Medisinfrie behandlingstilbud i en akuttfase – forsvarlig politikk?

Helseminister Bent Høie har gitt helseforetakene frist til 1.juni med å starte opp medisinfrie behandlingsalternativ. For å gi rom for mer frivillighet må det bli flere behandlingsformer der medikamentfrie tilbud blir en naturlig del.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

LYTT TIL BRUKERNE: Hvis ikke brukerne skal bli lyttet til; hvem skal da stå i spissen for å forbedre tjenestene i retning av mindre tvang og medisinbruk, spør Hilde Hem (FOTO: Birgitte Finne Høifødt)

Krav om medikamentfrie tilbud har vært fremmet lenge. Etter brukerorganisasjonskonferansen 2011 arrangert av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse, ble «Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp» etablert(Mental Helse, Hvite Ørn, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Aurora og WSO).

Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 – 2019) tydeliggjør Helse- og omsorgsdepartementets krav til regionale helseforetak om etablering av medisinfrie behandlingstilbud. Medikamentfri behandling skal tilbys i hele landet for pasienter som ønsker et terapeutisk alternativ til medisiner og der kravet til faglig forsvarlighet er ivaretatt. Valgmulighetene skal gis pasienter som ønsker å bruke færre medikamenter og/eller levere doser der dette er aktuelt.
De som ønsker legemiddelfri behandling står i dag uten tilgjengelige døgntilbud i psykisk helsevern. Medisinfrie behandlingsforløp handler ikke om å være for eller mot medisiner. Det handler om muligheten til å velge den behandling man selv har tro på og ønsker.

Forsvarlig behandling
Sett fra en behandlers perspektiv kan spørsmål om faglig forsvarlig behandling utløse redsel for ikke å følge lover og regler. Men også med bakgrunn i fag og etikk. Brukere kan oppleve at spørsmål om forsvarlig behandling blir hinder for å iverksette den behandling de ønsker.
Forsvarlighet fra et brukerperspektiv handler om å «eie» sin behandling og tilfriskning. Tilbudene må legges til rette for opplevelse av egenverdi og meningsfull hverdag. Pasientens mål og ønsker må i større grad være førende for behandlingsløpet. For noen kan det være ønskelig med medisiner i en akuttfase. For andre er det viktig med et helt medikamentfritt behandlingsforløp, hvor andre tiltak må brukes akutt. Kriseplan er et godt tiltak for å sikre pasientens medbestemmelse.

Medisinfrivillighet
Fra brukersiden og fellesaksjonen for et medisinfritt behandlingstilbud innen psykisk helsevern kreves alternative behandlingsformer. Det er et også ønske fra flere fagpersoner. Fra brukersiden pekes det på at etablering av frivillig valgte medisinfrie forløp i særlig grad gjelder alternativer til bruk av antipsykotiske midler.
Erfaringskompetanses rådgivende utvalg anbefaler at forsvarlighetsbegrepet knyttet til medisinfrivillige behandlingsforløp blir sett nærmere på. Utvalget drøftet ulike sider ved et slikt tilbud og kommet frem til at tjenestene bør være recoverybasert. Det bør etableres systematisk innhenting av erfaringer. Utvalget anbefaler etablering av pilotprosjekter i hvert enkelt helseforetak i tett samarbeid med brukerorganisasjoner, fagorganisasjoner, kompetansemiljøer og utdanning – og forskningsmiljøer.

Hva hindrer mulighetene for medisinfrie forløp?
Det største hinder for medisinfrihet er behandlernes frykt for forverring av grunnlidelse.
Psykoselidelser med ustabil og stor adferdsforstyrrelse, maniske pasienter og de aller mest selvmordstruede vil fortsatt trenge døgnopphold på akuttavdeling. Dersom det er mulig innenfor rammene for forsvarlig helsehjelp, skal pasienten tilbys og ha rett til å velge mellom ulike og tilgjengelige behandlingsmetoder.
Vi er opptatt av å tydeliggjøre hva brukere og pårørende sier er god behandling og aktuelle alternativer til dagens tilbud. Vi er nysgjerrige på hva som er status i arbeidet med medisinfrie alternativer og om helseforetakene når helseministerens frist innen 1. juni. Derfor inviterer vi til paneldebatt i Litteraturhuset 21. april.

Hilde Hem
Daglig leder
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter