Medisinfri behandling krever tett dialog

– Recovery som filosofi må være en integrert del av behandlingen i alle ledd. Etter vår vurdering er det vanskelig å få til dette dersom en skal «sende bort» pasienter til et medisinfritt behandlingstilbud på en avdeling et annet sted enn der pasienten lever sitt liv, understreker Stig-Arthur Didriksen, konst. klinikkdirektør Kronstad DPS, Helse Bergen.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

KOMPETANSE: - Vi har bred tverrfaglig kompetanse – som gjenspeiler seg i behandlingstilbudene, Stig-Arthur Didriksen, konst. klinikkdirektør Kronstad DPS, Helse Bergen.

– Medisinfri behandling – hva er status hos dere?

– På Kronstad DPS har vi i hovedsak forsøkt ut medisinfri behandling til pasienter som er definert inn i «nysyke» gruppen. Slik jeg forstår det har alle brukt psykofarmaka og kandidatene som har fått tilbudet har en kommet frem til i dialog mellom pasient og behandler/behandlingsteam.

Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen HF har hatt en prosess over lengre tid – i dialog med plansjef i Helse Vest, om hvordan vi best kan tilrettelegge for et faglig godt tilbud for pasienter som ønsker å bli vurdert for/prøve ut medisinfri behandling. Utgangspunktet – forslag til modell, har vært erfaringer gjort her på Kronstad DPS. Det er laget en egen protokoll på dette i Helse Vest med brukerorganisasjonene. Vår erfaring tilsier at relasjonen mellom pasient og behandler(e), behandlingsteamets kunnskap om pasienten og dennes sosiale nettverk, tilbud til-  og ivaretakelse av pårørende, god dialog, tett oppfølgning og et godt behandlingsnettverk (fastlege og kommunale tjenester) er avgjørende for å lykkes. Recovery som filosofi må være en integrert del av behandlingen i alle ledd. Etter vår vurdering er det vanskelig å få til dette dersom en skal «sende bort» pasienter til et medisinfritt behandlingstilbud på en avdeling et annet sted enn der pasienten lever sitt liv, uttaler han og fortsetter:

En felles håndbok
-Alle DPS’ene (private og offentlige) i Helse Bergens opptaksområde ønsker å kunne tilby medisinfrie behandlingstilbud lokalt. Vi organiserer derfor utvikling av tilbudene som et prosjekt på tvers av DPS’ene hvor målet er å ha en felles «håndbok» knyttet til dette. Denne er under utvikling. Arbeidsgruppen består av representanter (tre psykologspesialister og tre psykiatere) fra alle DPS’ene, brukerrepresentanter, prosjektleder og koordinator fra Divisjon for psykisk helsevern i Helse Bergen. Vi planlegger at en «prosjektleder» / «forløpsleder» følger opp arbeidet over en tre års periode – her ønsker vi også erfaringskonsulent inn. Rammene for det videre arbeidet vil bli laget ila sommeren. Det er også søkt om midler til et følgeforskningsprosjekt knyttet til dette.

Tverrfaglig team
-Hvordan blir pålegget fra helse- og omsorgminister Bent Høie mottatt internt?
-Det i all hovedsak positiv respons til pålegget – men modellen «en avdeling» har vi av faglige grunner valgt å avvike. Vi er glad for at vi i Helse Vest/Helse Bergen får anledning til å prøve ut vår modell med integrert og likeverdig tilbud i alle DPS.
-Hva betyr tilbudet i praksis?
-I Kronstad DPS har vi det siste året forsøkt ut medisinfri behandling for åtte pasienter i alderen 19 til 30 år. Tilbudet innebærer en grundig kartlegging og vurdering, tett dialog med fokus på fordeler og ulemper, aktiv deltakelse i egen behandling, jfr. «shared decision making», osv. Det er et tverrfaglig team rundt hver pasient, og tilbudet vil kunne inneholde;

  • Individuelle samtaler – kognitiv tilnærming
  • IMR – program eller ulike moduler av dette (psykoedukativt gruppebasert tilbud basert på recovery perspektiv).
  • Familiesamarbeid – flerfamiliegrupper/enfamiliegrupper, samt pårørende samtaler
  • Musikkterapi
  • Billedterapi
  • Levevaner  – kurs
  • Fysisk aktivitet
  • IPS/jobboppfølging

Oppfølging av somatisk helse.
Ansvarlig behandler / koordinator – behandlingsplan og kriseplan hvor familie er involvert
Ambulerende tilbud ved behov

Knappe ressurser
-Hvor mange plasser og hvor mange ansatte/ressurser?
-I utgangspunktet vil vi med Helse Bergen sin modell (likeverdig tilbud i alle DPS) kunne nå de aller flest pasienter som ber om vurdering for et medisinfritt tilbud / får tilbud om medisinfri behandling. Det er dog en usikkerhet rundt hvor ressurskrevende dette blir. Om fordeling av knappe ressurser og prioritering av behandlingstilbud som er relativt personalkrevende vil påvirke tilbudet til andre pasienter. Dette vil vi måtte evaluere underveis.

I Kronstad DPS er tilbudet forankret i Seksjon psykose dagbehandling. Denne seksjonen er godkjekt poliklinikk og gir også ambulante tjenester. Tilbudet skal dog følge pasienten ved evt. innleggelse for døgnbehandling. På den måten kan vi følge pasienten i alle faser/alle behandlingsnivå (døgn, dag, poliklinikk og ambulant). Forhold – forløpstenkning knyttet til behov ved evt. innleggelse i akuttpsykiatrisk avdeling- eller spesialavdeling på sykehus er ikke avklart.

Gode rammer
-Ser du noe dilemma – med eller uten medisiner?
-Vi ser både fordeler og ulemper. Det er viktig at det blir laget gode standarder for vurdering og monitorering av pasientenes symptom/funkjsonsnivå underveis. Risiko for at pasienter blir aktivt psykotisk og deres helsetilstand forverres – må minimaliseres. Det må lages planer og avtaler for hvordan en skal håndtere «kritiske situasjoner». For eksempel hvordan ulike enheter skal håndtere pasientens sykdomssvingninger, eventuelt vet akutt forvirringstilstand/psykotisk gjennombrudd og behov for innleggelse på sykehusnivå.

Pasientstemmen blir viktig – innhenting av komparentopplysninger underveis i behandlingsforløpet likeså. En utfordring i forhold til psykosepasientgruppen er at noen pasienter har svært begrenset innsikt i egne sykdom og ved eventuell oppblomstring av symptomer /forverring av sykdom reduseres også samhandlingsevnen. Dette vil kunne resultere i unødvendige innleggelser. Igjen så vil jeg påpeke viktigheten av gode rammer og tett oppfølging. Vi får et særlig ansvar og utfordring knyttet til å balansere pasientens ønsker og behov opp mot risiko for sykdomsforverring – helsevesenets ansvar for å påse at pasienten ikke lider unødvendig som følge av behandling/mangel på behandling.

Kan en konsekvens bli at pasienter som får medisinfri behandling har et høyere symptomnivå og lavere funksjonsnivå – likevel opplever /vurdere å være mer fornøyd. Og hvordan skal samfunnet og behandlingsapparatet håndtere evt. implikasjoner knyttet til det? Ressursbruk – utvikling av bemanningskrevende differensierte tilbud – og behov for tett oppfølgning og monitorering vil kunne påvirke tilbud til andre dersom etterspørselen blir stor.  Våre erfaringer med åtte pasienter er gode – og vi har tro på at tilbud om gode medisinfrie behandlingsforløp er viktig og riktig for mennesker med psykoselidelser.

Gi av egen erfaring
-Hva slags kompetanse kan dere tilby?
-Vi har bred tverrfaglig kompetanse – som gjenspeiler seg i behandlingstilbudene.

Psykiater, psykologspesialister/psykolog, sykepleiere/vernepleiere/ergoterapeuter med ulike videreutdanninger (IMR/kognitiv terapi/billedterapi., familiearbeid etc.), fysioterapeut, musikkterapeut og IPS koordinator.
-Har ansatte brukererfaring?
-Vi har tre ansatte med brukererfaring. Vi ønsker å bruke prosjektmidler fra Helse Vest til en erfaringskonsulent til som vil kunne være i dialog – gi av egen erfaring og innhente pasienterfaringer fra DPS’ene når vi nå implementerer medisinfrie behandlingstilbud i alle DPS, forteller Stig-Arthur Didriksen ved Kronstad DPS.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

  • Hjelper andre som sliterjuli 5, 2016 Hjelper andre som sliter - Jeg har vært gjennom mange behandlinger, men kom til det punktet at livet bare måtte ta en annen vending. På Floen bokollektiv fikk jeg en veileder som hjalp meg til å finne veien […]
  • Erfaringskompetanse gjør fremtidens helsetjeneste bedrenovember 20, 2015 Erfaringskompetanse gjør fremtidens helsetjeneste bedre - Jeg tror helt utelukkende at ansettelser av erfaringskonsulenter vil gjøre fremtidens helsetjenester bedre. Det er også tydelige politiske føringer på at brukerperspektivet og […]
  • Recovery i fokusjuni 16, 2016 Recovery i fokus En samtale mellom Hurdalssjøen recoverysenters enhetsleder Tom Liudalen og Erfaringskompetanses seniorrådgiver Eva Marit Svendsen.
  • Større enn oljefondet!februar 3, 2016 Større enn oljefondet! Det ligger et stort potensial i den enkeltes livskunnskap. Følelser er informasjon, erfaringer er kunnskap. Dette må aktiveres. Om ikke forblir menneskets erfaringsbaserte kunnskap om seg […]
  • Fra passive til aktive brukerejuli 1, 2016 Fra passive til aktive brukere Synet på brukere har endret seg fra passive mottakere av tjenester til aktive deltakere med forventninger om å ta i bruk sin erfaringskunnskap. Men mye gjenstår fortsatt, konkluderer […]

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Fastlegen kan bli betre til å hjelpe barn med sjuke foreldre
    Frøydis Gullbrå, forskar og fastlege, har nyleg tatt doktorgrad ved Universitetet i Bergen om barn som pårørande i møte med fastlegen. Prosjekt har vore tilknytta allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Research Helse og Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UiB.
  • Forskeren forklarer: Store avvik mellom rutiner og lovgivning
    Marius Storvik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved UiT Norges arktiske Universitet, om avhandlingen Rettslig vern av pasienters integritet i psykisk helsevern.
  • Angår det meg?
    Nå har Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse utgitt enda en publikasjon i den lett tilgjengelige serien om brukermedvirkning i praksis. Det forrige heftet handlet om individuell plan. Denne gangen er det valget og valgdeltakelsen til høsten som er tema. Det er Arnhild Lauveng ved senteret som står for tekst og illustrasjoner.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter