Medisinfrie tilbud: Dyreterapi

Christine Olsen har en doktoravhandling i dyreassistert intervensjon og arbeider med forskning, utdanning og kvalitetssikring av bruk av hund i behandlingen.

Skrevet av: Eva Svendsen

-Dyr kan møte brukerens behov for berøring, sosial støtte, som overføringsobjekt og sosial katalysator, sier Christine Olsen.

-Hva går denne behandlingen ut på?

-Vi skiller mellom fire ulike måter å bruke dyr i behandlingssammenheng. Dyreassisterte intervensjoner (DAI) er aktive, tidsavgrensede tiltak der ulike former for samhandling med dyr brukes som supplement til ordinære tiltak. Når vi bruker dyr som et pedagogisk verktøy, kalles det dyreassistert pedagogikk (DAP). Det er en systematisk og målrettet bruk av dyret som motivasjons- og mestringsressurs innen generelle- og spesifikke lærevansker, sosio-emosjonelle vansker og sansemotorisk trening. Bruker vi dyret systematisk som en integrert del av et behandlingsopplegg, er dette dyreassistert terapi (DAT). DAT innebærer at personell innen helsevesenet eller sosialvesenet bruker et dyr som del av jobben sin. DAT er en målrettet intervensjon der et dyr som tilfredsstiller visse kriterier er en integrert del av et behandlingsopplegg. Prosessen blir dokumentert og evaluert. Dyreassistert aktivitet (DAA) innebærer at dyret bidrar som miljøskaper og brukes av både fagfolk og lekfolk, eks. besøksvenn på sykehus og sykehjem. Ulike personer kan være involvert, i motsetning til DAT der én terapeut har hovedkontakten med pasienten. DAA kan brukes i mange ulike miljøer av spesielt utdannede fagfolk, delvis utdannede eller frivillige lekfolk.

 

-Hvem passer dyreassisterte intervensjoner for?

-Dyreassisterte intervensjoner kan brukes ovenfor alle brukergrupper, særlig i forhold til å møte brukerens behov for berøring, sosial støtte, som overføringsobjekt og sosial katalysator.

Dyreassistert terapi kan ha en rekke positive fysiologiske og psykologiske effekter som redusert stress, senket blodtrykk, og redusert angst og depresjon. Det kan også ha effekter som økt motivasjon og selvfølelse, samt oppfattelse av bedret livskvalitet.

 

-Hva det er med dyr som ikke mennesker kan representere?

-Særlig det taktile er unikt i dyreassisterte intervensjoner. I mange sammenhenger vil det være unaturlig med fysisk kontakt mellom bruker og terapeut, men et dyr er et levende vesen som det er naturlig og behagelig å berøre. Taktil trøst, følelse av å gi omsorg og muligheten til å tilkjennegi følelser ovenfor noen som ikke dømmer, beskrives av flere som en virkning av å innlemme dyr i terapi. Videre vil systematisk arbeid med dyreassisterte intervensjoner kunne fremme kontakt og relasjonsdannelse mellom terapeut og bruker, det vil kunne normalisere og skape trygghet i situasjonen, brukeren får virkeligheten på en trygg psykologisk distanse og det kan bidra til utvikling av tilpassende mestringsstrategier.

 

-Kan alle slags dyr bli brukt, eller er det bare hest og hund som kan benyttes?

-Alle domestiserte dyr kan brukes i dyreassisterte intervensjoner, men for å sikre god dyrevelferd er det viktig å bruke arter, raser og individ som selv har glede av tett interaksjon med menneske.

 

-Hvem passer dette ikke for og hvorfor?

-Noen er redd for eller misliker dyr. Denne personen vil da mest sannsynlig ikke ha noe utbytte av kontakt med et dyr, og det kan også virke ekstra belastende for vedkommende. Brukere med manifest allergisk reaksjon mot pelsdyr eller pasienter med ugunstige immunreaksjoner bør heller ikke eksponeres for dyreassistert terapi i rehabiliteringsinstitusjon. 

 

-Hva er ulempene ved denne behandlingen?

-Enkelte brukere kan knytte seg til dyret på en slik måte at det kan være vanskelig å avslutte intervensjonsperioden. I praksis løses dette ved å bruke mye tid på utfasingen av tiltaket, der fører forbereder brukeren på at tiltaket snart skal avsluttes. Det er også til hjelp at bruker i fra starten av er kjent med tidsperspektivet på intervensjonsperioden. Brukermedvirkningen er viktig.

 

-Må man ha forkunnskaper eller spesielle erfaringer for å nyttiggjøre seg tilbudet?

-Nei. Men dersom man har dårlig erfaring med å omgås arten eller rasen som er tenkt benyttet, kan dette gjøre at man trenger ekstra tid i tilvenningsfasen.

 

-Hvordan kan en behandlingstime se ut?

-Sesjonen starter med at pasienten tar kontakt med dyret. Dette er viktig for å bygge en god relasjon, selv om de har møtt hverandre tidligere. Terapeuten går deretter igjennom de individuelle målene for sesjonen med pasienten, og avklarer om dette høres greit ut. Sesjonen gjennomføres i praksis med utgangspunkt i terapeutens plan. Og avsluttes med at pasienten og dyret har kontakt mens terapeuten evaluerer sesjonen sammen med pasienten.

 

-Hvordan kan tilbudet integreres i et recoveryforløp?

-Livskvalitet er et overordnet mål i de fleste caser, og det er faktisk dokumentert gjennom kontrollerte studier at livskvaliteten kan bli bedret gjennom dyreassisterte aktiviteter.

 

-Hvilken plass har pasientens egne ønsker i tilbudet?

-Brukermedvirkning er essensielt. Initiering av tiltaket kommer gjerne fra det tverrfaglige teamet som har oversikt over hvilke tiltak som kan være aktuelle for brukeren, men plan og gjennomføring av tiltaket lages i samarbeid med det tverrfaglige teamet og brukeren selv. Mye av poenget med dyreassisterte intervensjoner er brukerens selvstendige interaksjon med dyr og terapeut.

 

-Hvordan er samarbeidet med pårørende?

-Samarbeidet med pårørende er veldig godt, og vi hører ofte at brukeren har omtalt dette tiltaket svært positivt. Pårørende og ansatte har også uttrykt at de ser en positiv endring i humøret hos deltakeren etter gjennomføring av en sesjon med dyreassistert intervensjon.

 

-Om det er noen som ønsker seg denne behandlingstilnærmingen, hvordan går man fram?

-Man må ta kontakt med godkjente ekvipasjer som har gjennomført og bestått kurs og sertifisering av dyret. Dyrebar Omsorg ved Antrozoologi Senteret kan være behjelpelig med en oversikt over godkjente tilbud.

 

Les mer her: https://bergensklinikkene.com/2017/10/11/dyreassistert-terapi-ved-rusbehandling/

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfri behandling i psykisk helsevern: DPS Vegsund
    I Helse Midt-Norge tilbys medisinfri behandling ved DPS Vegsund, der spesialsykepleier Anja Mari Bjørkavåg er prosjektleder for regionalt medikamentfritt behandlingstilbud ved avdeling for DPS Sunnmøre. Med seg har hun et bredt tverrfaglig sammensatt team på ni personer.
  • Forskeren forklarer: Brukermedvirkning er ikke alltid et gode
    Ann-Helen Henriksen har forsket på hvordan brukermedvirkning skaper nye problemer og dilemmaer for forholdet mellom pasient og behandler.
  • Medisinfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern
    På nettsiden vår vil vi fremover presentere noen av de nylig etablerte medisinfrie tilbudene i psykisk helsevern. Dette er tilbud som ble opprettet med bakgrunn i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter