Medisinfrie tilbud: Stabiliseringsterapi

Nina Kihle har mastergrad i dans/bevegelsesterapi fra NYU i 1985. Hun er godkjent EMDR-behandler og har videreutdanning i forståelse og behandling av komplekse PTSD og dissosiative lidelser. Kihle har jobbet mange år i psykiatrien, også med undervisning og kursvirksomhet. Gjennom sitt kroppsorienterte fokus fattet hun tidlig interesse for traumerelatert behandling. Hun er nå ansatt som poliklinisk behandler ved Sykehuset Telemark, Nedre Telemark DPS, Skien.

Skrevet av: Eva Svendsen

-Kurset i stabiliseringsterapi passer for pasienter som har vært utsatt for langvarig og gjentatt traumatisering under oppveksten, sier Nina Kihle som til daglig jobber ved Sykehuset Telemark, DPS Skien.

-Hva går stabiliseringsterapi ut på?

-Denne behandlingen tilbyr informasjon om traumerelaterte problemer. Man ønsker å gi større forståelse for traumerelaterte reaksjoner og å styrke opplevelsen av å kunne håndtere symptomene i hverdagen. Behandlingen gis i form av kurs som er basert på undervisning, øvelser og hjemmeoppgaver. Hver kursdag har undervisning om et eget tema og øvelsene er knyttet til dette temaet. Hensikten med kurset er å få økt forståelse av egne symptomer og se sammenhengen med traumebelastningene i eget liv. Videre å få økt bevissthet og toleranse for egne tanker, følelser og handlinger, samt finne egne ressurser og mestringsstrategier. Kurset formidler verktøy som kan bedre evnen til å håndtere symptomer og dermed bedre funksjonen i hverdagen.

Kan den stå alene eller brukes den helst sammen med andre behandlingstiltak?

-Deltakerne må ha egen individualterapeut mens de følger kurset, og man anbefaler individualsamtaler cirka annenhver uke. Disse samtalene kan gjerne omhandle tema fra kurset.

-Hvem passer det for?

-Det passer for pasienter som har vært utsatt for langvarig og gjentatt traumatisering under oppveksten. De må være diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse og ha utviklet variasjoner av symptomene gjenopplevelse, unngåelse og fysiologisk overaktivering. Man ser også fysiologisk underaktivering som del av symptombilde hos noen av pasientene.

-Hvem passer dette ikke for og hvorfor?

-Personer som har problemer med aktiv og ukontrollert rus, personer med alvorlig anoreksi, stor grad av selvmordsadferd eller dårlig impulskontroll, som sinneutbrudd, personer med alvorlig personlighetsproblematikk som antisosial eller høy grad av paranoiditet og personer med behov for innleggelser og mye fravær fra behandling. Dette er for å sikre tilgjengelighet og læringsevne hos deltakerne. Den vet vi er svekket under rus og alvorlig undervekt. Det er også ønskelig at kurs-settingen kan oppleves trygg og forutsigbar. Dårlig impulskontroll eller fiendtlighet hos én deltaker kan trigge og dermed svekke tilgjengelighet for læring hos andre gruppedeltakere.

-Hva er ulempene ved denne behandlingen?

-Det gis mye informasjon, noe som kan være en stor utfordring når man har redusert konsentrasjon og hukommelse.

-Må man ha forkunnskaper eller spesielle erfaringer for å nyttiggjøre seg tilbudet?

-Det er en fordel å ha vært noe innom behandlingsapparatet i forkant for kjennskap til egen lidelse.

-Hvordan kan en behandlingstime se ut?

-Man er 8 deltakere og 2 kursholdere på et slikt kurs. De første 45 minuttene brukes til en runde blant deltakerne som sier noe om erfaringen med hjemmearbeidet fra sist uke. Deretter holder man en liten pause. Så følger nye 45 minutter med dagens tema med tilhørende øvelser, som blir undervist i av en av behandlerne.

-Hvordan kan tilbudet integreres i et recoveryforløp?

-Tilbudet kan være en viktig del av et recoveryforløp fordi man gjennom å tilegne seg økt forståelse og nye ferdigheter får tilgang til ressurser og bedret kontroll, – noe som igjen kan styrke håpet om å bygge en bedre tilværelse.

Hvilken plass har pasientens egne ønsker i tilbudet?

-Tilbudet er lagt opp som et kurs etter manualen «Tilbake til Nåtid». Det betyr at man stort sett følger den. Men i traumebehandling er man opptatt av dosering, så det er samtidig viktig at hver enkelt deltaker oppmuntres til å vurdere hvor stor dose man tåler av undervisning, øvelser eller hjemmearbeid. Kursholderne prøver å tilpasse mengde undervisning og type øvelser til den enkelte gruppe. Vi vet at toleransen er forskjellig fra individ til individ og fra gruppe til gruppe.

Les mer om medisinfrie behandlingstilbud i vår ressursoversikt.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfri behandling i psykisk helsevern: DPS Vegsund
    I Helse Midt-Norge tilbys medisinfri behandling ved DPS Vegsund, der spesialsykepleier Anja Mari Bjørkavåg er prosjektleder for regionalt medikamentfritt behandlingstilbud ved avdeling for DPS Sunnmøre. Med seg har hun et bredt tverrfaglig sammensatt team på ni personer.
  • Forskeren forklarer: Brukermedvirkning er ikke alltid et gode
    Ann-Helen Henriksen har forsket på hvordan brukermedvirkning skaper nye problemer og dilemmaer for forholdet mellom pasient og behandler.
  • Medisinfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern
    På nettsiden vår vil vi fremover presentere noen av de nylig etablerte medisinfrie tilbudene i psykisk helsevern. Dette er tilbud som ble opprettet med bakgrunn i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter