Medisinfri behandling i psykisk helsevern: Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

I Helse Nord tilbys medisinfri behandling ved Medikamentfritt behandlingstilbud, UNN HF i Tromsø. Merete Astrup er leder for behandlingstilbudet, der 20 pasienter så langt har vært innlagt.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

-Teamet på medikamentfritt behandlingstilbud ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Foto: Privat

Tilbudet

-Hva slags tilbud har dere for dem som ønsker medisinfri behandling?

-Pasientene våre får individuelt tilrettelagte behandlingstilbud. Tilbudet består blant annet av «recovery-verksted», fysisk aktivitet og andre aktiviteter i og utenfor avdelingen, kunstterapi, ulike psykoterapeutiske metoder, mulighet for arbeid med musikk og samspill, daglige måltider og oppgaver knyttet til dette, samt samtaler med sitt behandlingsteam. Videre er samarbeid med nettverket rundt viktig, f.eks. pårørende, fastlege, øvrig kommunehelsetjeneste og andre viktige støttespillere og instanser. Det er vesentlig at behandlingen henger sammen med og er en del av det øvrige hjelpeapparatet til den enkelte. Kommunene spiller en viktig rolle og har mulighet til å være viktige samarbeidspartnere og støtte for pasienter som ønsker medikamentfrie tilbud. Livet leves hjemme og fokus på hverdagslivet, skole/arbeid, å ha et hjem, meningsfulle aktiviteter, økonomi er viktig. Dette kan mange kommuner ivareta på en god måte. Samhandling med lokale psykiske helsetjenester er derfor viktig.

-Hva er recovery-verksted?

-Recovery-verksted er en møteplass der vi snakker sammen om hvordan bli bedre, mestre vansker og komme videre i sitt daglige liv. Kunnskap formidles og både personale og pasienter deler erfaringer. Å fokusere på recovery innebærer at pasientens egne ønsker for hjelpen og videre utvikling i sitt liv er styrende for innholdet i behandlingen og de planer som lages for oppholdet, kriseplan og for nedtrapping av medisiner.

Målgruppe

-Hvem er det som får dette tilbudet og hvorfor?

-Tilbudet er for mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og som er innbyggere i Finnmark, Troms eller Nordland. Mennesker med psykose og bipolare lidelser prioriteres. Vi har en åpen avdeling og har ikke pasienter som er innlagt på tvang. Tilbudet er heller ikke for pasienter der rus er hovedproblemet. Henvisninger hit skal helst komme fra lokal poliklinisk behandler fordi samarbeidspartnere lokalt er viktig, men vi har også henvisninger via andre avdelinger ved sykehuset.

Behandlingstid

-Hvor lang tid kan man være i behandling hos dere?

-Det er ingen fast tidsramme for behandlingsopplegget. Det gjøres individuelle tilpasninger. For dem som nedtrapper nevroleptika, legges det en plan med for denne nedtrappingen med den det gjelder, og noen har som en del av denne planlagte innleggelser. Gjennomsnittlig oppholdstid hittil har vært 21 døgn.

Medisinfri behandling

-Må pasientene være medisinfrie ved innkomst, eller tilbys det nedtrapping underveis?

-Det er ikke krav om medisinfrihet før pasienter tas inn i behandlingsforløpet. Det tilbys hjelp til nedtrapping underveis i forløpet som gjerne kan bestå av flere planlagte innleggelser og opphold hjemme. For å bli tatt inn i et behandlingsforløp må pasienten ha et mål om, på kort eller lang sikt, å mestre plager og symptomer uten bruk av nevroleptika, eller med så liten dose som mulig. Det vesentlige er at pasienten har eierskap til beslutningene om å slutte med, redusere eller bruke nevroleptika. Nedtrapping skjer gradvis og individuelt. Kunnskap og erfaringer fra Skadereduserende veileder for å slutte med eller bruke mindre psykofarmaka (Will Hall/Erfaringskompetanse.no) og A Guide to Minimal Use of Neuroleptics (Volkmar Aderhold/Stastny) brukes.

-Hvordan forholder dere dere til vanedannende B–preparater?

-For pasienter som sliter med søvn kan B-preparater inngå som en del av behandlingen, dersom andre søvnhygieniske tiltak er utilstrekkelige. Men det er aldri et førstevalg.

Begrunnelse og kunnskapsgrunnlag

Hvilke verdier og kunnskap bygger tilbudet på?

-Tilbudet bygger på grunnverdier som likeverd, frivillighet, medbestemmelse, medfølelse og respekt. Recovery-tilnærming, samt kunnskap om betydningen av relasjoner og nettverk, danner grunnlag for tilbudet, sammen med kunnskap fra Nasjonal faglig veileder for utredning, behandling og oppfølging ved psykoselidelser. Vi vet det er viktig å ta egne valg i forhold til egen behandling og bedringsprosess, og vi drar nytte av erfaringer fra andre som har trappet ned og/eller sluttet med bruk av nevroleptika. Tilbudene er valgt med utgangspunkt i «Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp» sitt initiativ, protokollens rammer (som ble utformet i nært samarbeid med brukerorganisasjonene) og vi har fått inspirasjon fra Hurdalssjøen recoverysenter.

Pårørende, barn og nettverk

-Hvordan involveres og ivaretas pårørende og nettverk, og pasientens barn?

-Gjennom nettverksmøter hvor pasientene oppfordres til å inkludere pårørende, familie og andre som er betydningsfulle for vedkommende. Å trappe ned på og klare seg uten medisiner er for de fleste en krevende prosess, og det fordrer god støtte fra nettverket. 

Forskning

-Forskes det på de tilbudene som dere har iverksatt?

-Ikke enda. Men det er laget en prosjektbeskrivelse for følgeforskning av tilbudet. Denne er ennå ikke iverksatt. For øvrig er tilbudet under konstant evaluering og utvikling. Dette gjøres sammen med den enkelte pasient og den enkeltes behandlingsteam. Vi har også gjennomført en del interne gjennomganger i etterkant av pasientforløp for å lære mer. Vi har videre hatt samtaler med pasienter etter de er skrevet ut. Vi i ferd med å få iverksatt en pasienttilfredshetsundersøkelse, der vi systematisk vil innhente pasientenes erfaringer.

Vite mer?

-Hva skal man gjøre dersom man leser dette og ønsker å søke seg til dette tilbudet?

-Da bør man drøfte dette med sin fastlege eller behandler om man har det. Mer informasjon finner du også på nettsiden: https://unn.no/avdelinger/psykisk-helse-og-rusklinikken/avdeling-nord/medikamentfritt-behandlingstilbud#les-mer-om-medikamentfritt-behandlingstilbud,-tromsø og her er en kort informasjonsfilm om tilbudet:

https://www.youtube.com/watch?v=_fR8NYcLs9k&list=PLNjezis9juV40J9SkM7A-Y7q53tzbLYhi

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: -Jeg ville dø, men er glad jeg lever
    May Vatne og Dagfinn Nåden (OsloMet – storbyuniversitetet) har utforsket pasienters erfaringer i etterkant av selvmordsforsøk. Selvmordsforsøket kan forstås ulikt, sett innenfra eller utenfra. Forskning på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk er viktig for å utvikle en mest mulig helhetlig forståelse.
  • Toppmøte 2018: SMIL ved Nidaros DPS
    Eli Valås er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er utdannet spesialpedagog med flere videreutdanninger. Hun implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS i samarbeid med Trondheim kommune i 2011, og har siden vært gruppeleder. Hilde Siraas Myran er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er vernepleier med flere videreutdanninger og implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS sammen med Eli Valås. Otto Stormyr er vernepleier, erfaringskonsulent og gruppeleder i SMIL. Han jobber til vanlig i et ungdomstiltak i Barne- og familietjenesten i Trondheim Kommune.
  • De farlige psyke – og alle vi andre
    Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Om stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter