-Jeg vil ikke tegne et glansbilde av psykiatrien. Til det har jeg opplevd for mye vondt. Men min innleggelse på akuttpsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Telemark har vært et opphold preget av varme, trygghet og det å bli sett og hørt, sier Ingunn Øye.

Eskil Skjeldal er ansatt som ny bibliotekar og seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Skjeldal er utdannet teolog, og har ferdigstilt en doktorgrad i etikk.

Hvordan kan dyrekjøpte erfaringer bli kunnskap om psykisk uhelse? Og hvordan kan erfaringskunnskap gi de som trenger det mest, et bedre tilbud? – Hver historie gir nyttig informasjon om hvordan det er å slite med psykiske helseutfordringer. Derfor trenger vi mange forskjellige historier i basen vår. Historiene representerer kunnskap som Erfaringskompetanse kan bringe tilbake til utdanningene og tjenestene.

- Mindre medisiner, mer medmenneskelighet

- Jeg ble sett, møtt og fikk tilbud som var tilpasset meg. På den måten klarte jeg å unngå tvang, forteller Monika Landsverk. Se VIDEOINTERVJU.

Les også

39-åringen fra Bø i Telemark har hatt et årelangt samarbeid med psykiatrien. Hennes første møte var i 1999, men i alle år har hun klart å unngå tvang – selv når hun var på det mest syke. På en konferanse i Langesund onsdag om ”Frivillighet før tvang”, fortalte Landsverk om hvordan hun klarte å unngå nettopp tvangsbehandling. Konferansen ble arrangert av Rådet for psykisk helse i samarbeid med Sykehuset Telemark.

Kom hjem
- Jeg har hatt et godt samarbeid med hjelpeapparatet, poliklinikk, terapeuter og DPS-ene både i Seljord og Skien. Jeg kunne ta kontakt når jeg trengte dem og de ga meg trygghet. Jeg ble sett, møtt og fikk tilbud som var tilpasset meg og mitt behov. Noen ganger var jeg psykotisk. Da kom to behandlere hjem til meg. Det var to jeg kjente og hadde tillit til. Vi ble sammen enige om hva som var best for meg der og da. Hvis jeg ikke var enig, forklarte de hvorfor en innleggelse var best og overtalte meg til å bli med. Men det var aldri ved hjelp av tvang, understreker Landsverk som forteller en historie om vanskelig barndom og ekteskap, selvskading, traumer og psykoser. Men historien forteller også mye om håp og livsglede. I dag er hun frisk og diagnosefri og har i flere år vært aktiv i Mental Helse og Hjelpetelefonen.

Uten bivirkninger
- Jeg beundrer den tålmodigheten hjelpeapparatet hadde med meg. Jeg ble møtt med medfølelse og forståelse. Jeg ble møtt med at egne psykoser var reelle for meg, sier Landsverk som deler med oss hvordan hun ble fri for medikamenter. Hun hadde flere ganger kuttet ut medisiner mens hun var svært syk, men endelig klarte hun å slutte med medisiner – og samtidig være uten bivirkninger.

Tårer og latter
- Jeg hadde to år med bearbeiding av traumer. Det er det tøffeste jeg har opplevd, men jeg tok ikke medisin og slapp innleggelser takket være min psykiatriske sykepleier og terapeut. Behandlingen kostet smerte og tårer, men det var også rom for latter og glede. Jeg tror det er viktig å tørre å ta fatt på traumene, og ikke bare behandle symptomene. I dag har jeg et liv verdt å leve. Et liv uten medisiner og diagnose, takket være en behandling som var tilpasset meg, sier Landsverk.

Publisert: 11:15 - 01. november 2010

Sist oppdatert: 9:33 - 28. juni 2012

Facebook:





Ny forskning avslører at 76 prosent av norsk barnevernsungdom har en alvorlig psykisk diagnose. Nå erkjenner barneministere Solveig Horne at oppfølgingen av disse barna har vært for dårlig.

Ansatte og ledere i flere kommuner i Vesterålen er opprørte over at spesialisthelsetjenesten ikke lenger samhandler med dem om hjelp til personer med alvorlige og langvarige psykiske helse og rus-lidelser.

Ny forskning viser at undervisning i psykisk helse kan minske risikoen for selvmord, men det er ikke obligatorisk i norsk skole. Nå har helsesøstrene laget sitt eget opplegg til ungdomsskolene i Sandefjord.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern - Logg inn

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.