Recovery i fokus

En samtale mellom Hurdalssjøen recoverysenters enhetsleder Tom Liudalen og Erfaringskompetanses seniorrådgiver Eva Marit Svendsen.

Skrevet av: Eva Svendsen

(Illustrasjonsfoto: iStock)

I mange år har brukerbevegelsen etterspurt valgfrihet når det gjelder behandling med psykofarmaka ved for eksempel psykose og bipolare lidelser. Helsemyndighetene har pålagt helseforetakene å etablere egne medisinfrie enheter innen 1.juni. Det er mange som nå ønsker seg inn i et slikt tilbud. Det ser ut til å ta tid før det offentlige får på plass sine tilbud i helseforetakene. Hva er status når det gjelder Hurdalssjøen recoverysenters plass innen rus- og psykiske helsetjenester? 

-Vi er et privat helseforetak, Incita, som har jobbet med rusavhengige og personer med psykiske helseutfordringer siden 2007 da det var Østsiden utrednings- og behandlingssenter. I fjor fikk senteret godkjenning som fullverdig psykiatrisk sykehus og kunne derfor også tilby et medisinfritt behandlingstilbud for mennesker med psykiske helseutfordringer, og endret navn til Hurdalssjøen Recoverysenter. Nå venter vi på godkjenning for å komme inn under ordningen om fritt behandlingsvalg. Vi har forsøkt å få til samarbeidsavtaler med de regionale helseforetakene, uten å lykkes.

Målgruppe
-Professor og overlege Jan Ivar Røssberg uttaler i et debattinnlegg i Aftenposten 14.06.16 at han ikke er sikker på om det er riktig å innføre medisinfritt behandlingstilbud for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Spesielt nevner han at det ikke er forsvarlige behandlingsmetoder uten medisin for mennesker med psykoselidelser. Hvem er deres målgruppe
?
-Alle de som ønsker et medisinfritt behandlingsalternativ. I dag er det nesten 300 som ønsker seg til senteret, 90 prosent av disse er under tvang innen psykisk helsevern. Hurdalssjøen Recoverysenter har ingen reservasjon i forhold til diagnose eller multiple tilleggsproblemstillinger. Vi har en dyktig grunnbemanning som har erfaring med psykoseproblematikk og alvorlige personlighetsforstyrrelser og med mennesker som har vært under tvunget psykisk helsevern. Man må ikke være medisinfrie for å få plass her og huspsykiateren er den som følger opp eventuell medisinering. Det viktige er at pasienten selv skal få velge om vedkommende vil trappe ned eller fortsette med medisin. Senteret har avtale med Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet sykehus når det gjelder vanskelige spørsmål i forbindelse med dette. 

I Nasjonalt senter for erfaringskompetanses publikasjon om alternativer til tvang, har brukere kommet frem til mange ulike tiltak. Det å få være skipper på egen skute, er helt sentralt og at man opplever å bli sett, respektert og lyttet til. Hvordan ivaretar dere et tilbud på den enkelte brukers premisser?
I dag er det 25 plasser ved senteret fordelt på to enheter og to eneboliger. De fleste av beboerne bor i 1. og 2. etasje på hovedbygninger og i tredje etasje er det en skjermet enhet for dem som trenger dette.  Behandlingsfilosofien er recoverybasert og følger NAPHA’s anbefalinger, videre benytter de IMR, Illness Management Recovery metodikken. Vi følger de nasjonale faglige retningslinjer fra helsedirektoratet.

Behandlingen foregår primært i grupper og skal vare i fire måneder. Vi har i dag syv personer i to ulike grupper. Vi prøver å tilrettelegge så individuelt som mulig. For eksempel kan man få individuelle samtaler med psykolog eller psykiater. At behandlingsopplegget bygger på recoveryfilosofien betyr at pasientene først skal lære seg å sette sine egne mål å jobbe mot. Deretter er det mer fokus på helseutfordringene, hvordan forholde seg til disse og finne nye verktøy å håndtere disse med. Det er i alt 11 moduler man skal komme igjennom og det utarbeides planer for medisinbruk og hvordan man vil bli behandlet ved en eventuell krise.  Man ønsker å utdanne pasientene til å stille krav til tjenestene. Et økologisk kosthold, tilpassede dietter etter ønske og fysisk aktivitet er viktige og integrerte deler av tilbudet.

Dagen starter med felles frokost kl. 0900, morgenmøte kl. 1000 som går over i illness management and recovery (IMR)-møte, lunsj kl.1200, fysisk aktivitet kl. 1300-1500: 3 ulike grupper ( gå fort-, gå-, være ute-grupper), middag kl. 1600-1700, fritid kl. 1700-2000 og kvelds kl. 2000.
Den fysiske aktiviteten er dynamisk og målet er å utvikle aktivitetstilbudet slik at hver og en opplever progresjon. 

 

Bor sammen
-Dere har vært i sving som recoverysenter i ett år allerede. Hvilke erfaringer har dere gjort så langt?

-Frem til nå har vi hatt to pasienter fra psykisk helsevern, resten er henvist til senteret på grunn av rusavhengighet. Alle bor sammen i de respektive enhetene. Man ser ingen spesielle utfordringer ved at mennesker med forskjellige helseutfordringer bor sammen. Dersom det er mennesker med ekstra store atferdsproblem som utagering, aggresjon og selvskading, blir disse plassert på egen boenhet. Planen er å flytte tilbudet for de som primært har rus/adferdsutfordringer til et nyinnkjøpt leilighetskompleks ved Minnesund.

Når senteret kommer innunder ordningen for fritt behandlingsvalg vil søknader bli behandlet fortløpende og inntak gjennomført. Den store mengden søkere medføre at personer med         like» helseutfordringer blir tatt inn i hver sine grupper slik intensjonen i IMR – manualen er.

Erfaringer og ressurser
-Innen rusomsorgen har det vært mer vanlig å ansette mennesker med brukererfaringer enn innen psykisk helsevern. I de siste årene har det vært en statlig satsing på ansettelse av erfaringskonsulenter. Hvilke betydning har erfaringskompetansen i deres opplegg?
For det første er beboernes egen erfaring og ressurser vårt utgangspunkt for hvordan deres behandlingsopplegg skal formes. For det andre er halvparten av de ansatte personer med egenerfaring. Ellers er ansattegruppa sammensatt av blant annet psykiatriske sykepleier, psykiater, psykolog og fysioterapeut. Mange har særlig kompetanse og erfaring med pasienter som har «låst» seg i samarbeidet med deres eksisterende behandlingsted. De har også erfaring med pasienter med voldsrisiko og alvorlige atferdsutfordringer. Men vi blander ikke denne pasientgruppen med de som deltar i recoverytilbudet på Hurdalssjøen. Erfaringene har vist oss at det er positivt med medleverturnus for ansatte i turnus. Ved vårt senter innebærer dette 7 dager på 7 dager fri, 7 dager på 9 dager fri, 7 dager på 12 dager fri deretter 7/7-7/9-7/12 osv.

Filosofien
-Jan Inge Røsseng skriver at han ikke ville fått et slikt medisinfritt behandlingstilbud igjennom de forskningsetiske komiteer om han hadde søkt om dette som et prosjekt. Valgfrihet når det gjelder medisiner krever en spesielt kompetent ansattegruppe. Hva mener du må til for å lykkes med et privat medisinfritt behandlingstilbud?
-Vi har en fantastisk entusiastisk ansattegruppe som er godt forankret i recoveryfilosofien, og vi har ideelle lokaliteter og geografisk beliggenhet. Ansattegruppa er godt trent når det gjelder å se den enkelte, men også å håndtere følelser på avveier. Men vi må også være åpne for at veien må bli til mens vi går og at arbeid knyttet til dette feltet handler om kontinuerlig revisjon.

Se sak og video fra Hurdalssjøen recoverysenter.
http://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/trenger-valgfrihet/

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: -Jeg ville dø, men er glad jeg lever
    May Vatne og Dagfinn Nåden (OsloMet – storbyuniversitetet) har utforsket pasienters erfaringer i etterkant av selvmordsforsøk. Selvmordsforsøket kan forstås ulikt, sett innenfra eller utenfra. Forskning på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk er viktig for å utvikle en mest mulig helhetlig forståelse.
  • Toppmøte 2018: SMIL ved Nidaros DPS
    Eli Valås er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er utdannet spesialpedagog med flere videreutdanninger. Hun implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS i samarbeid med Trondheim kommune i 2011, og har siden vært gruppeleder. Hilde Siraas Myran er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er vernepleier med flere videreutdanninger og implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS sammen med Eli Valås. Otto Stormyr er vernepleier, erfaringskonsulent og gruppeleder i SMIL. Han jobber til vanlig i et ungdomstiltak i Barne- og familietjenesten i Trondheim Kommune.
  • De farlige psyke – og alle vi andre
    Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Om stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter