Medisinfrie tilbud – Ja takk!

Alle regionale helseforetak skal ha etablert tilbud om medikamentfri behandling for pasienter i psykisk helsevern innen 1. juni i sommer. Dette er i internasjonal sammenheng en sjelden reform, én vi skal være stolte av. Norsk psykisk helsevern og norske helsemyndigheter viser vei.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

MEDISINFRITT TILBUD: - Psykologforeningen er opptatt av at medisinfrie tilbud bør være en del av det ordinære tilbudet i psykisk helsevern, skriver Tor Levin Hofgaard, president i Norsk psykologforening, i denne kronikken.

I min studietid, for rundt 20 år siden, var det god latin å hevde at psykoser forgiftet hjernen. Det var derfor naturlig nok både uetisk og direkte uforsvarlig å unnlate å medisinere. I dag vet vi bedre. Psykotiske tilstander er ikke toksiske, og ødelegger ikke hjernen. Vi har i dag både kunnskapsgrunnlag og kompetanse til å gi en fullverdig behandling uten medikamenter til de fleste som ønsker det. Og det er et stort flertall.

Selv om vi vet at man kan gi god medisinfri behandling er jeg redd for at preferanse for medisiner, fortsatt henger igjen i mange klinikker landet rundt. Årsakene til dette er naturligvis sammensatte, men vi kan ikke se bort ifra at økonomiske rammebetingelser og krav om raske pasientforløp er med på å sementere gamle løsninger. Derfor mener jeg det er viktig at vi som psykologer stiller oss i fremste rekke for å sørge for at praksis endres. Psykologene er den yrkesgruppen med størst vekst i psykisk helsevern, og vår kompetanse handler nettopp om å tilby noe annet enn medisiner.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sendte altså 25.11.2015 et brev til de regionale helseforetakene om at alle skal ha etablert tilbud om medikamentfri behandling innen 1. juni 2016. Det skal også gis tilbud om planmessig nedtrapping av legemiddelbehandling for de pasientene som ønsker det.

Helseministerens mantra de siste årene har vært at han vil bygge «pasientens helsetjeneste» I tillegg er han opptatt av at helsetjenestenes hovedansvar ikke nødvendigvis er å være kurativ, men kanskje snarere å hjelpe mennesker til å leve bedre liv. Det gir et godt utgangspunkt for å tenke nytt. Det har vært forsket mye for å finne biologiske markører for psykiske lidelser. Vi finner dem ikke. Slik sett er medisinering kun demping av symptomer, ikke behandling.

Også Nasjonale helse- og sykehusplan for perioden 2016 – 2019 understreker Helsedepartementets krav til regionale helseforetak om etablering av medisinfrie behandlingstilbud. Medikamentfri behandling skal tilbys i hele landet for pasienter som ønsker et terapeutisk alternativ til medisiner, der kravet til faglig forsvarlighet er ivaretatt. Valgmulighetene skal gis pasienter som ønsker å bruke færre medikamenter og/eller lavere doser der dette er aktuelt. De som ønsker en legemiddelfri behandling står i dag uten tilgjengelige egne døgntilbud i psykisk helsevern. Medisinfrie behandlingsforløp handler ikke kun om å være for eller mot medisiner. Det handler om muligheten til å velge den behandling du selv har tro på og ønsker, der du vanligvis skulle fått hjelp. Mange forteller at de har opplevd å få en behandling med medikamenter som ikke har hjulpet, og om pasienter som ikke tar sjansen på å oppsøke hjelp fordi de er redd for tvang og tvangsmedisinering. Psykologforeningen er opptatt av at medisinfrie tilbud bør være en del av det ordinære tilbudet i psykisk helsevern. Det bør være like selvfølgelig å få et godt medisinfritt tilbud for mennesker med psykoselidelser som det er for andre pasientgrupper. Videre bør tilbudet være tilstede uansett om du er innlagt til døgnbehandling eller om du går til polikliniske timer. Derfor er det også særlig viktig at de snart fem behandlingstilbudene evalueres og følges nøye, slik at overføringsverdien til fremtidige lokalbaserte tilbud blir godt ivaretatt. Reformen i Psykisk helsevern som trer i kraft 1. juni er et skritt i riktig retning og en seier for brukerorganisasjonene som i mange år har etterspurt medisinfri behandling.

Det er grunn til håp om positiv endring etter at reformen i helseforetakene får satt seg fast. Det tar tid å endre holdninger vet vi. Men vi vet også at lovgivning hjelper. Derfor er jeg nå optimist på pasientenes vegne, fordi helsefagfolk, brukere og politikere jobber mot et felles mål.

Av Tor Levin Hofgaard
President i Norsk psykologforening

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse arrangerer paneldebatt om dette temaet 21. april kl. 19 på Litteraturhuset i Oslo. Her er en av sakene om temaet.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Reising med psykiske utfordringer
    I vårt samfunn legges det stadig bedre til rette for personer med ulike funksjonsnedsettelser. Men mest handler om dem som har en fysisk funksjonsnedsettelse. Dagens forståelse av universell utforming handler nesten bare om personer med fysiske vansker, ikke mennesker med psykiske funksjonsnedsettelser. En ny studie fra Transportøkonomisk institutt (TØI) har sett på hvilke utfordringer som finnes for denne gruppen.
  • Forskeren forklarer: Helsesøsteren og pårørendebarn
    Hvordan kan skolehelsetjenesten støtte, hjelpe og tilrettelegge for barn og unge som er pårørende av foreldre med psykiske vansker og rusproblematikk? Selv om helsesøstre ønsker å bidra, viser Anne-Turid Karlsruds forskning at ytre faktorer fører til at det er vanskelig å følge opp pasientenes barn.
  • Troen på saklig informasjon
    Heftet Tvang og samtykkekompetanse. Hva er egentlig samtykkekompetanse? har nå solgt over 1500 eksemplarer. Dette gjør heftet til den publikasjonen som har solgt mest i senterets historie, og det med stor margin. Hvorfor ble dette heftet så populært, og kan små hefter øke brukermedvirkningen i psykisk helsevern? Daglig leder Hilde Hem er ikke i tvil.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter