Nettverksmøter ga familien hjelp

Da Anne Grete Moland ble innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling i 1999 ble diagnosen bipolar lidelse dysset ned. Først i 2010 fikk familien god hjelp gjennom metoden Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Anne Grete Moland og sønnen Alf Henning Moland hadde sammen med øvrig familie godt utbytte av nettverksmøtene. (FOTO: Privat)

Før Anne Grete Moland (62) pensjonerte seg hadde hun jobbet i 20 år i Nannestad kommune som barnehageansatt. I noen år var hun også pedagogisk leder.

– Sykdommen kom for fullt i 1999, og jeg ble så dårlig at jeg måtte slutte i barnehagen, forteller hun.

Moland hadde levd med svingninger i psyken lenge før det, men det var først etter innleggelsen hun fikk diagnosen.

Medisin og lite informasjon

– Jeg fikk medisin, men informasjonen var mangelfull. Etterpå ble jeg henvist til ulike psykiatere. Noe hjelp fikk jeg, men på grunn av stadig skifte av psykiatere ble ikke tilbudet det beste, medgir hun.

Sykdommen var aldri noe samtaleemne i familien. Hun opplevde å ha mye skam overfor slekt og venner.

– Etter å ha vært «høy», får jeg en helt forferdelig skyldfølelse. Fra å være ukritisk, blir du etter en «mani» det motsatte. Jeg faller så lang ned at jeg ikke tror det er mulig å bli et menneske igjen, forklarer hun.

Hun kom seg likevel i jobb igjen etter innleggelsen, men da som miljøarbeider i en kommunal bolig for psykisk utviklingshemmede.

Tilbud om nettverksmøte

– I 2009 ble jeg syk igjen. Medisinene jeg fikk av fastlegen tok jeg bare delvis. Men familien min sto på, og gjennom fastlegen ble psykoseteamet på Jessheim koblet inn, og vi fikk tilbud om å bli med på et nettverksmøte.

– Endelig ble hele familien inkludert, det vil si mannen min og to voksne barn. Vi var i krise.

På nettverksmøtene, som inkluderte familien og to behandlere, fikk alle snakke ut og satt ord på følelsene.

– Vi fikk også en svært nyttig undervisning om bipolar lidelse av psykologen i teamet. Han hadde skrevet sin hovedoppgave om lidelsen.

Moland hadde også individuelle samtaler med Ulla Rosengren ved DPS på Ahus som ledet møtene.

– Jeg fikk bedre innsikt i sykdommen etter denne avgjørende hjelpen, sier hun.

Kriseplan

-Vi lagde også en kriseplan hvor vi sammen ble enige om hva som skulle skje hvis jeg ble syk igjen.

Etter nettverksmøtene tok slutt, ble hun overført til kommunale psykiatriske helsetjenester.

– Jeg har hatt en tøff høst på grunn av datteren min som har fått kreft, forteller hun.

– Bekymringene gjorde at jeg var redd for å bli syk igjen. Heldigvis har jeg fått god hjelp i form av samtaletimer ved den kommunale psykiatriske helsetjenesten.

Hun hadde tidligere hatt kontakt med denne terapeuten og opplevd det som en god relasjon.

Anne Grete Moland er også veldig opptatt av at unge mennesker med psykiske helseproblemer må få tidlig hjelp.

– Det blir for lett bare medisiner. Tilbudet med åpne dialoger i nettverksmøter burde flere få benytte, mener hun.

Besøk på lukket avdeling

Alf Henning Moland, sønnen hennes, bekrefter betydningen av den hjelpen moren og hele familien har fått gjennom nettverksmøter. Moland jobber som rektor på Kringler-Slattum skole i Nannestad.

– Jeg husker godt første gang mamma ble alvorlig syk i 1999, og jeg var 28 år. Når hun er veldig syk vil hun ikke ha noe med pappa å gjøre. Derfor ble jeg koblet inn.

Han forteller om det første møte på lukket avdeling, for å besøke moren:

– Etter avtale ble jeg låst inn. På et eget rom fikk vi snakket sammen en halvtime. Etterpå fikk jeg treffe en av legene.

– Han snakket hele tiden mens jeg ikke fikk komme til ordet. Etterpå skjønte jeg ingenting, og det gjorde meg mer bekymret enn før jeg kom, minnes han.

Fikk aldri noe informasjon

– Søsteren min og jeg fikk aldri noen informasjon om mamma. Det ble bare sagt at hun var opp og ned i humøret, og hvis vi nevnte at hun var «på tuppa» ble hun irritert.

Da Alf Henning fikk spørsmål om han ville være med på det første nettverksmøtet ble han skeptisk.

– Ut fra tidligere erfaringer var jeg ikke positiv.

Men da Ulla Rosengren ledet an nettverkmøteformen skjedde det noe helt nytt og uventet positivt, forteller han.

– Hele familien skulle si noe om hvordan de opplevde mamma, på godt og vondt. Vi fikk luftet ut, og sagt ting vi aldri hadde snakket sammen om før. Alle hørte det samme.

– Mamma fikk forklart seg, og vi skjønte mer av sykdommen. Mens mamma skjønte mer hvordan vi tenkte når hun var syk, og hvorfor vi tenkte slik. Det var en skikkelig utluftning!

Positivt med undervisning om sykdommen

– Det var også veldig positivt å få undervisning i sykdommen. Vi spurte, og vi fikk svar.

Alf Henning opplevde også hvor viktig relasjonen til behandler var for moren.

– Måten Ulla traff mamma på merket jeg fra første sekund. Det var klaff. At slik arbeid er personavhengig ble tydelig. 

– Gjennom nettverksmøtene ble hele familien for første gang tatt på alvor. I ettertid opplever vi at møtene har gjort oss tryggere når vi prater internt i familien, slår han fast.

Rammer hele familien

– Når noen i en familie blir rammet av sykdom blir de andre deltaker i den nærmeste familie berørt av denne situasjonen, sier Ulla Rosengren, sosialpedagog fagkonsulent i staben til avdelingssjefen ved avdeling DPS på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Hun drifter videreutdanning i nettverksmøter og relasjonskompetanse, et samarbeid mellom høgskolen i Gjøvik og Akershus universitetssykehus. I tillegg jobbe hun klinisk med å lede slike dialog, relasjons- og nettverksarbeid.

– Det er viktig at behandlere ser viktigheten av å motivere brukeren til å ta med sine nærmeste til dialog og nettverksmøte helt fra første kontakten, sier hun.

– Vi lever alle i relasjon med andre mennesker, ingen er en løsrevet lite satellitt i verden. Alle er vi en del av et system.

Hun sier det kan det være forløsende å utvide den tradisjonelle forbindelsen – fra kun behandler og bruker til stede, til der de nærmeste deltar fra familie og nettverk. Her vil det være rom for en ny og felles forståelse av hva som er vanskelig. Gjennom dialogen dannes grunnlaget for endring og utvikling.

Tankesett og holdning

Åpen dialog i relasjons og nettverksarbeid, av andre kalt Nettverksmodellen, er en demokratisk modell, og noe mer enn en teknikk eller metode.

– Det er et tankesett og en holdning til måten vi møter mennesker på, sier hun.

– Alle er vi subjekter som skal samhandle om det som er vanskelig. Jeg opplevde at denne måte å møte familien Moland på ga oss en forståelse av at formen passet familien. Det ble et godt eksempel på likeverdig samarbeid der respekten for hver enkel deltaker var i fokus, sier Ulla Rosengren.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

  • Fotballturnering som arena for nettverk og samspilljuni 5, 2013 Fotballturnering som arena for nettverk og samspill Ansatte og brukere spiller på lag i No way-cup, en årlig fotballturnering i Stavanger kommune. Fotballcupen kom i stand først og fremst for å ha det hyggelig, men det er også et snev av alvor.
  • Vil avdekke kollektive løgnerdesember 11, 2012 Vil avdekke kollektive løgner - Psykiatrien har brukt feil passord til menneskets psyke, slukket antivirusprogrammet/psykosen og fått tusener på tusener av menneskehjerner til å crashe, sier Inger E. […]
  • Vil gjøre bipolarforeningen mer synligseptember 13, 2016 Vil gjøre bipolarforeningen mer synlig -Det viktigste nå er å lytte og lære av medlemmer og ressurspersoner i foreningen og samtidig fortsette å gi medlemmene den støtte og svar de trenger. Jeg vil jobbe for å gjøre oss mer […]
  • Det viktigste er å få frem brukererfaringenemai 5, 2015 Det viktigste er å få frem brukererfaringene Marthe Løkken ble i høst ansatt i en nyopprettet stilling som prosjektmedarbeider i brukermedvirkning i Lillehammer kommune. Der opplever hun å få brukt sykdomserfaringen til noe nyttig.
  • Du er ikke alenejuni 4, 2013 Du er ikke alene Da jeg først fikk diagnosen bipolar lidelse, ble jeg ensom på sekundet. Ikke det at jeg ikke har mange mennesker rundt meg, venner, familie, men jeg hadde noe annet. Noe ikke de hadde. Jeg […]

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Oppmerksomt nærvær (mindfulness)
    Katinka Thorne Salvesen er psykologspesialist og jobber ved Modum Bads Traumepoliklinikk i Oslo. Sammen med Malin Wästlund, Notodden sykehus har hun skrevet boken Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Boken tilbyr en gradvis trening i å oppøve evnen til å være til stede med det som er i øyeblikket og til å bli en bedre venn med seg selv.
  • Undersøkelse om høstens valgdeltagelse
    Som en oppfølger til heftet om valgdeltakelse, har senteret sendt ut en større spørreundersøkelse om valget i høst. Undersøkelsen ble sendt ut til ledere ved alle DPS, til alle dagsentre og boliger i både offentlig og privat regi. Arnhild Lauveng vil systematisere og behandle de mange svarene i den kommende fremtid.
  • Medisinfrie tilbud: Musikkterapi
    Med utgangspunkt i sin egen praksis som musikkterapeut ved en lukket psykiatrisk avdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, har Hans Petter Solli intervjuet pasienter diagnostisert med psykose om deres erfaringer med musikkterapi. Studiet resulterte i viktige positive funn når det gjelder bruk av musikk i terapi.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter