Om brukermedvirkning: Fossumkollektivet

Fossumkollektivet driver langtids døgnbehandling av ungdom med rusproblemer og har over år jobbet målrettet med å involvere de pårørende i behandlingen og støtte dem. Mor Vigdis Løbach tror pårørendeinvolvering kan være med på å hindre tilbakefall hos ungdommen. En mulig konsekvens av manglende pårørendeinvolvering kan innebære at pårørende, med alle gode intensjoner, motvirker behandling. Leder av familiearbeidet ved kollektivet, Tor-Magne Bakke, har gode erfaringer med å invitere pårørende med i behandlingsprosessene.

Skrevet av: Tone Larsen Hoel

Tor-Magne Bakke er leder for familie- og pårørendearbeidet ved Stiftelsen Fossumkollektivet og Vigdis Løbach er mor til en ungdom.

-Hva legger dere i «brukermedvirkning» og «pårørendeinvolvering»?

-Brukermedvirkning innebærer ungdommens rett til å bli hørt og når det er mulig å være med på å utforme eget behandlingstilbud innenfor gitte rammer, svarer Vigdis Løbach.

-I min praksis forstår jeg «brukermedvirkning» og «pårørendeinvolvering» som at pårørende får mulighet til å delta og påvirke både ungdommens og egne behandlingsprosesser, og at de får et tilbud om å øke sin egen forståelse og jobbe med relasjonelle vanskeligheter, fortsetter leder Tor- Magne Bakke.

-Pårørendeinvolvering er å se de pårørende som sentrale samarbeidspartnere, fortsetter Løbach. -Det betyr å gå i dialog med pårørende og anerkjenne kompetansen den pårørende har. Behandlerne må ikke bare være åpne for innspill og informasjon fra pårørende om den aktuelle situasjonen, men behandler bør også kontakte pårørende og diskutere tiltak, helst før de er igangsatt.

-På Fossumkollektivet har jeg to roller samtidig, fortsetter hun. -Som mor til ungdom i behandling er jeg pårørende, men som deltaker i tilbudet familiearbeidet, har jeg opplevd meg selv som bruker. Dette er noe av det jeg synes er helt unikt med dette familiearbeidet: I tillegg til å være «vanlig» pårørende, ble jeg sett som en person med helt egne problemer og behov. Mine behov, uavhengig av mitt barn, ble sett og hørt, og identiteten min ble dermed mer bruker. Jeg fikk et eierforhold til det som foregikk.

-Hvilken innflytelse har de pårørende på det tilbudet dere får som pårørende, og på tilbudet familiemedlemmer med rusproblem får?

-Siden datteren min er voksen, er det hun som skal ha mest innflytelse på egen behandling. Men når vi har meldt inn behov, f.eks. for terapeutiske familiesamtaler utenom samlinger, har behovene blitt dekket. Et problem kan imidlertid være at avdelingene ikke alltid er like flinke til å informere om hvordan de tenker i forkant av tiltak. Da blir innflytelsen kun redusert til muligheten for å klage eller bekymre seg i etterkant. Når vi har tatt opp dette, har vi imidlertid hatt god dialog og også opplevd at rutiner har blitt endret.

-Hva er konsekvensene av god pårørendeinvolvering ved Fossumkollektivet?

-Fra å være redd for hva som skulle skje og bruke mye energi på å bekymre meg om datteren min, har jeg fått et mye mer avslappa syn på livet. Jeg har rett til et godt liv, uansett hvilke valg hun kommer til å foreta seg senere i livet. Jeg har fått gode verktøy for å sette grenser for meg selv. Jeg tror pårørendeinvolvering kan være med på å hindre tilbakefall. Når ungdommen ser hvilken forandring foreldre og søsken går gjennom, vil han eller hun vite at vi pårørende har endret oss: Banken er stengt, hotellet er stengt og restauranten er stengt. Familiearbeidet på Fossum er omfattende. Det har resultert i at jeg har fått et nettverk av andre som er eller har vært i samme situasjon som meg. På en måte har familiearbeidet lagt til rette for vårt eget ettervern.

God pårørendeinvolvering fører til at foreldre får lojalitet til institusjonen. Fossum-foreldre virker fornøyde uavhengig av hvordan behandlingen går for ungdommen.

-Hva er suksessfaktorene for god pårørendeinvolvering, Bakke?

-Inkludering og involvering, invitasjoner til undervisning om ulike tema knyttet til rusproblemer og mange møtepunkter mellom pårørende og ansatte ved kollektivet, samt tilbud om egen utviklingsmulighet. Vi har mødre-, fedre- og søskengrupper med mulighet til å snakke om de ulike rollene i en familie. Vi forsøker å skape trygghet ved gjentakelser og gjenkjennelse. Ofte sier pårørende at det er vanskelig for andre å virkelig forstå hvordan de har det. Det å møte andre i liknende situasjon gir et helt særegent forståelsesfellesskap. Det er med på å skape rom for å gå inn i egen smerte og fortvilelse.

-Hva er konsekvensene av manglende pårørendeinvolvering?

-Det fører til dårligere behandling av den rusavhengige, sier Løbach. -Uten pårørendeinvolveringen med pårørendedager, familiehelger og pårørendeuker, ville jeg nok ikke stolt på at institusjonen hadde gjort jobben sin. Manglende pårørendeinvolvering kan dermed føre til at pårørende, med alle gode intensjoner, motvirker behandling. En annen konsekvens vil være at det er lett å gå tilbake i gamle mønstre om ungdommen får tilbakefall. I behandlingen jobber ungdommen mye med å være bevisst på egne mønstre og egen avhengighet. Det er også viktig at pårørende er bevisst på sine mønstre.

-Hva er de største utfordringene for å få til best mulig pårørendeinvolvering?

-Ressurser er jo alltid et anliggende, forteller Bakke. -For vår del har pårørendes mulighet til å reise til samlinger fra andre deler av landet vært et tema. Noen får dekket utgifter av Pasientreiser, andre gjør ikke og det blir raskt problematisk. Jeg har også lagt merke til at mange pårørende i starten ikke synes de har egne behov, de kommer til den første samlingen for å støtte «sin ungdom». Etter hvert kommer de for sin egen del og jobber med egne mønstre. Det er en merkbar forflytning.

-På hvilke områder kan pårørendeinvolvering være problematisk, Løbach?

-Det er problematisk dersom man ikke får etablert en tillitsfull relasjon til behandlingstedet og når pårørende bes ta stilling til ting de ikke har kompetanse på. Jeg tror det er viktig å skille mellom informasjon og medvirkning, dersom samarbeidet skal fungere, og da må det være tydelig når man medvirker og når man blir informert.

-Hvordan evaluerer dere graden av pårørendes innflytelse, og hvilke tilbakemeldinger får dere, Bakke?

-Vi har ikke arbeidet med systematiske tilbakemeldinger, men de direkte tilbakemeldingene er overveiende gode. Mange sier det er viktig, ja, nesten avgjørende for deres eget liv videre, at de blir involvert i behandlingen uavhengig av hvordan det går med den rusavhengige.

-Til slutt: Har dere noen tips til andre som vil øke graden av pårørendeinvolvering?

-Inviter pårørende inn og med! Legg til rette for kontakt: De fleste pårørende er sulteforet på kontakt og informasjon og det å bli regnet med som viktige. Hospiter på en av familiehelgene til Fossumkollektivet.

 

Vil du vite mer om pårørendesamarbeidet ved Fossumkollektivet, kontakt: tor.magne.bakke@fossumkollektivet.no

Fossumkollektivets hjemmeside: http://www.fossumkollektivet.no/om-fossumkollektivet/

Les også Løbachs blogginnlegg: (moradi3.blogspot.no/2018/02/takk-til-familieteamet-i.html)

Les mer om våre saker i serien «Om brukermedvirkning»

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter