktig og god behandling. Feil diagnose kan sågar gi katastrofale konsekvenser. I deler av medisinen kan dette være tilfellet, diagnoser er viktig kunnskap som skal kunne utløse riktig (be)handling. Er det slik i psykiatrien, spør Tor-Johan Ekeland i denne artikkelen.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

SAMARBEID: Fremtidens diagnostiseringspraksis bør i større grad basere seg på et samarbeid med brukerne – om hvordan problem(ene) skal forstås, og om strategier som kan gjøre livet bedre, mener professor Tor-Johan Ekeland.

Selv om ledende fagfolk i psykiatrien har hatt som mål å utvikle diagnoser etter samme mal for kunnskap som i medisinen for øvrig, har resultatet vært temmelig mislykket – vitenskapelig sett. Til denne situasjonen er reaksjonene ulike, også innen psykiatrien selv. Det ledende diagnosesystemet i psykiatrien, DSM, skapt av den amerikanske psykiaterforeningen (APA), kom i 2013 med sin femte utgave (DSM5). I den forbindelse har den interne debatten vært heftig.

 

En fløy innen systemet mener man bør intensivere arbeidet med å gjøre diagnosene mer presise ved å styrke deres biomedisinske kunnskapsgrunnlag (Insel, 2013; Taylor, 2013). Etter min oppfatning vil denne strategien mislykkes fordi psykiatrien studerer følelser, tanker og atferd. Dette er fenomener som bare er meningsfulle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Hva som er «normale» tanker, følelser og atferd kan aldri avgjøres i forhold til en naturgitt norm – slike normer er alltid sosialt definerte innen et kulturelt felt. Tanken på at en i fremtiden vil kunne utvikle biomarkører for å gi sikrere diagnoser, er høyst problematisk – fordi vi da kan komme til å overse at førstedefinisjonen likevel alltid vil være sosial. Påstanden som skal underbygges i dette kapittelet er at diagnoser i psykiatrien (slik de i dag er kjent innen DSM- og ICD-systemene) derfor aldri kan utvikles til å gi et særlig presist grunnlag for hva som vil være virksom behandling. Den store vekten som likevel legges på diagnosebruk skyldes flere andre funksjoner ved diagnosene enn den rent kliniske. En for ensidig opptatthet av disse diagnosene kan dessuten ha den negative effekten at behandlingsmiljøene blir ensidig opptatt av symptomer på bekostning av å ta pasientens livssituasjon og erfaring på alvor. Fremtidens diagnostiseringspraksis bør i større grad basere seg på et samarbeid med brukerne – om hvordan problem(ene) skal forstås, og om strategier som kan gjøre livet bedre.

 

Tor-Johan Ekeland (f. 1949) er professor (dr. philos.) i sosialpsykologi ved Høgskolen i Volda og Molde. Han har tidligere arbeidet ved Universitetet i Bergen og Nordiska Høgskole for Folkehelsevetenskap. Han har også klinisk erfaring. Han har bidratt med forsking innen recovery-perspektivet, profesjonsutøvelse og kunnskapsteoretiske spørsmål med relevans for psykisk helsevern.

Ønsker du å lese hele artikkelen som står i Erfaringskompetanses jubileumsbok, «Levd liv», kan denne bestilles via vår nettbutikk.

 

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter