Sjukdom, språk og litteratur

-Dersom det er slik at en lege og pasient snakkar kvar sitt språk og snakkar forbi kvarandre, så finnes det nemlig eit tredje språk: Det skjønnlitterære. Når skjønnlitteraturen skildrar menneskeg liding, er utan sideblikk til kva som er sjukt og frisk, normalt eller unormalt.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

-Det handlar om å finna språk for erfaringar, på godt og vondt, seier Jan Inge Sørbø. (Foto: Per-Åge Eriksen)

-Det handlar om å finna språk for erfaringar, på godt og vondt. Diktarane kan sjølv ha hatt erfaringar med sjukdom, fysisk eller psykisk, eller dei har funne språk for det, fordi dei var empatiske og levde seg inn i det.

Det å vera språklaus er i seg sjølv ei liding. Det å finna uttrykk for det som plagar ein, kan vere første steg mot helbreding, sa Jan Inge Sørbø, dr. philos. i litteraturvitskap, professor ved Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda, på lanseringa av Erfaringskompetanse si antologi «Levd Liv». Han er en av forfattarane i boka, sjå video.

Boka «Levd Liv» kan kjøpes via vår nettbutikk.

Relevante bøker: Lyset frå fars ansikt (2010), Til trøyst. Å finne eit språk for psykiske lidingar (2013), Arne Garborg: Frå bleike myr til alveland (2015).

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

RELATERT INNHOLD

SISTE SAKER

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter