Medisinfri behandling i psykisk helsevern: Ahus, Moenga

Siden mars 2017 har ca. 20 personer fått medisinfri behandling ved Nedre Romerike DPS Døgn Moenga. Anders Skogen Wenneberg er prosjektleder for medisinfri behandling på Ahus, psykologspesialist og seksjonsleder.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

Noen av de ansatte på Moenga døgn, Anders Skogen Wenneberg til venstre. Foto: Marie Lindeman.

Tilbudet

-Hva slags tilbud har dere for dem som ønsker medisinfri behandling, Wenneberg?

-Ahus har en egen døgnenhet som spesialiserer seg på medisinfri behandling. Vi ønsker å vise at medisiner ikke er det eneste virkemiddelet for å bli bedre. Det arbeidet synes vi at vi allerede ser resultater av. Vårt mål er å se personen bak symptomene, så kunnskapsbasert psykososial behandling er hovedfokus, sier Wenneberg.

-Hva er kunnskapsbaserte tiltak?

-Det er en måte å jobbe på som tar inn over seg både forskning, brukermedvirkning og erfaringer. Det innebærer også at vi forsøker å se vansker i sammenheng med det som pågår i pasientens liv og resten av samfunnet. Under oppholdet får pasientene tilbud om flere nye tiltak, blant annet i gruppe: Illness Management and Recovery, kunst- og uttrykksterapi, fysisk aktivitet, kroppsbevissthetsgruppe, tilbakemeldingsgruppe, avspenning og søvnhygiene. Behandlere tilbyr også individualterapi. Vi arbeider systematisk fra uke til uke med at pasientene gir terapeutene tilbakemelding hvor vi undersøker hvordan det går med den enkelte.

Målgruppe

-Hvem får dette tilbudet og hvorfor?

-De fleste er fra Ahus opptaksområde, noen få kommer gjennom «fritt sykehusvalg». Alle må være i behov av døgninnleggelse. Foreløpig har flest søkere hatt alvorlig depresjon, angst, ulik personlighetsproblematikk og traumeerfaringer. Vi behandler også personer med psykose og bipolar lidelse, selv om det er noen færre søkere med disse vanskene enn forventet, uten at vi vet hvorfor. Innholdet i behandlingen er tilrettelagt for personer med psykose, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. De som får tilbudet må være innstilt på å jobbe aktivt med egne utfordringer for å bedre sin psykiske helse. Vi gir ikke tilbudet til personer som står i akutt fare for å ta sitt liv eller er voldelige. Dersom det er rusproblemer som står i veien for å delta i tilbudet, bør rustiltakene hjelpe til.

Behandlingstid

-Hvor lenge kan man være i opplegget?

-Selv om det er individuell liggetid, har vi utviklet et åtte ukers program. I september 2017 hadde vi ca. 4 ukers ventetid. 

Begrunnelse og kunnskapsgrunnlag

-Hvilke grunnverdier og kunnskap bygger tilbudet på?

-Vårt tilbud er basert på en recovery-tradisjon. For oss betyr det å møte personen der den er, for å tilrettelegge for en tilfriskning som vedkommende selv ønsker. De fleste som kommer til oss opplever seg maktesløse ovenfor egne vansker og finner ikke veien ut selv. Vi tenker de har mange ubrukte ressurser. Vi arbeider systematisk sammen med personen for å skape mer meningsfulle hverdager, gjennom blant annet å se på hva som hindrer vedkommende i å oppnå det en ønsker. Pasientene viser oss tillit i en sårbar del av sitt liv. Det er viktig for oss å forvalte denne tilliten på en god måte og ta alle på alvor. Personalet arbeider aktivt med ferdighetstrening for å bli bedre terapeuter, og brukerne gir oss tilbakemeldinger som gjør oss bedre.

Medisinfrihet

-Hvilke medisiner er det fokus på, alle eller kun nevroleptika?

-Vi følger de «Syv aksjonspunkter» fra Plan for medisinfri behandling i Helse Sør-Øst RHF. Se https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helsevern/legemiddelfri-behandling-i-psykisk-helsevern. Aksjonspunktene har fokus på nevroleptika og andre legemidler. Mange som søker seg til oss har fått antipsykotiske legemidler, både brukere som har vært psykotiske og de som aldri har vært psykotiske. Andre har blitt foreskrevet flere typer psykofarmaka på en gang, men opplever likevel ikke ønsket virkning.

-Hvordan forholder dere dere til vanedannende preparater (B-preparater)?

-B-preparater kan stå i veien for den enkelte som skal bearbeide sine vansker og utfordringer. Derfor vurderer vi bruken sammen med den enkelte.

-Hvordan ivaretas «medisinfrihet» i enheten?

-Hos oss kan brukerne trappe langsomt ned på legemiddelbruken innen en faglig forsvarlig ramme. Samtidig hjelper og støtter vi brukerne til å mestre vansker på andre måter enn med medisiner. Mange som kommer til vår enhet gir uttrykk for at de har opplevd press knyttet til å ta legemidler, eller at det har vært mindre fokus på andre kunnskapsbaserte tiltak.

 

-Ønsker dere full medisinfrihet, eller er medisinreduksjon, hvis det er det pasienten ønsker, aktuelt?

-Alle har samtale med lege. Noen ønsker reduksjon, andre vil ikke bruke legemidler. Navnet «medisinfri behandling» er også et signal til pasientene om at vi er minst mulig opptatt av legemidler som løsning på psykiske utfordringer. Vårt viktigste virkemiddel er samtalen. Vi informerer og inngår avtaler på fritt grunnlag. 

 

Pårørende, barn og nettverk

-Hvordan involveres og ivaretas pårørende, barn og øvrig nettverk?

-Vi benytter oss av en metode som kalles «Åpen dialog og nettverk» når vi arbeider med pårørende, barn og nettverk. Det er viktig for oss å ha med alle som er viktige for de som er hos oss.

Forskning

-Skal dere forske på dette tilbudet?

-Ja, forskning er viktig for å vise at dette er en måte å hjelpe på som er like god som andre. Ahus har planlagt et forskningsprosjekt i regi av Kristin Heiervang og Kari Standal. Lederen i Fellesaksjonen, Jill Arild, er brukerrepresentant i forskningsgruppa. Forskere ved psykologisk institutt ved Universitet i Oslo, Ole Andre Solbakken, Jon Monsen og Odd Arne Tjersland, deltar også. Videre er Allan Abbas med, en internasjonal anerkjent forsker. Dette blir en studie med både spørreundersøkelser og intervjuer, hvor vi utforsker hvem som benytter seg av tilbudet og hvordan det går med dem.

 

Erfaringer

-Har dere noen erfaringer dere allerede nå ønsker å dele?

-Vår viktigste erfaring er at hvordan vi arbeider har stor påvirkning på brukerne, og at tilbakemeldingene vi systematisk innhenter viser at vi hjelper brukerne mot bedret psykisk helse. Den offentlige debatten er tidvis så motsetningsfylt at den virkelige behandlingshverdagen ikke blir belyst. Vi har til nå ikke opplevd noen episoder hvor behandlingen ikke har vært faglig forsvarlig. Å arbeide for systematisk redusert eller ingen bruk av legemidler, viser seg å være fullt faglig forsvarlig. Systematisk tilbakemelding fra brukerne er viktig fordi vi ønsker å vise at det er flere måter å arbeide for en god psykisk helse.

 

Vite mer?

-Hva skal man gjøre dersom man leser dette og ønsker å søke seg til denne behandlingen?

-Du kan be fastlegen din henvise deg, og hvis du allerede har en behandler i spesialisthelsetjenesten, henviser denne deg. Blir dette vanskelig, ta kontakt med oss direkte, så kan vi veilede deg. Kontaktinformasjon og informasjon om tilbudet ligger på nettsiden: https://www.ahus.no/behandlinger/medisinfri-behandling.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.
  • Om brukermedvirkning: Fossumkollektivet
    Fossumkollektivet driver langtids døgnbehandling av ungdom med rusproblemer og har over år jobbet målrettet med å involvere de pårørende i behandlingen og støtte dem. Mor Vigdis Løbach tror pårørendeinvolvering kan være med på å hindre tilbakefall hos ungdommen. En mulig konsekvens av manglende pårørendeinvolvering kan innebære at pårørende, med alle gode intensjoner, motvirker behandling. Leder av familiearbeidet ved kollektivet, Tor-Magne Bakke, har gode erfaringer med å invitere pårørende med i behandlingsprosessene.
  • Vil ha større grad av likeverdighet
    Jeg tror at andre perspektiver enn den rent medisinske forståelsen kan være mer tjenlige både for pasientene og for tjenestesystemet, sa Trond Aarre da vi besøkte ham i Nordfjordeid nylig. -Jeg tror det er mye større likhet mellom behandlerne og de som skal behandles enn det vi ofte har gått ut fra. Se videoklipp her.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter