Medisinfri behandling – er det mulig?

Dilemmaet medisinfri behandling frivillig eller ved tvang, er kjent. Hva betyr et medisinfritt behandlingstilbud, hvem er det aktuelt for og hva er forsvarlig behandling? Dette ble diskutert på tirsdagens rådslag i regi av Helsedirektoratet og Erfaringskompetanse.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

REDUSERE TVANG: Vi har som mål å redusere tvangsinnleggelser med fem prosent. Kanskje dere her i salen har svaret, spurte Thor Rogan, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet til de nærmere 70 deltakerne på tirsdagens Rådslag på Gardermoen. (Foto: Thomas Øverbø/Erfaringskompetanse.no)

Nærmere 70 brukere, fagfolk, pårørende og byråkrater var samlet rundt runde bord på Gardermoen for å diskutere nettopp disse spørsmålene. Forslaget fra fellesaksjonen for å få opprettet medisinfrie enheter i alle landets helseforetak, er allerede levert myndighetene, uten at noe slikt er besluttet. Bak fellesaksjonen står Mental Helse, Hvite Ørn, Landsforening for Pårørende innen Psykisk helse, Aurora og We Shall Overcome.

Fra lukkete til åpne rom
Thor Rogan, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet takket for fellesaksjonens initiativ og la vekt på behovet for mer åpenhet om psykisk helse, nye arbeidsmåter, mer frivillighet og mindre tvang. Han viste til at medikamentfrie alternativer er et tiltak som hører godt hjemme innenfor rammen av regjeringens politikk på psykisk helse-området. 
– I tillegg til mer åpenhet, må vi få psykisk helse inn i andre sektorer, økt vekt på lokale arenaer, mer åpne og utadrettete arbeidsformer og økt innflytelse til brukere i tillegg til mer frivillighet. Jeg er opptatt av en sterkere brukerrolle og økt ansvar for egen helse. Brukere vet mye om egen sykdom og sitter på mye kunnskap om egne ressurser. Her trenger likeverdige kunnskaper å møtes. Vi har som mål å redusere tvangsinnleggelser med fem prosent. Kanskje dere her i salen har svaret, oppfordret Rogan.

Fordommer og forståelser
Det kom inn mange innspill under Rådslaget og det vil bli laget et eget tipshefte med bakgrunn i det som kom ut på denne og trolig ytterligere samlinger. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse var medarrangør og seniorrådgiver Eva Svendsen var godt fornøyd med tirsdagens samling.
 - Erfaringskompetanse er opptatt av å bygge bru mellom fagfeltet og bruker og pårørendefeltet. Dette rådslaget viser at det er nyttig å sitte rundt samme bord og dele fra ulike ståsteder, komme nærmere hverandre ved å lytte til den andre og ikke minst stille spørsmål til egne fordommer og forståelser, sa Svendsen som mente at veien mot større valgfrihet for den enkelte pasient når det gjelder hva slags hjelp vedkommende kan få, var et sentralt tema.

Største hinder
Det er en reell forskjell mellom de oppfatningene pasientene har og det mange fagfolk tenker er god hjelp. Dette er kanskje det største hinderet for å få til medisinfrie tilbud i spesialisthelsetjenesten og større mangfold i helsehjelpen. Nettopp derfor trenger vi å snakke mer sammen, presiserte hun.

Rådslagets utgangspunkt var å drøfte ulike sider ved medisinfrie behandlingstilbud i det psykiske helsevernet, i henhold til Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester(2012-2015).

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter