Medisinfrie tilbud: Musikkterapi

Med utgangspunkt i sin egen praksis som musikkterapeut ved en lukket psykiatrisk avdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, har Hans Petter Solli intervjuet pasienter diagnostisert med psykose om deres erfaringer med musikkterapi. Studiet resulterte i viktige positive funn når det gjelder bruk av musikk i terapi.

Skrevet av: Eva Svendsen

-Musikkterapi passer for alle som ønsker det, sier Hans Petter Solli, musikkterapeut ved Lovisenberg Diakonale sykehus.

-Hva går denne behandlingen ut på?

-Musikkterapeuter tar utgangspunkt i brukerens eget forhold til musikk, og benytter musikalsk kommunikasjon og samhandling i arbeidet med å fremme bedring og livskvalitet. Musikk gir oss mange muligheter for sosialt samvær, kommunikasjon, uttrykk av følelser og trivsel. Musikkterapeuter er utdannet for å hjelpe mennesker med å få tilgang til disse helseressursene som musikken tilbyr.

-Kan den stå alene eller brukes den helst sammen med andre behandlingstiltak?

-De fleste musikkterapeuter jobber i tverrfaglige team sammen med annet helsepersonell. Noen ganger gis musikkterapi som hovedhandling med støtte av andre behandlingstilnærminger, mens andre ganger har musikkterapien mer en støttefunksjon. Vi mangler erfaring og forskning på musikkterapi som eneste behandling, men jeg tenker at det ikke er noe mål i seg selv. Som regel er tverrfaglighet en styrke, og med tanke på oppfølging – der musikkinteressen kan bli en hverdagsressurs – vil også ulike samarbeidsrelasjoner i lokalsamfunnet kunne bli viktige.

-Hvem passer det for?

-Forskning viser at musikkterapi har positiv effekt på livskvalitet, motivasjon, følelsesbevissthet, samt relasjonell og sosial deltakelse. Disse forandringene kan knyttes til ulike diagnoser, men de empiriske funnene er særlig relatert til depresjon og psykoselidelser. Ved psykose anbefaler Helsedirektoratet at musikkterapi tilbys i en så tidlig fase av behandlingen som mulig, med henblikk på å redusere negative symptomer.

-Hvem passer dette ikke for og hvorfor?

-Musikkterapi passer i utgangspunktet for alle som selv ønsker det, enten de ønsker å lytte til musikk eller spille musikk selv. Ofte er det hensiktsmessig å prøve tilbudet ut en periode, før man sammen vurderer hva den enkelte får ut av det.

-Hva er ulempene ved denne behandlingen?

-Det er ingen kjente bivirkninger ved musikkterapi, men det finnes forskning som viser at musikk ikke alltid er en positiv ressurs for alle. For noen mennesker kan musikk virke svært sterkt, og Helsedirektoratet skriver derfor at behandlingen må utføres av personer med godkjent utdanning i musikkterapi.

-Må man ha forkunnskaper eller spesielle erfaringer for å nyttiggjøre seg tilbudet?

-Nei. Erfaringer viser at musikkterapi fungerer godt både for de som har erfaring med å spille musikk fra før og de som ikke har det. Så lenge man er interessert i musikk, og kan ha glede av det, er dette nok for å kunne nyttiggjøre seg tilbudet.

-Hvordan kan en behandlingstime se ut?

-Timene tilpasses den enkelte og kan utformes på ulike måter, både individuelt og i gruppe. Et eksempel på en individuell time kan være at vi først snakker sammen for å høre hvordan det går og bestemmer oss for hva vi skal gjøre. Deretter kan vi for eksempel jobbe med sangskriving, der man sammen lager tekst og musikk med utgangspunkt i noe pasienten ønsker å tematisere. Noen ganger spiller vi inn denne musikken på CD. Andre tilnærminger er å synge og spille kjente sanger, improvisere eller lytte til musikk. Noen ganger taler musikken for seg selv, andre ganger er det naturlig å snakke sammen om de musikalske og relasjonelle opplevelsene underveis. Så avsluttes timen ofte med å lytte til en rolig, samlende sang, etterfulgt av en verbal oppsummering.

-Hvordan kan tilbudet integreres i et recovery-forløp?

-Musikkterapi er en ressursorientert og samfunnsorientert praksis som har som målsetning å støtte brukerens egen recovery-prosess. Musikkterapi tar alltid utgangspunkt i personens egne ønsker. Vi jobber både individuelt, i grupper og med større sosiale sammenhenger. Musikkterapi kan hjelpe pasienter i gang med musikk som meningsfull aktivitet i hverdagen, noe som også kan gjøres sammen med andre. På den måten kan man bygge en mer positiv identitet, øke livskvalitet og tilhørighet og gi håp for fremtida.

-Hva skal man gjøre, dersom man leser dette intervjuet og har lyst til å prøve musikkterapi?

-Musikkterapeuter er ansatt både i kommunale tjenester og i spesialhelsetjenesten. Hvis man ønsker musikkterapi må man ta kontakt med sin behandler eller fastlege, som kan undersøke om det finnes en musikkterapeut på stedet der man bor. Det er dessverre ansatt for få musikkterapeuter i psykisk helse- og rusfeltet i Norge i dag, så det er ikke alle steder som tilbyr denne behandlingsformen, og ventelistene kan være lange. Vi håper denne situasjonen vil bedre seg i løpet av de kommende årene.

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter