Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i FOUSAM

Karl Olaf Sundfør er brukerrepresentant i Brukerutvalget i Helse Fonna. Utvalget er en av partene som utgjør forsknings- og utviklingsenheten for samhandling (FOUSAM) sammen med 19 kommuner og Høgskolen på Vestlandet. Han har vært brukerrepresentant både på individ- og systemnivå. Liv Alsaker Sande er erfaringskonsulent i 20 prosent stilling ved enheten som ble opprettet i forbindelse med samhandlingsreformen. Enheten har vært i fast drift de siste 5 årene for å sikre god samhandling mellom kommunene, spesialisthelsetjenesten og utdanningsaktøren. Det er ca. 10 personer ansatt i ulike stillingsbrøker og de dekker hele samhandlingsfeltet.

Skrevet av: Eva Svendsen

-Det må avsettes nok ressurser til å ivareta brukerrepresentantene og man må bruke dedikerte folk til oppgavene, sier Karl Olaf Sundfør og Liv Alsaker Sande ved FOUSAM Helse Fonna.

Brukerbank med oversikt over brukerrepresentanter

-Hvordan ivaretar dere brukermedvirkningen i FOUSAM?

-Vi har stort fokus på brukermedvirkningen i de ulike prosjektene, forskningen, arbeidsgruppene og nettverkene vi drifter, svarer Liv og fortsetter: -Vi har egne retningslinjer for brukermedvirkning og fast system for honorering og oppfølging av brukerrepresentantene. Vi arrangerer også samlinger for brukerorganisasjonene og har også samlinger for erfaringskonsulenter som er ansatt innen rus og psykiatri. Dessuten har vi en brukerbank som gir en oversikt over personer som er klare for oppdrag som brukerrepresentanter og hvilken type oppdrag de foretrekker. Dette er et viktig redskap for å skaffe rett brukerrepresentant til rett oppdrag. Erfaringskonsulenten deltar fast i brukerpanelet som er knyttet til forskningsseksjonen i Helse Fonna.

Viktig med systemer for oppfølging
-Hva legger dere i ordet «brukermedvirkning»?

-Når vi deler opp ordet får vi «bruker» «med» «virkning» og det er vel nettopp det som er meningen. Ved å ha systemer for oppfølging og sørge for å sette brukerne godt inn i oppgavene sine, får vi det som vi ofte kaller reell brukermedvirkning, svarer Liv.

-Brukermedvirkning på individnivå innebærer at tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med brukeren, og at det legges stor vekt på hva brukeren ønsker. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar. På systemnivå betyr det at brukerrepresentanten blant annet er med på å påvirke beslutninger om hvordan regler, rutiner og systemer skal fungere, fortsetter Karl Olaf.

-Hvilken innflytelse har dere som brukermedvirkere, Karl Olaf?

-Min opplevelse er at tjenestene ikke helt er klar over viktigheten av brukermedvirkning og at en til tider ser på dette som et nødvendig onde som er blitt innført litt over de ansattes hoder.

– Det finnes både nasjonale føringer og lover om brukermedvirkning i tjeneste. Hvordan blir disse ivaretatt hos dere?

-Vi følger de samme reglene som Helse Vest anbefaler og har også de samme satsene. Vi er blitt inspirert av Læring og mestringssentrenes strategier og systemer som ofte går enda lengre i å ivareta og følge opp. Her står det for eksempel at det skal være startsamtale med brukerrepresentantene og at det skal være en evaluering etter at oppdraget er utført. Dette vil vi nå legge inn i våre egne retningslinjer, svarer Liv.

-Karl Olaf, du har jobbet i mange sammenhenger for FOUSAM som brukerrepresentant, hva mener du er konsekvensene av god brukermedvirkning?

-Det er at tjenestene etter hvert har forstått at vi er der for at brukerne skal oppleve en bedre behandling. De ser at vår kompetanse faktisk kan brukes på flere nivåer. De har begynt å bruke oss mer aktivt inn i både høringer og når de skal implementere nye behandlingstilbud. Videre så har de forstått at uten brukermedvirkning så blir det vanskeligere å implementere tjenester og at de med oss får bedre kjennskap hva som rører seg hos brukerne. Slik kan de lettere sette inn gode tiltak.

– Hvordan evaluerer dere og hvilke tilbakemeldinger får dere, Liv?

-Prosjektlederne og erfaringskonsulenten får ofte i oppgave å evaluere prosjektene sammen med brukerrepresentantene som har vært involvert. Vi har fått erfare at det er viktig å ha dette som fast rutine, ellers kan det fort gå i glemmeboken. Dette er nå inne i sjekklisten for de ulike prosjektene, nettverkene og arbeidsgruppene der brukerrepresentantene er med.

Opplæring og honorering er nødvendig
– Hva er suksessfaktorene for god brukermedvirkning?

-Viktig å bli med helt fra starten og bli satt inn i rollen og oppgavene, fortsetter Liv. -Det trengs opplæring på det mest grunnleggende og det er viktig å få honorering uten mange purringer og at systemene rundt brukerrepresentantene virker.
-Hva er de største utfordringene for å få til best mulig brukermedvirkning?

-At systemet svikter og brukerrepresentantene føler seg som gissel og blir dårlig ivaretatt. Dette resulterer i at de mister motivasjonen. Dessuten kan sykdom og frafall være en utfordring. Derfor anbefaler vi å ha minst to brukerrepresentanter med i de ulike sammenhengene.

Mer informasjon om brukermedvirkning
-På hvilke områder kan brukermedvirkning være problematisk?

-Brukerrepresentantene kan risikere å treffe på tidligere behandlere i ulike settinger. Viktig å ha snakket om dette på forhånd slik at en er forberedt, mener Liv. Karl Olaf fortsetter: -Jeg mener at det er vanskelig å nå frem til de som jobber på «gulvet» og som er de som jobber med brukerne daglig. Flere av disse burde være med i brukerråd og utvalg fordi det er de som må implementere det som blir vedtatt. Opplever også at de ikke vet hva brukermedvirkning er og at de ikke vet om det praktiseres i deres tjenester. Videre er det et problem at heller ikke brukerne vet at vi finnes eller hva vi jobber med. Her trengs mer informasjon.

-Har dere noen tips til andre som vil bli bedre på brukermedvirkning?

-Det er viktig at tjenestene tar dette oppfølgingsarbeidet på alvor. Og at brukerorganisasjoner blir aktivt brukt i informasjonsarbeidet om hva brukermedvirkning er. Det må avsettes nok ressurser til å ivareta brukerrepresentantene og det må settes inn folk som er interesserte i oppgavene.

Man må jobbe aktivt inn mot de ansatte slik at det blir en del av tenkemåten deres. For eksempel ha det fast på agendaen i de ulike gruppesammenhengene på avdelingen der brukerrepresentanter kan komme inn med jevne mellomrom. Og at det lages kortfattede informasjonsskriv om hva brukermedvirkning er til brukerne.

Vi er skeptiske til at man erstatter brukerrepresentanter med erfaringskonsulenter og med det tror at brukerperspektivet er ivaretatt. En erfaringskonsulent er ikke, og skal ikke, brukes som brukerrepresentant, avslutter Liv og Karl Olaf.

Vil du vite mer om FOUSAM kan du lese her: http://www.helsetorgmodellen.net/samhandling/fousam/ eller ta kontakt med Liv Sande; liv.sande@hvl.no

Les mer om våre saker i serien «Om brukermedvirkning»

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter