Har du erfaring fra et godt møte med en enkeltperson i hjelpeapparatet, eller et annet betydningsfullt menneske? Ønsker du å dele den opplevelsen med andre?

Da Solveig Bartun Rob (43) første gang ble innlagt på grunn av angst og depresjon var hun overrasket over at alle medpasientene var så oppegående og normale. Og over at det var pasientene som ga henne håp.

Ann-Mari Lofthus begynte som intervjuer for prosjektet Bruker Spør Bruker om ACT, et samarbeid mellom Akershus universitetssykehus og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

- Mindre medisiner, mer medmenneskelighet

- Jeg ble sett, møtt og fikk tilbud som var tilpasset meg. På den måten klarte jeg å unngå tvang, forteller Monika Landsverk. Se VIDEOINTERVJU.

Les også

39-åringen fra Bø i Telemark har hatt et årelangt samarbeid med psykiatrien. Hennes første møte var i 1999, men i alle år har hun klart å unngå tvang – selv når hun var på det mest syke. På en konferanse i Langesund onsdag om ”Frivillighet før tvang”, fortalte Landsverk om hvordan hun klarte å unngå nettopp tvangsbehandling. Konferansen ble arrangert av Rådet for psykisk helse i samarbeid med Sykehuset Telemark.

Kom hjem
- Jeg har hatt et godt samarbeid med hjelpeapparatet, poliklinikk, terapeuter og DPS-ene både i Seljord og Skien. Jeg kunne ta kontakt når jeg trengte dem og de ga meg trygghet. Jeg ble sett, møtt og fikk tilbud som var tilpasset meg og mitt behov. Noen ganger var jeg psykotisk. Da kom to behandlere hjem til meg. Det var to jeg kjente og hadde tillit til. Vi ble sammen enige om hva som var best for meg der og da. Hvis jeg ikke var enig, forklarte de hvorfor en innleggelse var best og overtalte meg til å bli med. Men det var aldri ved hjelp av tvang, understreker Landsverk som forteller en historie om vanskelig barndom og ekteskap, selvskading, traumer og psykoser. Men historien forteller også mye om håp og livsglede. I dag er hun frisk og diagnosefri og har i flere år vært aktiv i Mental Helse og Hjelpetelefonen.

Uten bivirkninger
- Jeg beundrer den tålmodigheten hjelpeapparatet hadde med meg. Jeg ble møtt med medfølelse og forståelse. Jeg ble møtt med at egne psykoser var reelle for meg, sier Landsverk som deler med oss hvordan hun ble fri for medikamenter. Hun hadde flere ganger kuttet ut medisiner mens hun var svært syk, men endelig klarte hun å slutte med medisiner – og samtidig være uten bivirkninger.

Tårer og latter
- Jeg hadde to år med bearbeiding av traumer. Det er det tøffeste jeg har opplevd, men jeg tok ikke medisin og slapp innleggelser takket være min psykiatriske sykepleier og terapeut. Behandlingen kostet smerte og tårer, men det var også rom for latter og glede. Jeg tror det er viktig å tørre å ta fatt på traumene, og ikke bare behandle symptomene. I dag har jeg et liv verdt å leve. Et liv uten medisiner og diagnose, takket være en behandling som var tilpasset meg, sier Landsverk.

Publisert: 11:15 - 01. november 2010

Sist oppdatert: 9:33 - 28. juni 2012

Facebook:





I år feirer vi grunnlovsjubileum i Norge, og i den sammenheng er det naturlig å skue både bakover og fremover. Å huske hvem vi er handler om å finne sin vei – enten det handler om å bli det landet vi har muligheter for å være – eller det handler om den enkelte i møte med seg selv og sine relasjoner og  nettverk.

Historien om bien og blomsten er historien om hvordan liv skapes. Vår eksistens er helt avhengig av bier og humler, men nå er disse utrydningstruet.

"Så fantastisk å få lov til å reise denne merkelige, morsomme, triste, glade, rare, underfundige reisen gjennom livet med deg." Slik står det skrevet på tekoppen min, og det er kunstneren Bjørg Thorhallsdottir som på denne måten uttrykker ulike opplevelser av livet.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern - Logg inn

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.