Menn som pårørende

Betydelig færre menn enn kvinner oppsøker hjelp når de er pårørende. Hvorfor er det slik? Det spørsmålet har Annette Ness ved Veiledningssenteret for pårørende til rusmiddelavhengige og psykisk syke i Haugesund stilt seg. Hun ønsker å nå flere menn og gi hjelp som også denne gruppen opplever som nyttig.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

Lite kunnskap om menn som pårørende

Ness er klinisk sosionom og har jobbet ved Veiledningssenteret siden oppstarten for ti år siden. Hun har møtt menn i rollen som fedre, partnere, søsken, barn og voksne barn av mennesker som strever med rusproblematikk. I 2009 utførte hun en kvalitativ studie om fedres opplevelser og erfaringer i møte med rusproblematikk hos sitt barn og i møte med hjelpeapparatet. Hun oppdaget at det var lite tilgjengelig kunnskap om menn om pårørende. Oftest var respondentene kvinner og mødre som pårørende, mens menn og fedre ble omtalt mer indirekte. Også i hverdagen ved Veiledningssenteret erfarte hun at det var kvinner primært som tok kontakt. Av 1100 konsultasjoner i året i Haugesund, er ca. 20 % menn. Hvorfor var det så skjev fordeling? Hvordan kunne senteret og hjelpetjenestene bedre nå frem til og hjelpe menn?

Hvordan håndtere situasjonen

-Hva har du funnet om mannlige pårørendes erfaringer og opplevelser?

-Det er alltid vanskelig å gruppere mennesker da vi er så ulike, men generelt kan jeg si at menn ofte har en annerledes rolle i familien enn mor. De fleste menn jeg møter, er fedre til en med ruslidelse, og far tar da gjerne på seg oppgavene med å ivareta sin kone, andre barn, sette grenser for barnet med rusproblem, ta avgjørelser, sjekke leiligheten til barnet, sjekke ved fare for overdose m.m. Der kvinner kan sies å være mer opptatt av de relasjonelle bånd og søker hjelp til å mestre sin vanskelige situasjon psykologisk og sosialt, kan menn være mer opptatt av å finne konkrete måter å håndtere sitt barn på. Menn kan videre være mer opptatt av de strukturelle og samfunnsmessige sidene som de blir kjent med ved å være pårørende, som ventetider, dårlig koordinerte tjenester og manglende oversikt over hjelpetjenestene.

Mer handlingskraftige og koordinerte tjenester

-Hva sier menn at de ønsker seg fra hjelpetjenestene?

-De ønsker mer handlingskraftige tjenester. Mange forteller at de mener det blir for mye prat. Videre ønsker de konkret praktisk hjelp, krisehjelp, lav terskel og god tilgjengelig hjelp «der og da», når de trenger den. De ønsker å ha en kontaktperson eller koordinator som hjelper familien som helhet, og som kan gi informasjon, men også en koordinator som hjelper den med rusproblem til å finne frem og følges rundt i hjelpeapparatet. De ønsker å slippe å ha så mye koordineringsansvar for tjenestene. Videre etterspørres lett tilgang på informasjon og oversiktlige tjenester, at det skal være enkelt å finne ut hvor man kan få hjelp til seg og sine. Noen ønsker mer informasjon om problematikken de står overfor, og noen ønsker å bli mer involvert i oppfølgingen til den de er pårørende til. Men samtidig skal det ikke mye informasjon eller involvering til før dette behovet er dekket.

Nytte av erfaringsutveksling og kurs

-Menn kan være mer reservert enn kvinner når det gjelder å kontakte hjelpeapparatet eller å ønske samtaletilbud, men vi får ofte positive tilbakemeldinger i etterkant når menn har vært her, fortsetter Ness. Vi har erfaring med at menn opplever nytte av å delta i grupper med andre med lignende erfaringer, der fokus er på hvordan håndtere situasjonen de står i. Mange har behov for å diskutere mulige handlingsalternativer, og i mindre grad få råd. Informasjonsmøter og kurskonsept kan være gode tilbud. God nettinformasjon et annet. Menn virker generelt raske til å ta i bruk og nyttiggjøre seg mestringsferdigheter og tips de tilegner seg på kurs. Færre menn enn kvinner ønsker individuelle samtaler over tid.

«Stå i det» som par

Veiledningssenteret har ofte samtaler med par, og med paret som fokus. Det at kvinner og menn, mor og far, har ulike roller og utfordringer i rollen som pårørende, kan synliggjøres og løftes frem som ulike kvaliteter paret kan dra nytte av. Det å se hva den andre bidrar med og kan bidra med, kan være nyttig i en krevende hverdag.

Aktivt invitere inn

-Hva mener du tjenestene kan gjøre for å i økt grad nå menn og bedre imøtekomme menns behov?

– Jeg tror vi må bli tydeligere på å informere om hva vi kan tilby, og ikke minst formidle hva de kan forvente av utbytte om de velger å bruke tid her. Videre tror jeg at vi må være aktivt oppsøkende. Mange menn kommer hit etter at konen i første omgang har vært her. Andre kvinner erfarer og/eller tror ikke mannen vil komme, men dersom jeg ringer mannen direkte velger flere å ta imot tilbudet.

Å bruke vanlige ord erfarer Ness som viktig i alt pårørendearbeid. Faguttrykk kan være hemmende i kontakten. Disse begrepene kan medføre at folk generelt, og f.eks. menn fra andre yrkesbakgrunner enn helsevesenet, kan føle seg utenfor og fremmede i systemet.

Mer informasjon:  

Annette Ness har også bidratt i det nye opplæringsprogrammet for alle som har kontakt med pårørende «Pårørendeprogrammet»: http://parorendeprogrammet.no/hjem

Mer informasjon om NKS veiledningssenter for pårørende – rus: http://veiledningssenter.no/

Pårørendeveilederen (2017): https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder

Informasjon for pårørende, blant annet om tilbud som finnes: http://www.parorendesenteret.no/hjem

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Brukermedvirkning er ikke alltid et gode
    Ann-Helen Henriksen har forsket på hvordan brukermedvirkning skaper nye problemer og dilemmaer for forholdet mellom pasient og behandler.
  • Medisinfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern
    På nettsiden vår vil vi fremover presentere noen av de nylig etablerte medisinfrie tilbudene i psykisk helsevern. Dette er tilbud som ble opprettet med bakgrunn i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015.
  • Dystre tall fra erfaringskonsulentene
    Nasjonalt senter for erfaringskompetanse har kjørt en kort undersøkelse blant erfaringskonsulentene i Norge, om stillingsbeskrivelser, kursing, veiledning og lønn. Noen av funnene er bekymringsfulle.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter