Når psyken reagerer med tretthetsbrudd

Sykefravær knyttet til psykiske lidelser i Norge har økt med 20 prosent de siste ti årene.  Fravær grunnet lettere psykiske lidelser har økt med 145 prosent på landsbasis i den samme perioden.

Skrevet av: Thomas Øverbø

ØKNING: Kaja Storeide skriver om økningen av lettere psykiske lidelser.

Tallene er presentert på en NAV-konferanse i Trondheim 10 oktober og omtalt i en reportasje i Adresseavisen samme dag.  Den samme tendensen ser man i andre europeiske land.

Utviklingen bekymrer og fylkesdirektør for NAV Sør-Trøndelag, Bente Wold Wigum, mener det er vanskelig å komme med noen bastant forklaring på økningen.  Det tror jeg er lurt. Jeg tror vi skal være svært forsiktige med de bastante forklaringene.  Kanskje kunne vi heller benytte anledningen til å ta en pause eller en time-out, og ut fra erkjennelsen om at her vet vi for lite, tillate spørsmålene, undringen og refleksjonen å henge litt i luften.  Kanskje tiden er inne for å sette på nye briller, hente inn flere perspektiver og søke mer i de komplekse sammenhenger?  Kan det være at selve den måten det tenkes og snakkes om arbeid og psykisk helse, i seg selv er med på å frambringe de problemer vi prøver å løse?  Kan det hende at det handler om noe annet eller mer enn bedre tilrettelegging og sterkere krav om inkludering i arbeidslivet, etter at de psykiske symptomene har kommet til syne i den grad at sykemelding blir aktualisert?

Lettere psykiske lidelser er i en eller annen form stressrelaterte.  De oppstår i menneskets livsverden i et samspill mellom de arenaer og relasjoner hvor livet leves, hjemme og på jobb. De er også et resultat av livserfaringer og livshistorie på godt og vondt. De er dessuten vevd inn i menneskets utvikling gjennom livsfasene, med de gaver og tap, gleder og sorger som naturlig følger livets gang.  Stress handler om overbelastning eller ensidighet, men ikke bare om det.  Det handler også om ubrukte ressurser og ubenyttet kompetanse. Det handler, ikke minst, om verdighet.

Arbeidslivet bidrar ikke automatisk til å bekrefte eller styrke menneskets verdighet. Vi lever i en endringstid uten en tilstrekkelig omfattende forståelse for hvilke konsekvenser endringene får for medarbeiderne.  Kan det være at mye av sykefraværet kan relateres til det vi faktisk ikke ser og ikke er oppmerksomme på? Det snakkes om endringsmotstand, som om det i seg selv er en sykdom vi helst skal bli kvitt. Motstand mot forandring er en helt naturlig menneskelig reaksjon, som i stor grad er knyttet til hjernen. Den menneskelige hjerne og det autonome nervesystem har som oppgave å være våken i forhold til hva som skjer i omgivelsene. Hjernen er på vakt og værer fare. Menneskets forandringskapasitet er avhengig av at der skapes en trygg base som grunnlag.  Hvis det gjøres gjennom åpenhet og tillitskapende kommunikasjon, så er mennesket ikke bare parat til, men ønsker å være kreativt med i endringsprosesser. Blant det vi ikke så lett ser og anerkjenner, er at drivkraften bak motstanden også er et ønske om å bevare, ta vare på viktige verdier og kvaliteter i arbeidet og på arbeidsplassen. Det er også uttrykk for et ønske om ivaretakelse av egen integritet gjennom opplevelse av respekt og medvirkning. Det er ofte måten endringsprosessene ledes på og ikke selve endringen som vekker reaksjoner hos medarbeidere og i verste fall bidrar til å utløse det psykiske tretthetsbrudd. Kommunalt ansatte utgjør gruppen med det høyeste fraværet på grunn av psykisk sykdom. Kan dette i noen grad relateres til hyppige omstillinger og måten de gjennomføres på?

Når stresset rammer i form av det jeg oppfatter som psykens eller sjelens tretthetsbrudd er det uttrykk for at noe er i ubalanse. Det er noe som ikke stemmer i rommet mellom meg og de andre jeg deler livsverden med, privat og/eller på jobb. Kvinner og personer mellom 30 og 49 år har det høyeste sykefraværet. Det er nærliggende å anta at det bak tallene skjuler seg forstrekte kvinner innen helse, sosial, undervisnings- og serviceyrker foruten dobbeltarbeidende foreldre. I det ofte grenseløse livet og arbeidslivet er det mange som trenger sykemeldingsperioden som en pause for å lære å sette opp de nødvendige gjerder rundt seg selv og sin egen selvivaretakelse.  Sykefraværet kan, hvis det møtes klokt og med støttetilbud som er tilpasset den enkelte, være en meningsfull periode i personens liv og føre til bedre balanse og utvikling av både personlige og faglige ressurser. Sykefraværstiden kan være en tid for fornyelse, nyskaping og produktivitet på mange plan.

Mange har erfaringskompetanse av et annet slag med i sekken etter en tid i utenforskapet, enten det førte tilbake i jobb eller til et liv utenfor arbeidslivets rammer.

I hvilken grad blir disse erfaringene etterspurt og brukt som bidrag til å prøve å forstå mer om hvordan arbeidslivet faktisk oppleves av mange? Der er mange tanker, refleksjoner og ideer om hva som har gått galt og hva som kan endres slik at de psykiske tretthetsbrudd i større grad kan unngås.  Hva med å skape et forum hvor den virkelige samtalen, den litt mer dyptpløyende dialogen om sammenhenger mellom arbeid og psykisk helse, står i sentrum? Hva med å invitere erfaringskompetansen inn i det rommet sammen med fagkunnskapen? Til syvende og sist handler det om hvordan vi kan bidra til å gjøre framtidens arbeidsliv bærekraftig.

Kaja Storeide

www.livsgnisten.org

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

  • Bruker- og pårørendekunnskap som profesjondesember 20, 2016 Bruker- og pårørendekunnskap som profesjon Debatten om hvor vidt det er ønskelig å profesjonalisere bruker/pårørendekunnskap har vært fremme i flere sammenhenger i det siste. Som kompetansesenter for denne kunnskapen gjennom ti år, […]
  • Nye funn om brukernes opplevelser av erfaringsmedarbeidernejanuar 30, 2017 Nye funn om brukernes opplevelser av erfaringsmedarbeiderne Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har som særlig oppgave å samle og systematisere kunnskap fra brukere og pårørende. Det har ført til at senteret har vært med på […]
  • Hvem er leserne våre?desember 28, 2016 Hvem er leserne våre? Noen ganger pr. år så gjennomfører vi en leserundersøkelse og hvert år finner vi interessant lesning. Her er et lite sammendrag fra undersøkelsen vi gjorde i november i år hvor du får se […]
  • Medisinfrie behandlingstilbud i en akuttfase – forsvarlig politikk?april 18, 2016 Medisinfrie behandlingstilbud i en akuttfase – forsvarlig politikk? Helseminister Bent Høie har gitt helseforetakene frist til 1.juni med å starte opp medisinfrie behandlingsalternativ. For å gi rom for mer frivillighet må det bli flere behandlingsformer […]
  • Sol, sommer og en tvangsinnleggelseaugust 12, 2013 Sol, sommer og en tvangsinnleggelse Jeg har tidligere jobbet i godt over ti år i Mental Helse, og det sitter i ryggraden: Bruken av tvang i det psykiske helsevern må reduseres og bare brukes unntaksvis. Denne sommeren var […]

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Nye tall fra langvarig brukerundersøkelse i Helse Nord-Trøndelag
    En langvarig spørreundersøkelse blant brukere av psykisk helsevern og rus har gått de siste 2.5 årene ved Helse Nord-Trøndelag. Enten pasienten har vært til poliklinisk behandling eller hatt et opphold ved en institusjon, så har alle brukere hatt muligheten til å gi tilbakemelding om oppholdet.
  • Retten til å bli hørt
    Arbeider du på en institusjon, og er usikker på valgrettighetene til pasientene? Tror du at det ikke er lov å gi pasientene informasjon om valgdeltagelsen? Er du en pårørende som ikke vet hvordan din nærmeste kan få stemt? Eller er du en pasient som opplever at omgivelsene dine ikke tar valgrettighetene dine på alvor? Vi minner om vårt nye hefte, Angår det meg? I dette heftet er det kommende valget og valgdeltakelsen tema. Det er Arnhild Lauveng ved senteret som står for tekst og illustrasjoner. Vi gjengir her intervjuet med Arnhild i forbindelse med lanseringen før sommeren. I denne kampanjeperioden fram til valget 11. september setter vi ned prisen fra 75,- til 50,-.
  • Forskeren forklarer: Hvordan fungerer utvekslingen av kunnskap mellom forskning og klinikk?
    Ida Lillehagen jobber som forsker ved Universitetet i Oslo og har forsket på hvordan kunnskap utveksles og utvikles i samarbeid mellom forskere og klinikere som samarbeider om forskning.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter