Medisinfrie tilbud: Oppmerksomt nærvær (mindfulness)

Katinka Thorne Salvesen er psykologspesialist og jobber ved Modum Bads Traumepoliklinikk i Oslo. Sammen med Malin Wästlund, Notodden sykehus har hun skrevet boken Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Boken tilbyr en gradvis trening i å oppøve evnen til å være til stede med det som er i øyeblikket og til å bli en bedre venn med seg selv.

Skrevet av: Eva Svendsen

-All terapi krever tilstedeværelse og oppmerksomhet for at noe skal skje. Men i denne tilnærmingen er mindfulness og medfølelse gjort til hovedfokus i behandlingen, forteller Katinka Thorne Salvesen.

-Hva går mindfulness/oppmerksomt nærvær som behandlingstilnærming ut på?

-Kort fortalt går det ut på å øke evnen til nærvær i nåtid uten å bli fanget i tanker, følelser eller egne reaksjoner. Etter traumeopplevelser i livet, er det lett å bli værende i en ”på-vakt-tilstand”. Oppmerksomheten blir da fanget i et modus hvor det meste i livet oppleves som faretruende, og følelsen av egenverdi har lett for å slå sprekker. Med trening kan vi styrke evnen til å styre oppmerksomheten dit vi ønsker, slippe det som forstyrrer og samtidig øve på å bli vennligere med oss selv. Oppmerksomt nærvær og medfølelse med oss selv er grunnleggende ressurser vi er født med og som det går an å styrke gjennom trening.

-Hva kan være ulempen med ved bruk av mindfulness og medfølelse i behandlingen?

-Jeg tror ikke det i seg selv er en ulempe å styrke evnen til nærvær og selvmedfølelse i behandling. Alternativet er oppmerksomt fravær og selvkritikk. Så da kan vi jo spørre oss selv: -Hva ønsker jeg å fylle sinnet mitt med og hvilke kvaliteter ønsker jeg å styrke?  Samtidig vet vi at mennesker kan ha dårlige erfaringer ved bruk av slike metoder. En generell ulempe ved bruk av metoder, er når pasienten må tilpasse seg metoden og ikke omvendt. Så det er viktig at vi som behandlere tar det på alvor. En måte å beholde egen ydmykhet på er å øve selv. Da får vi egenerfaring og innblikk i hvor krevende, men også berikende, det er å styrke disse ressursene hos oss selv.

-Kan ikke det å ha fokus på seg selv og å være opptatt av sine følelser og reaksjoner, gjøre alt verre?

-Jo, jeg har møtt traumeutsatte som selv har oppsøkt kurs i mindfulness og som har følt at de har blitt overveldet av egne reaksjoner. Det er vanlig for traumeutsatte å bli trigget av pust eller ved å holde fokus på kropp, noe som er sentralt fokus ved oppmerksomhetstrening. Mange vil føle seg mislykket og konkluderer med at det er enda en ting de ikke får til. Jeg er opptatt av at det skal være øvelser for enhver kapasitet og at det også er mulig å øve seg ut av overveldelse. Dette kan gjøres ved å øve på å flytte fokus til noe utenfor oss selv, for eksempel til noe vi kan se på, lyder eller hvordan gulvet støtter føttene. Når vi forankrer oss i noe utenfor oss selv er oppmerksomheten der og vi er ikke lenger fange i egen opplevelse. Da får vi et nytt perspektiv og muligheten til å velge om vi skal tilbake til det opprinnelige fokuset eller ikke.

-Kan denne behandlingstilnærmingen du har beskrevet stå alene?

-Behandlingen står godt alene, men det er nødvendig at pasienten trener på egenhånd. Gjennom å øve på egenhånd, bygger man sin egen praksis og blir sin egen veileder. Da blir en også på sikt mindre avhengig av terapeuten. På engelsk sier man empowering og empowerment. Den enkelte blir bestyrket av egen innsats.

-Hvem passer det mest for og hvem passer det ikke for?

-Jeg har mest erfaring med mennesker som har alvorlige traume-erfaringer. I gruppene tar vi ikke inn folk som er påvirket av rus og er i akutte kriser eller aktivt psykotiske. De må selv ønske et slikt tilbud og kunne tåle å være med seg selv i ro i fem til ti minutter.

-Må man ha forkunnskaper eller spesielle erfaringer for å nyttiggjøre seg tilbudet?

-Pasienten trenger ikke å ha noen forkunnskaper. Men man må være nysgjerrig og interessert i å gjøre en innsats selv. De som kommer for å få fjernet problemene sine uten egeninnsats, vil bli frustrert og skuffet. 

-Hvordan kan tilbudet integreres i et eventuelt recovery-forløp?

-Dette behandlingstilbudet er en del av en tilfriskningsprosess der man styrker og bevisstgjør egne ressurser. Pasienten får økt bevissthet i hva som er godt for den mentale helsen og som kan gjøre en positiv forskjell i hverdagen. Det å snu negativ og destruktiv tankegang og ikke lenger være sin verste fiende, men bli venn med seg selv, er nødvendig for å få det bedre. Vi søker hele tiden etter hva som styrker. Hva kan jeg gjøre når jeg faller utenfor toleransevinduet og blir overveldet eller nummen? Vi jobber mye med å finne balansen mellom det jeg kan tåle og det jeg ikke kan holde ut. Treningen i oppmerksomt nærvær kan føre til at noen får det vanskeligere i en periode. Da må vi spørre oss om det er på grunn av behandlingen, om det er noe som skjer i livet eller er om det et tegn på økt nærvær. Det å begynne å øve oppmerksomt nærvær gjør at vi ofte blir oppmerksom på hvor mye vi er fraværende. Dette er i seg selv et tegn på at man er blitt mer oppmerksom, men det kan for mange oppleves som det motsatte. Vi reflekterer rundt dette i behandling, noe som kan snu opplevelsen av å ha blitt dårligere til faktisk å oppdage at en er blitt mer oppmerksom.

-Hvilken plass har pasientens egne ønsker i tilbudet?

-De er helt sentrale. Det er pasienten som styrer prosessen. Som terapeut er jeg der for å hjelpe pasienten å finne tilbake til sine ressurser og øke medfølelse med seg selv. Slik kan toleranserommet for ulike følelser, tanker og kroppsfornemmelser økes.

Se mer om medisinfrie tilbud i vår ressursoversikt

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter