«Levd liv-antologien: Jakten på den skjulte læreplanen

Hvorfor synliggjøring av brukerkunnskap er nødvendig. Det skriver Christine Rosenqvist om i jubileumsboka «Levd liv. Her er et utdrag.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

galskap, som brudd på samfunnets normer, skriver Christine Rosenqvist i Erfaringskompetanses jubileumsbok «Levd liv».

Rett og galt 

Når jeg bruker ordet «galskap» som en samlebetegnelse for alle psykiske sykdommer vi kjenner til, er det fordi dette ordet har historiske røtter som gjør det mulig å kjenne igjen galskapens plass i samfunnet, også i tidligere tider. Folk har alltid hatt tanker om de gale, på en eller annen måte, mer eller mindre humant, men ofte omsorg og alltid tanker. Å tenke på noen som mindreverdige, er også å tenke om ham, eller henne. Den hjelpetrengende finnes i din bevissthet, på godt og vondt. Å tenke seg en gal person uten et samfunn som omgir ham, eller henne, gir ingen mening for meg. Man er alltid gal i forhold til noe som er det rette. Man kan ikke være gal i et vakuum. Galskap opptrer alltid i et samfunn, og i en kulturell og sosial sammenheng. Galskap er ikke galskap før den blir sett som galskap, som brudd på samfunnets normer. Jeg ønsker å unngå en situasjon hvor målgruppen usynliggjøres av verdinøytrale «diagnoser», og tildekkes av skjønnmalende nytale. Skulle noen ta seg nær av dette, beklager jeg.

 

Starten
Jeg husker fremdeles noe av den fredagen i slutten av februar, tror jeg det var, for omtrent ti år siden, da jeg satt på venterommet på den lokale dps’n, med et strikketøy og en bok i fanget (Krig og Fred). Det var to tanker i mitt hode: «Nå håper jeg de vet hva de gjør, der inne. For jeg vet ikke hva som skjer med meg» og «De kan vel ikke skade meg, kan de vel?» Da Else Kant i Amalie Skrams «sinnssykeromaner» skulle dra fra Professor Hieronimus i København til St Jørgens hospital, på ubestemt tid, ble hun fulgt av vennlig gammel kone. På spørsmål om det ikke var slitsomt å følge folk til St. Jørgen, svarer denne: «Nei, Herregud, det er jo personer (de sinnssyke) som man ikke sådan bryr seg med. Og så er de så skrekkelig simple». Dette blir sagt rett oppi ansiktet på Else Kant, som er på vei til det samme hospitalet som voktersken har reist så mange ganger før, med de «skrekkelig simple».

 

Antologien «Levd liv» blir lansert på Litteraturhuset i Oslo 27. oktober, men kan bestilles fra vår nettbutikk allerede nå. Boka vil bli sendt ut fortløpende etter lanseringsdatoen. Hele artikkelen kan leses når boka er lansert.

 

Christine Rosenqvist(f. 1946), cand.polit., pensjonert voksenpedagog/ spesialpedagog, bidragsyter til blant annet Mening og Mestring ved psykoselidelser, (Universitetsforlaget 2016), styremedlem seprep, og medlem av redaksjonskomiteen Dialog, skriver jevnlig for Dialog.

Erfaringskompetanse med bok og jubileum.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter