Medikamentfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern – en oppsummering

I den siste tiden har vi presentert ulike tilbud under betegnelsen «Medisinfrie behandlingstilbud». Det har blitt vist et spekter av ulike terapeutiske tilnærminger, og vi har presentert noen av medikamentfrie tilbudene som er opprettet med bakgrunn i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015. Målet med denne serien har vært å vise frem noe av det mangfoldet av tilbud som finnes for behandling av psykiske helseplager for både pasienter, pårørende, behandlere og andre interesserte.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

Foto: http://medisinfrietilbud.no

Et bredt spekter

Seniorrådgiver Eva Svendsen har intervjuet et knippe terapeuter og beskrevet de terapeutiske tilnærminger de tilbyr. Hun sier at vi på langt nær har dekket alle de ulike perspektiver og terapeutiske tilnærminger som finnes der medikament ikke er (eller trenger å være) en del av behandlingen.

-I denne serien har vi presentert både tilnærminger som benyttes innen de offentlige tjenestene, men også noen som ikke er tilgjengelig annet enn på det private marked. Vi håper at vi gjennom serien har gjort brukere og behandlere bedre kjent med det allsidige tilfanget av terapeutiske tilnærminger som finnes. Vårt inntrykk er at mange ønsker å få velge fra en innholdsrik meny av ulike tilbud, så snart de er ute av den tøffeste krisen. Noe vi ikke har presentert i denne sammenhengen er alt det nyttige familie- og nettverksarbeidet som gjøres og som vi mener bør være en sentral del av all behandling, sier Svendsen.

 

Mange modeller for medikamentfrie tilbud

-Vi har også presentert seks av tilbudene som har blitt utviklet etter pålegg fra HOD om medikamentfrie tilbud i psykisk helsevern, fortsetter seniorrådgiver Tone Larsen Hoel.  

-Vi har forsøkt løfte frem ulike varianter med en geografisk spredning. Alle regionale helseforetak har nå et tilbud, men oppdraget er tolket veldig ulikt. Det har vært få søkere til flere av tilbudene. Fellesaksjonens ønske var egne medikamentfrie enheter for de med alvorlig psykose lidelse. Vi ser at dette ikke har blitt imøtekommet alle steder. Noen av tilbudene er blitt utviklet for mennesker med alvorlig depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser. Flere har etablert enkelte plasser for medikamentfri behandling i ordinære poster i stedet for egne enheter. I Helse Bergen har de valgt en modell uten egne plasser, men gitt alle pasienter i hele behandlingskjeden mulighet for medikamentfrie behandlingsforløp. Ulike modeller kan høste ulike erfaringer.

 

Evaluering og forskning

Svendsen og Larsen Hoel forteller at det er deres inntrykk at pålegget om medikamentfrie tilbud har ført til større fokus på medikamentenes rolle i behandling generelt og foreskrivnings-praksisen spesielt.

-Når det gjelder medikamentfrie behandlingstilbud for mennesker med alvorlige psykiske lidelser som psykose, er det som nevnt flere som har omdefinert oppdraget slik vi forstod det med tanke på målgruppe og organisering i egne enheter. Vi har ikke sett noen reaksjoner på dette verken fra myndighetenes eller brukerorganisasjonenes side. Noen etterspør flere tilbud om nedtrapping og avvenning i forkant av medikamentfri behandling. Om intensjonen med oppdraget var å finne ut og dokumentere om det er mulig å utvikle gode, virksomme, faglig forsvarlige behandlingstilbud for psykosepasienter uten medikamenter, så savner vi en mer systematisk utprøving og oppfølging, forteller Svendsen.

 

-Hvordan da, for eksempel?

-For eksempel at det samlet ble forberedt og lagt opp til tydelig avgrensede pilotprosjekter i egne enheter, der målgruppen var enda tydeligere definert og med et mest mulig likt forhåndsdefinert innhold, gjerne med et bredt spekter av tilbud innen hver enhet slik at behandlingen kunne tilpasses individuelt, sier Larsen Hoel.

-Ikke minst tenker vi at det ville være behov for lengre opphold i enhetene for å vurdere effekt for disse pasientene enn det det synes som om mange av enhetene legger opp til i dag, selv om oppfølgingen samlet går over lengre tid. Plan for, og ressurser til, forskning på disse prosjektene var så langt vi kjenner til heller ikke klart i forkant, sier Svendsen, og fortsetter:

-En utfordring for pasienter med alvorlige og sammensatte lidelser kan videre være oppfølgingen i kommunen etter innleggelse. Vi trenger også mer kunnskap om hvordan pasientens behov generelt og tilværelsen uten medikamenter mot psykose spesielt blir fulgt opp etter utskriving. Samtidig ser vi at mange av enhetene legger opp til forskning og evaluering av sine tilbud og de ønsker å samarbeide om dette. Det er nødvendig om tilbudene eventuelt skal kunne videreføres, videreutvikles og få et større omfang.

 

God hjelp til alle

-Vi håper pålegget fra HOD om medikamentfrie tilbud har ført til økt oppmerksomhet på medisinforeskrivningen generelt i psykisk helsevern. At den vurderes og tilpasses individuelt og følges grundig og tett opp hos alle som får medikamenter foreskrevet. Videre at vi får et ytterligere fokus på andre behandlingstilnærminger og deres potensielle nytte også for de med alvorlige psykiske lidelser, avslutter Svendsen og Larsen Hoel.

 

Nedenfor finner du samtlige saker presentert i serien.

 

Tilbud fra helseforetakene

Medisinfri behandling i psykisk helsevern: Lovisenberg DPS

Medisinfri behandling i psykisk helsevern: Helse Bergen

Medisinfri behandling i psykisk helsevern: Ahus, Moenga

Medisinfri behandling i psykisk helsevern: Vestre Viken

Medisinfri behandling i psykisk helsevern: DPS Vegsund

Medisinfri behandling i psykisk helsevern: Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

 

Ulike terapeutiske tilnærminger

Medisinfrie tilbud: Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP)

Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi

Medisinfrie tilbud: Traumeterapi/IoPT

Medisinfrie tilbud: Gestaltterapi

Medisinfrie tilbud: EMDR

Medisinfrie tilbud: Dyreterapi

Medisinfrie tilbud: Oppmerksomt nærvær (mindfulness)

Medisinfrie tilbud: Musikkterapi

Medisinfrie tilbud: Stabiliseringsterapi

Medisinfrie tilbud: Akupunktur

Medisinfrie tilbud: Negative effekter av psykoterapi

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Langtidseffekter av psykoterapi
    Økt forståelse for hva som bidrar til langtidseffekter etter psykoterapi kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid. Funnene i psykolog Vidar Blokhus Ekrolls doktorgrad utfordrer terapimodeller som opererer med et snevert syn på hva som er viktig i terapi.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning på Kilden
    Leder Elin Løberg Pedersen og deltaker Bjørn Evensen sitter sammen med flere andre deltakere i Kilden denne nydelige vinterdagen i Notodden. -Kilden er et sted for personlig vekst gjennom kreative uttrykksformer, sier Elin og understreker at dette tilbudet er for alle uansett bakgrunn eller livsutfordringer. Her kommer unge og gamle for å delta i ulike verksteder alt fra filosofikafe, turgruppe og mindfulnessgruppe, til tankeverksted og kreativt verksted.
  • Forskeren forklarer: Frykten for barnevernet
    Frykten for barnevernet blant etniske minoriteter er mulig å forstå, sier Marte Knag Fylkesnes. Hun disputerte fredag 4. mai for Ph.d-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Tittel på avhandlingen er «Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med etnisk minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten».

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter