Må ikke undervurdere brukeren

-Barn og unge må bli tatt på alvor og få god informasjon om hjelp og de muligheter som finnes, sier Juni Raak Høiseth, leder av prosjektet «Min stemme teller».

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

INTERESSANTE FUNN: Prosjektleder Juni Raak Høiseth ved KBT-MidtNorge. (Foto: Dagfinn Bjørgen)

Med bakgrunn i Sosial- og helsedirektoratets utsagn om at barn og unges egne erfaringer og synspunkter bør stå sentralt i utviklingen og gjennomføringen av gode tjenester, tok stiftelsen kompetansesenteret for brukererfaringer og tjenesteutvikling i Midt-Norge  (KBT Midt-Norge) i 2014 initiativ til å iverksette prosjektet «Min Stemme Teller». Formålet har vært å prøve ut en metodikk som jobber for at barn og unges egne erfaringer og meninger med hjelpetilbudet de mottar, både blir hørt og respektert på lik linje med fagfolk og voksnes vurderinger. Deres meninger skal legges til grunn for systematisk utvikling av tjenestene både på system- og individnivå. Metoden som ble valgt var «Bruker Spør Bruker» for å innhente og dokumentere brukererfaring og brukerkunnskap. En sentral del av denne metoden går ut på at tidligere brukere av BUP intervjuer nåværende brukere.

Reelle tilbakemeldinger
Det ble inngått et samarbeid med Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP) ved St. Olavs Hospital. Sammen planla de en evaluering av det polikliniske tilbudet for brukere mellom 16 og 18 år før BSB ble satt i gang. Redd Barna Region Midt og Mental Helse Ungdom var med å danne en styringsgruppa for prosjektet. BUP så på prosjektet som viktig i den forstand at de ønsket å få reelle tilbakemeldinger fra brukerne på hvordan de erfarer og har erfart tjenestene.

Etterlyser fleksibilitet
– Hva er de viktigste funnene?
– Det er rett og slett behov for mer informasjon om hvilke behandlingsformer som finnes. Mange av de spurte mener de får vite for lite om hvilke alternativer man kan velge mellom. I tillegg svarte flere at åpningstidene må legges bedre til rette når brukeren har behov for tilbudet. Det er synd dersom behandlingen alltid blir lagt på dagtid slik at man går glipp av viktig skolegang, sier prosjektlederen som legger til at ungdommene mener at timeplaner og avtaler mellom bruker og behandler bør bli bedre.
– Det må være lettere å nå frem enten man trenger å bytte time eller har andre spørsmål til BUP. Raak Høiseth understreker behovet for at brukeren blir gitt nok tid.

Forandre praksis

juni raak høiseth + kollega

ET GODT TEAM: Ingvild M. Kvisle(f.v.) og Juni Raak Høiseth godt fornøyd med prosjektet «Min stemme teller». (Foto: Dagfinn Bjørgen)

– Det å bygge opp tillit tar tid. Det er viktig at behandleren er interessert i å høre deres historie og bli tatt på alvor.
– Hva skjer videre med prosjektet?
– Den aktuelle BUP-avdelingen har gitt tilbakemelding om at praksisen skal justeres etter anbefalingene fra «Min stemme teller». Samtidig håper vi at funnene vil være interessante for andre BUP-er og der det kan være relevant å dra nytte av de erfaringene vi har gjort i dette prosjektet. Vi vil følge med på utviklingen, understreker Juni Raak Høiseth til Erfaringskompetanse.no.

 

Rapporten kan lastes ned her

 

 

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter