Sjukdom, språk og litteratur

-Dersom det er slik at en lege og pasient snakkar kvar sitt språk og snakkar forbi kvarandre, så finnes det nemlig eit tredje språk: Det skjønnlitterære. Når skjønnlitteraturen skildrar menneskeg liding, er utan sideblikk til kva som er sjukt og frisk, normalt eller unormalt.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

-Det handlar om å finna språk for erfaringar, på godt og vondt, seier Jan Inge Sørbø. (Foto: Per-Åge Eriksen)

-Det handlar om å finna språk for erfaringar, på godt og vondt. Diktarane kan sjølv ha hatt erfaringar med sjukdom, fysisk eller psykisk, eller dei har funne språk for det, fordi dei var empatiske og levde seg inn i det.

Det å vera språklaus er i seg sjølv ei liding. Det å finna uttrykk for det som plagar ein, kan vere første steg mot helbreding, sa Jan Inge Sørbø, dr. philos. i litteraturvitskap, professor ved Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda, på lanseringa av Erfaringskompetanse si antologi «Levd Liv». Han er en av forfattarane i boka, sjå video.

Boka «Levd Liv» kan kjøpes via vår nettbutikk.

Relevante bøker: Lyset frå fars ansikt (2010), Til trøyst. Å finne eit språk for psykiske lidingar (2013), Arne Garborg: Frå bleike myr til alveland (2015).

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Om brukermedvirkning: Fossumkollektivet
    Fossumkollektivet driver langtids døgnbehandling av ungdom med rusproblemer og har over år jobbet målrettet med å involvere de pårørende i behandlingen og støtte dem. Mor Vigdis Løbach tror pårørendeinvolvering kan være med på å hindre tilbakefall hos ungdommen. En mulig konsekvens av manglende pårørendeinvolvering kan innebære at pårørende, med alle gode intensjoner, motvirker behandling. Leder av familiearbeidet ved kollektivet, Tor-Magne Bakke, har gode erfaringer med å invitere pårørende med i behandlingsprosessene.
  • Vil ha større grad av likeverdighet
    Jeg tror at andre perspektiver enn den rent medisinske forståelsen kan være mer tjenlige både for pasientene og for tjenestesystemet, sa Trond Aarre da vi besøkte ham i Nordfjordeid nylig. -Jeg tror det er mye større likhet mellom behandlerne og de som skal behandles enn det vi ofte har gått ut fra. Se videoklipp her.
  • Vil ha et annet kunnskapsgrunnlag i tjenestene
    Ved å undersøke, systematisere, allmenngjøre og teoretisere erfaringer utover den enkeltes subjektive opplevelse kan erfaringene bli kunnskap, sa Ekeland da vi besøkte ham i Volda forrige uke: -Jeg jobber for en mer human psykiatri, og det krever et nytt bærende kunnskapsgrunnlag i tjenestene. Se videoklipp her.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter