NASJONALT SENTER FOR ERFARINGSKOMPETANSE innen psykisk helse lanserte 8. november heftet ”Skadereduserende veileder for å slutte med eller bruke mindre psykofarmaka ” med paneldebatt i Litteraturhuset  i Oslo. Panelet bestod bl.a. av leder i helse- og omsorgskomiteen, representant fra allmennlegeforeningen, legemiddelindustrien og personer med pasienterfaring. En felles konklusjon var at det trengs forskning på langtidsskadevirkninger etter bruk av psykofarmaka, at en må lytte til pasienter og pårørende, og at en trenger forskning som ikke er initiert av legemiddelindustrien.

HEFTET ER VIKTIG og setter forhåpentligvis i gang en nyttig drøftelse rundt temaet. Det ble under debatten satt søkelys på både avhengighetsproblematikk, senskader og bivirkninger, men også at mange har god nytte av medikamenter. Viktig er det med rett medisin, rett dose til rett tid. Mennesker er forskjellige og har ulik sensitivitet i forhold til medikament, noe som må tas hensyn til ved dosering. Anbefalingene i felleskatalogen holder ikke.

DET FINNES DYKTIGE leger som gir en dynamisk medisinbehandling. De følger opp pasienten nøye, setter av god tid til samtale, gir råd og er aktive i forhold til både å skrive ut medisiner og endre dem i takt med symptombilde og lidelsestrykk. De lar pasienten delta aktivt i egen behandling - og bedringsprosess. Det er bra, og det er slik det bør være.
 
 MANGE ØNSKER IKKE å bruke store doser medisiner mot psykiske lidelser hver dag år ut og år inn. Noen ønsker symptomatisk behandling. Medisin de kan ta ved angst, ved søvnløshet eller ved ubehagelige sanseforstyrrelser. Noen ønsker å bruke medisiner for å dempe symptomer, men ikke nødvendigvis medisinere bort alle, da det medfører ubehagelige tilleggslidelser pga bivirkningene. Andre finner det klokt å bruke medisiner fast over tid. Men helsepersonellet bør jevnlig vurdere, sammen med pasienten, om det er behov for å øke eller redusere dosen. Bruken bør være dynamisk og under kontinuerlig evaluering.

HVOR ER BRUKERMEDVIRKNINGEN når det gjelder medbestemmelse i forhold til medisinbruk? Medisinfri behandling bør være et reelt valg, også ved innleggelse i sykehus eller Distriktspsykiatriske senter. Medikamentfri behandling som musikk-, drama-, kunst- og uttrykksterapi, ridning og fysisk aktivitet kan være med på å gjøre tunge tanker lettere og mørke tanker lysere. Vi bør i det minste få prøve.

MENN HAR FORTALT OM smerte- og skamfulle bivirkninger som prolaktinstigning (melkeproduksjon) ved bruk av antipsykotika, impotens og type 2-diabetes. Kvinner har fortalt om brystsmerter, menstruasjonsforstyrrelser, vektøkning og likegyldighetsfølelse. Jeg opplevde selv fryktelige bivirkninger som smertefulle ”lyn” i hodet, ubehagelige lyder i ørene, og nervesmerter i kroppen da jeg sluttet med antidepressiva. Pårørende opplever å ikke kjenne igjen sin gamle mor fordi personligheten er endret pga overmedisinering. Barn kan vanskelig si nei til medisiner som blir utskrevet av helsepersonell og gitt dem av foreldre. Ungdom over 16 år kan bestemme noe mer selv, men kan de egentlig det? Ungdom foreskrives medikament som ikke er anbefalt gitt personer under 18 år. Eldre i sykehjem medisineres med store mengder psykofarmaka. Pårørende bør engasjere seg.

NOEN MÅ OGSÅ SPØRRE seg hvorfor så mange barn medisiner mot ADHD, med medisiner som har enorme bivirkninger. Forskning viser at det er mulig å redusere ADHD symptom med foreldretreningsprogram. Psykolog Willy-Tore Mørck sier en bør prøve foreldretreningsprogram uten medikamenter først, og heller supplere med medikamenter hvis det er nødvendig. Har ikke samfunnet råd til å gi familie- og gruppeterapi?

ANTIDEPRESSIVA HAR LITEN effekt på milde depresjoner, og skal ikke være førstevalg ved disse lidelsene, ref. Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon. På tross av at dette er medisiner fortsatt førstevalget for altfor mange personer. Kanskje er samtaler, ro, tillit, trygghet og nok tid til å bli frisk det en trenger aller mest. Skal helsetjenesten effektiviseres slik at det ikke lenger er tid til samtalebehandling?

JEG ØNSKER TID, TILLIT OG TRYGGHET når jeg er syk. Jeg ønsker innleggelse når jeg trenger det og medisiner når det er helt nødvendig. Jeg ønsker ikke stoppeklokkepsykiatri, og raske løsninger på reseptblokken. Den beste medisinen kan være et medmenneske, omsorg, tålmodighet og toleranse. Jeg ønsker ikke forringet livskvalitet pga min sykdom, men jeg ønsker heller ikke livskvaliteten forringet pga alt for store doser psykofarmaka

JEG ANBEFALER INGEN å redusere medisinene sine, eller slutten med dem før de har diskutert dette med sitt helsepersonell. Men jeg råder gjerne alle til å gjøre et kritisk blikk på egen medisinbruk, på medisiner som gis ens barn, ens gamle foreldre og besteforeldre. Kanskje er ikke gamlemor så dement som det later til, kanskje er hun rett og slett bare overmedisinert. Kanskje bor det en frisk ung gutt inne i gutten som sitter passiv, overvektig og trett pga alt for store doser psykofarmaka.