På tide å tenke nytt om antipsykotisk behandling

Mange behandlere i psykiatrien jobber etter to valg: Enten tar du medisin og blir frisk, eller du tar ikke medisin og blir værende syk. Så enkelt er det ikke, sier psykiater Trond F. Aarre.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Det er grunn til å være varsom når det gjelder langtidsbehandling med antipsykotisk medisin. (FOTO: Erfaringskompetanse)

«Antipsykotiske lækjemiddel– på tide å tenkje nytt» skrev avdelingssjef Trond Aarre ved Nordfjord psykiatrisenter i tidsskriftet Dialog nylig. Han utdyper:

– Det kan være lurt å vente litt med å begynne på antipsykotisk medisin når det er forsvarlig. Noen kan klare seg på lave doser, og noen kan klare seg helt uten medisin.

Omsorg i stedet for medisiner

-Forskning viser at ved korttidsbehandling av akutte psykoser er det ikke irrasjonelt å prøve uten medisin. En av fire ble bra uten medisin i en stor metaanalyse fra 2009. Det grunn nok til å være tilbakeholden.

Aarre mener at kjærlig pleie og omsorg, beroligende samtaler, løsing av praktiske problemer og søvn kan være av og til kan være nok til at psykosen glir over av seg selv.

– Tiden er ofte på pasientens side. Det kan være fullt forsvarlig å se situasjonen an, sier han.

Han påpeker at for noen kan antipsykotisk medisin ta bort mye ubehag, slik som for eksempel søvnløshet og redsel i forbindelse med psykose.

– Medisinen kan ha en avlastende effekt ved akutte psykoser.

– Men med tanke på tvangsbehandling, som er et påtrengende moralsk og juridisk problem, spør han:

– Når forskning på effekt av antipsykotisk medisin viser at vi i gjennomsnitt må behandle seks personer for at én ekstra skal komme seg, er vi da villige til å tvangsbehandle så mange for at én skal oppnå effekt?

Syk av behandling?

Når det gjelder langtidsbehandling av schizofreni er det ingen tvil om at brå avslutning med medisin gir tilbakefall. Og for mange fører dette til ny tvangsbehandling.

– Det er grunn til å være varsom når det gjelder langtidsbehandling med antipsykotisk medisin. Jeg tror vi undervurderer hvor mange det går bra med uten medisin, sier han.

I artikkelen i Dialog (14) viser han til studier som er gjort på langtids bruk av antipsykotisk medisin. De fleste studiene viser hvordan det går med pasienter over ett til tre år, og at det i denne gruppen er størst fare for tilbakefall for dem som slutter med medisin.

En oppsiktsvekkende undersøkelse av pasienter over flere år viser noe annet:

Ved 7-års kontrollen på pasientene som var med i studien skjedde det noe uventet. Tilbakefallene hadde jevnet seg ut mellom gruppene, og det hadde gått best med dem som brukte minst medisin!

«Studien kan vere eit signal om at antipsykotiske medisinar ikkje alltid er vegen til tilfriskning, og at det er folk som truleg har det betre med svært avgrensa bruk at antipsykotika. Dei nasjonale retningslinene sitt råd om vedlikehaldsbehandling i opptil fem år, får i så fall ikkje sterk støtte», skriver Aarre i Dialog.

Et maktforhold mellom lege og pasient

– Legen ønsker vanligvis at pasienten skal få den mest effektive behandlingen. Men pasienter er ofte vel så opptatt av å unngå bivirkninger. Det er to litt forskjellige perspektiver. Og hvem har makten?

– Jeg opplever at den tilnærmingen blant annet Erfaringskompetanse har, myndiggjør pasienten slik at brukeren av helsetjenestene blir mer likeverdig dem som skal yte tjenestene.

Aarre etterlyser derfor en utjevning av makten.

«Når me overprøver pasienten sitt syn og tyr til tvangsbehandling, må me sjølve ta det fulle og heile moralske ansvaret for alle sidene av denne vurderinga. Kan vi alltid det – i ljos av det me veit i dag», spør han i artikkelen.

– En forandring bør komme, og den bør komme fort, sier han.

Bivirkninger til besvær

For dem som går på antipsykotiske medisiner, tenker Aarre mange kan klare seg med mindre doser. Men dosereduksjonen må skje forsvarlig.

– Jeg pleier å si det er som å ro langs med land. En langsom og trygg nedtrapping, hvor vi kan gripe inn tidlig – hvis noe skjer.

– Da gjelder det å ikke forklare alt som oppstår ut medisinene, poengterer han.

Han viser til et eksempel med en utviklingshemmet gutt med psykose, som plaget omgivelsene med å slå.

– Det vakte reaksjoner da vi foreslo å trappe ned på antipsykotisk medisin, forteller han.

De første ukene gikk det greit. Men så slo han igjen ved en anledning.

– Personalets første reaksjon var «det var beviset» på at han måtte ha medisiner igjen.

Men det skjedde ikke. Han er i dag medisinfri og slåingen er ikke noe stort problem. Men det er så lett å tro at medisinendringer er årsaken til alt som skjer – i istedenfor å se hvordan mange ulike faktorer er med på å påvirke menneskelig atferd.

Levealder forkortet

En «smakssak» kaller han det – om pasienter går på nye eller eldre type antipsykotika. De nyere gir blant annet mer vektøkning, men de eldre medisinene kan gi mer muskulære bivirkninger. Begge typer antipsykotisk medisin kan få brukerne til å kjenne seg dopet, passive eller deprimerte.

Nye data, blant annet fra Bergen, tyder på at levealderen blir forkortet med 20-25 år.

– Det ser ikke ut til at moderne medisiner påvirker dødeligheten i gunstig retning, sier han.

Medisinfrie behandlingstilbud

– På Toppmøtet til Erfaringskompetanse 9. oktober i Oslo skal du snakke om medisinfrie behandlingstilbud, og om der det mulig. Er det det?

– Ja, det tenker jeg. Foreløpig har jeg ingen tydelige svar, men vi diskuterer det på vår avdeling. Brukerorganisasjonen WSO har med rette vært kritisk til forslag om å få dette integrert i det ordinære tilbudet. Dette fordi man frykter at en kultur med press og overtalelse vil også prege et tilbud innenfor de samme bygningene.

– Et slikt tilbud tror jeg kan bli et taktskifte, avslutter han.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.
  • Om brukermedvirkning: Fossumkollektivet
    Fossumkollektivet driver langtids døgnbehandling av ungdom med rusproblemer og har over år jobbet målrettet med å involvere de pårørende i behandlingen og støtte dem. Mor Vigdis Løbach tror pårørendeinvolvering kan være med på å hindre tilbakefall hos ungdommen. En mulig konsekvens av manglende pårørendeinvolvering kan innebære at pårørende, med alle gode intensjoner, motvirker behandling. Leder av familiearbeidet ved kollektivet, Tor-Magne Bakke, har gode erfaringer med å invitere pårørende med i behandlingsprosessene.
  • Vil ha større grad av likeverdighet
    Jeg tror at andre perspektiver enn den rent medisinske forståelsen kan være mer tjenlige både for pasientene og for tjenestesystemet, sa Trond Aarre da vi besøkte ham i Nordfjordeid nylig. -Jeg tror det er mye større likhet mellom behandlerne og de som skal behandles enn det vi ofte har gått ut fra. Se videoklipp her.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter