Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi

Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.

Skrevet av: Eva Svendsen

-Dypest sett handler kunst og uttrykksterapi om å åpne opp for de helende livsprosessene, sier kunst- og uttrykksterapeut Malin Wästlund.

-Hva går kunst og uttrykksterapi ut på?

-Kunst -og uttrykksterapi bruker bevegelse og ulike kunstmodaliteter for å stimulere helende livsprosesser hos klienten, i tillegg til vanlig samtale. Et eksempel kan være en kvinne som kommer til terapi fordi hun strever med depresjoner og vansker med å være tydelig med egne meninger. En time kan da handle om å få kontakt med egen styrke gjennom å arbeide med leire. Det er ofte lett å få kontakt med kraft når man kan kna og forme en leirklump som tåler det meste. Sansene og forestillingsevnen engasjeres og klienten kan for eksempel skape et ”styrkedyr” som kan fungere som en indre coach for klienten. Terapeuten kan hjelpe klienten i å etablere en indre dialog med styrkedyret og på den måten få kontakt med kvaliteter som hun vanligvis ikke har så god tilgang på. Mot slutten av timen undersøker man hvordan klienten kan ta med seg erfaringen fra timen inn i hverdagen. I dette eksempelet kunne det være at klienten uttrykker behov for å ta frem erfaringen av styrke i møte med hverdagens utfordringer. Kanskje lager hun en avtale med seg selv om å hver morgen tenke på styrkedyret og gjøre noen grensesettende bevegelser som en forberedelse til dagen. Som eksempelet viser, handler det om å skape nye erfaringer på en kroppslig og sanselig måte, ikke bare snakke om det. Vi arbeider både i grupper og individuelt med denne tilnærmingen. Som terapeuten har vi en nysgjerrig og undersøkende holdning i møte med den andre. Vi skaper og undersøker sammen et eller annet fenomen. Slik vekker vi til live de livsbejaende prosessene som pust, kroppsfornemmelser, interesser, fantasi med mer. Vi søker på denne måten å få tak i nye perspektiver og ressurser slik at du kan møte livet på andre måter enn tidligere.

-Kan denne tilnærmingen stå alene eller brukes den helst sammen med andre?

-Den kan stå alene. Men som all annen behandling, må man tenke helhet og kontekst og samarbeide med andre involverte. Vi må se hva livet til klienten består i resten av tiden utenfor behandlingsrommet, og i noen tilfeller kan det bety at det er flere instanser involvert som vi bør samhandle med.

-Hvem passer denne tilnærmingen for?

-Klienten må selv ønske å benytte denne tilnærmingen og ta et aktivt valg om å delta i et samarbeid. Det er helt vanlig og naturlig å føle motstand mot å skulle bevege seg eller skape noe i terapi. Det handler i stor grad om å skape trygge nok rammer til at klientene våger å ta sjansen på å utfordre seg selv på tross av det ubehaget som alt nytt og ukjent vekker i oss mennesker. Det er en parallellprosess til livet selv som vi kan lære av.

-Må man ikke ha kunstneriske talent for å få noe ut av dette?

-Absolutt ikke! Kunstnerisk talent kan noen ganger være mer til hindring fordi prestasjonsagendaen blir så sterk på å skulle produsere kunst. Et av de uttrykkene vi bruker er: «Low skill, high sensitivity.»

-Hvem passer dette ikke for?

-I utgangspunktet kan det brukes innenfor alle slags lidelser som alt fra angst og depresjon til de mest traumeutsatte eller alvorlig psykoseproblematikk. Men ved alvorlig psykisk lidelse forutsetter det selvfølgelig at terapeuten har grunnleggende kunnskap om lidelsen og får god veiledning underveis. Det er uhyre viktig at terapeuten er sensitiv for de utfordringene pasienten har og det tempoet som hver enkelt trenger.

-Hva er ulempen med denne tilnærmingen?

-Når vi introduserer bevegelse og kunstuttrykk blir det ekstra tydelig at vi må være sensitive til å se om klienten er i ferd med å forstrekke seg eller gå utover egne grenser. Det kan ofte være nyttig å bevisst fokusere på grenser som tema og legge til rette for at klienten selv blir aktiv og tar valg underveis i prosessen. Når det er sagt vil jeg understreke at dette er viktig i alle terapier, også i en vanlig samtale.

-Hvordan kan dette integreres i pasientens recoveryforløp?

-I starten kan styrking av ressurser være hovedfokus. Etter hvert kan man arbeide med mer dyptliggende temaer og vanskelige følelser hvis det trengs. Det vil også være naturlig å fokusere på det livet som man ønsker å leve fremover og på ulike måter utforske og øve på nye måter å være i verden på.

-Har de pårørende en plass i denne tilnærmingen?

-Pårørende er viktige på mange måter. De kan være viktige både som samarbeidspartnere og som støttepersoner. Mange uttrykker også at barna er deres viktigste motivasjon for å begynne i terapi. Hvor mye de blir inkludert i behandlingsprosessen varierer avhengig av hva som er tema for klienten og hvordan hjemmesituasjonen er. Vi kan ha nettverkssamtaler, parsamtaler eller prate med barna, alt etter hva som gir mening for pasienten.

 Se mer om medisinfrie tilbud her

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfri behandling i psykisk helsevern: DPS Vegsund
    I Helse Midt-Norge tilbys medisinfri behandling ved DPS Vegsund, der spesialsykepleier Anja Mari Bjørkavåg er prosjektleder for regionalt medikamentfritt behandlingstilbud ved avdeling for DPS Sunnmøre. Med seg har hun et bredt tverrfaglig sammensatt team på ni personer.
  • Forskeren forklarer: Brukermedvirkning er ikke alltid et gode
    Ann-Helen Henriksen har forsket på hvordan brukermedvirkning skaper nye problemer og dilemmaer for forholdet mellom pasient og behandler.
  • Medisinfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern
    På nettsiden vår vil vi fremover presentere noen av de nylig etablerte medisinfrie tilbudene i psykisk helsevern. Dette er tilbud som ble opprettet med bakgrunn i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter