Selvmord tar flest liv

Hverken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norden. Det opplyser Folkehelseinstituttet.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

FERSKE TALL: Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg. (Foto: FHI)
Tallene kommer fra Global Burden of Disease Study som koordineres fra Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington i Seattle, som Folkehelseinstituttet samarbeider tett med. Tallene er ikke hentet fra den norske sykdomsbyrderapporten, men er tilgjengelige på nettet:www.healthdata.org og http://vizhub.healthdata.org/gbd-compare.

Antall selvmord per 100 000 personer mellom 15-49 år:

Menn

Kvinner

Finland

33,0

9,0

Sverige

20,3

7,6

Norge

20,2

6,9

Island

20,6

5,3

Danmark

17,7

5,5

Ulikheter mellom menn og kvinner

Deler vi imidlertid opp statistikken etter kjønn, skiller listen seg noe. De fem vanligste dødsårsaker for menn i første tabell, for kvinner i tabell to:

Viktigste dødsårsaker for menn 15-49 år:

Danmark

Sverige

Norge

Island

Finland

Selvmord

1

1

1

1

1

Overdoser

2

4

2

15

2

Trafikkulykker

3

3

4

2

5

Hjertesykdom

4

2

3

3

3

Alkoholbruk

5

5

5

16

4

Viktigste dødsårsaker for kvinner 15-49 år:

 

Danmark

Sverige

Norge

Island

Finland

Selvmord

2

1

1

2

1

Brystkreft

1

2

2

1

2

Overdoser

6

12

3

14

5

Lungekreft

3

3

4

3

12

Trafikkulykker

5

4

5

4

4

Risikofaktorer for død blant menn mellom 15 og 49 år:

 

Danmark

Sverige

Norge

Island

Finland

Narkotika

2

3

1

14

2

Alkohol

1

1

2

1

1

Høyt blodtrykk

5

4

3

5

3

Høy kroppsmasseindeks (BMI)

3

2

4

2

4

Høyt kolesterol

6

5

5

3

6

Risikofaktorer for død blant kvinner mellom 15 og 49 år:

 

Danmark

Sverige

Norge

Island

Finland

Narkotika

4

6

1

11

4

Røyking

2

3

2

1

6

Alkohol

1

1

3

3

1

Høy kroppsmasseindeks (BMI)

3

2

4

2

2

Vold fra partner

6

4

5

8

3

Overdosedødsfall i Norge

Etter selvmord er det overdoser som tar flest liv hos norske menn mellom 15 og 49 år, mens det blant norske kvinner i samme aldersgruppe er den tredje vanligste dødsårsaken.

Antall narkotikadødsfall har sunket betraktelig siden årtusenskiftet, fra en topp på cirka 400 årlig til rundt 250 årlig de siste årene. Størst nedgang hadde vi fra 2001 til 2003.

– I dag er antallet pasienter i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) rekordhøyt, og forskning tyder på at rekrutteringen til sprøytemisbruk har gått ned. Det kan betyde at vi vil se en ytterligere nedgang i antallet overdosedødsfall i årene som kommer, sier Camilla Stoltenberg.

Flest menn som dør unge

Statistikken viser at det ikke bare er forskjeller i hva kvinner og menn dør av. Dødeligheten blant norske kvinner mellom 15 og 49 år er på 54 per 100 000, men dobbelt så høy blant norske menn i samme aldersgruppe, 103 per 100 000.

 

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Erfaringspanelet psykisk helse og rus i Helse Bergen
    Erfaringspanelet er et rådgivende organ for Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen. I panelet sitter 19 mennesker med reflekterte egenerfaringer med rus eller psykiske problem og behandling, som tjenestebrukere selv og/eller som pårørende. De er ikke representanter for brukerorganisasjoner, men sitter der i kraft av seg selv og sin erfaringsbaserte kunnskap. Leder for panelet, erfaringskonsulent Ove Vestheim, og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord forteller mer om samarbeidet her.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning i forskning
    Mette Haaland-Øverby fra Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) er medforsker og samarbeider med professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Innlandet om forskningprosjektet «Brukermedvirkning – fra politikk til praksis».
  • Forskeren forklarer: Benken, en åpen russcene
    Hva skjer på en åpen rus-scene, og hvorfor kommer folk tilbake? Hva representerer den åpne rus-scenen for en rusavhengig? Og forteller den rusavhengiges bruk av den åpne rus-scenen noe om hvordan rustjenestene oppleves av en rusavhengig? Trond Erik Grønnestad (UiS) har forsket på den åpne rus-scenens funksjon og rolle i livene til rusavhengige.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter