Vi kan smile av Fia  der hun truende står med kjevla og venter på at Fiinbeck skal komme hjem fra bytur med gutta. Det er allerede opplest og vedtatt at kvinner blir utsatt for vold av menn i nære relasjoner. Det er de som utfører den groveste volden og som mishandler mest. Likevel vet vi at kvinner slår like ofte som menn. Når det bobler over, er det like gjerne kvinnen som slår eller skjeller ut partneren. Kvinnene er like aktive når det gjelder slag, spark og ørefiker, viser blant annet forskning ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Volden er ekstra hyppig  hos unge par. Jentene lugger, slår etter kaster gjenstander etter partneren sin oftere enn guttene. Og hva gjør de? Noen slår tilbake. Andre opplever det som et angrep, ikke bare på personen, men på sin maskulinitet, kjønnsidentitet og selvforståelse. Mange menn lar være å fortelle om volden. Andre søker hjelp. I fjor oppsøkte åtte menn Krisesenteret i Telemark. Tre av dem bodde i en periode på senteret i Skien.

Da det første norske krisesenteret  for kvinner ble startet opp i 1978, var kunnskapen liten og motstanden stor. Men med krisesentrene kom også behovet klarere til syne og flere søkte hjelp.

Det at kvinner slår er fortsatt tabu . Kvinnene, som blir oppfattet som omsorgspersoner, vil ikke fortelle om det. Mennene lar være å prate om det. Det skal feies under teppet. Men volden er like uakseptabelt, fra begge kjønn! Derfor er det på tide å både etablere tilbud for menn og gi hardtslående kvinner hjelp.

Ved St. Olavs hospital i Trondheim  er det etablert sinnemestringskurs der kvinner lærer teknikker for å takle vanskelige situasjoner i hverdagen uten å måtte ty til aggresjon. De lærer å unngå stress, hvordan planlegge hverdagen bedre og ta en timeout når temperaturen når et kokepunkt. Brøset-metoden er det eneste offentlige sinnemestringstilbudet til kvinner i Norge, og målet er at kvinnene skal slutte med alle former for vold.

Damer slår kanskje ikke like hardt  som en mann, men skadene er likevel store selv om unnskyldningene hagler etterpå. Sinne kan være både bra og naturlig, men det kan også ødelegge. Og ingen ønsker vel å være en forbanna kjerring.

Astrid Borchgrevink Lund

Spesialrådgiver kommunikasjon

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse