Levd liv-antologien: Tvang

En spesiell side ved de psykiske helsetjenestene er muligheten for å bruke tvang. Tvang er et av de mest inngripende tiltak som finnes i et samfunn og har derfor vært ledsaget av mye politisk, faglig og etisk debatt.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

TVANGSFORSKNING: AFI-forsker Reidun Norvoll har skrevet om tvang i Erfaringskompetanses jubileumsbok. Her er et utdrag fra hennes artikkel.

Bruk av tvang er ofte knyttet til alvorlige situasjoner med mange vanskelige utfordringer og etiske dilemma. Samtidig fører den langvarige og utbredte bruken av tvang i psykisk helsevern til at tvangsbruken lett tas som en nødvendighet eller tar form som ureflekterte rutinemessige praksiser. Det kreves da mye innsats for å finne alternative frivillige og mer samarbeidsorienterte måter å løse problemer på.

 

I de senere ti-årene har det vært økende forskning på tvang, både internasjonalt og nasjonalt (Hatling, 2013). I dette kapitlet vil jeg presentere kunnskap fra tvangsforskningen med vekt på prosjekter som løfter frem pasientene/brukerne og pårørende sine syn på og erfaringer med tvang. Disse prosjektene har bidratt til en bredere og mer kontekstuell forståelse av tvang, noe som er viktig for å forstå tvangens natur og hvordan den innvirker på de som erfarer den. I tillegg vil jeg reflektere over noen mulige konsekvenser av denne kunnskapen for veien videre. 

 

Hva er tvang?
I filosofi og sosiologi blir tvang beskrevet som et komplekst fenomen som inkluderer både eksterne og indre dimensjoner (Feinberg, 1986; Wertheimer, 1993). Tvang beskrives ofte som frihetsbegrensning eller tap av selvbestemmelse (autonomi) i form av ytre begrensninger. I tillegg kan tvang ta form som tap av frihet til å uttrykke seg selv eller følge egne mål og interesser – det man kaller positiv frihet. Et annet viktig kjennetegn ved tvang er mangel på frivillighet ved at noe gjøres mot eller på tvers av en annen persons vilje. Mangel på frivillighet kan skyldes press, trusler eller bruk av betingelser som gjør at man ikke har noen annen mulighet enn å innordne seg det som tvangsutøveren ønsker. Tvang er derigjennom nært forbundet med makt og maktrelasjoner. Avmakt og motmakt er en viktig side ved tvangens dynamikk (Hernes, 1975). Faktorer som påvirker maktposisjonen, for eksempel personens evner og ressurser, sosiale levekår, og tilgang til hjelp mer generelt, innvirker dermed på tvangsforholdet. Brukerne forteller at når man er sliten, syk og har dårlig levekår blir personalets makt tilsvarende stor selv om personalet selv kanskje ikke tenker på det, skriver Reidun Norvoll i denne artikkelen i Erfaringskompetanses jubileumsbok. Vil du lese hele teksten er antologien tilgjengelig via vår nettbutikk.

 

 

Reidun Norvoll (f. 1961) er utdannet sykepleier og Dr. polit i sosiologi og arbeider som seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har lang erfaring med forskning innen psykisk helsefeltet med særlig fokus på samfunnsvitenskapelige perspektiver på psykisk helse, helsetjenesteforskning, brukermedvirkning og tvang. Dette kapitlet bygger på hennes forskningsprosjekter fra Sintef Helse, Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og AFI.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Fossumkollektivet
    Fossumkollektivet driver langtids døgnbehandling av ungdom med rusproblemer og har over år jobbet målrettet med å involvere de pårørende i behandlingen og støtte dem. Mor Vigdis Løbach tror pårørendeinvolvering kan være med på å hindre tilbakefall hos ungdommen. En mulig konsekvens av manglende pårørendeinvolvering kan innebære at pårørende, med alle gode intensjoner, motvirker behandling. Leder av familiearbeidet ved kollektivet, Tor-Magne Bakke, har gode erfaringer med å invitere pårørende med i behandlingsprosessene.
  • Vil ha større grad av likeverdighet
    Jeg tror at andre perspektiver enn den rent medisinske forståelsen kan være mer tjenlige både for pasientene og for tjenestesystemet, sa Trond Aarre da vi besøkte ham i Nordfjordeid nylig. -Jeg tror det er mye større likhet mellom behandlerne og de som skal behandles enn det vi ofte har gått ut fra. Se videoklipp her.
  • Vil ha et annet kunnskapsgrunnlag i tjenestene
    Ved å undersøke, systematisere, allmenngjøre og teoretisere erfaringer utover den enkeltes subjektive opplevelse kan erfaringene bli kunnskap, sa Ekeland da vi besøkte ham i Volda forrige uke: -Jeg jobber for en mer human psykiatri, og det krever et nytt bærende kunnskapsgrunnlag i tjenestene. Se videoklipp her.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter