-Dette var moro, endelig kan vi høste frukter av det arbeidet vi har lagt ned, sier stipendiat Ann-Mari Lofthus ved Akershus universitetssykehus etter gårsdagens presentasjon av undersøkelsen «Bruker spør bruker om ACT».

Noen mennesker med alvorlig psykiske lidelser er vanskeligere å nå - og holde kontakt med - for helsepersonell. En undersøkelse viser at denne gruppen får et bedre liv med den oppsøkende behandlingsformen ACT.

En av nøklene til et godt liv, er å klare og gi slipp. Gi slipp på sinne, bitterhet, og frustrasjoner i forhold til hendelse og personer i din fortid. Gi slipp på forventninger, perfeksjonisme og stress i forhold til nåtiden. Gi slipp på å gå og vente på noe som skal skje i fremtiden, og dermed bli stresset av vente-tiden.

Skeptisk til selvhjelpsboom og psykologer

Han stiller spørsmål om psykologer er nyttige idioter, er skeptisk til selvhjelpsboomen i Norge og hevder at ADHD handler mye om hva slags samfunn vi ønsker oss, stipendiat Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Bergen.

Psykologen og filosofen som til daglig jobber ved Senter for vitenskapsteori ved UiB, deltok fredag på Porsgrunnskonferansen. Der stilte han spørsmålet om det finnes en terapi for alt og konkluderte med at en form for ”fastpsykolog” på lik linje med fastlegen, er en dårlig ide.

Kan forsterke risikoen 
 Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard tok nylig til ordet for et sterkere samfunnsengasjement blant psykologene, der psykologien skal gå utover det rent helsefaglige. Madsen er for så vidt enig i Hofgaards ambisjon, men er bekymret for om psykologene er kritiske nok til at de også er i stand til å se psykologien kan ha utilsiktede negative konsekvenser som på langt sikt verken tjener samfunnet eller individet. I verste fall kan de ende opp som nyttige idioter for en samfunnsutvikling de selv er mot.

- Psykologien er ikke bare et gode. Min bekymring er at psykologene får legge premissene og at selvkorreksjonen ikke er god nok. Det er ikke slik at psykologene kan løse alt. WHO spår at depresjon blir den største globale helsebyrden i 2030. Psykologi kan være en løsning på individnivå. Men den kan i verste fall forsterke risikoen for psykiske lidelser på samfunnsnivå, sier Madsen til Erfaringskompetanse.no. 
 Han har gransket psykologiens stadig økende utbredelse og mener at profesjonen ikke har tilstrekkelig etisk bevissthet i forhold til det landskapet profesjonen opererer i.

Gud – en kosmisk terapeut 
   - Vi ser at allerede omkring 1900-tallet erstattet psykologi protestantisk kristendom i USA og resten av Vesten. Selvet avløste ”Gud” som det essensielle referansepunktet i tilværelse og psykologen tok over for presten som ”Selvets” fremste fortolker og sjelesørger. “Gud” blir redusert til en slags kosmisk terapeut som er tilgjengelig 24/7, men som ikke krever noe tilbake. I “den terapeutiske kultur” blir religion som innsatte individet i et større fellesskap, erstattet av den enkeltes individuelle søken etter mening og identitet. Samtidig ser vi en stadig voksende mengde selvhjelpslitteratur. Men hvis alle k an bli vinnere i selvfølelse, kan vi også bli offer for den. Vi skal stadig trene opp både kropp og sjel og blir tvunget til å ta et aktivt forhold til vår egen selvfølelse. Vi får verken et bedre samfunn eller oppnår lykken ved bare å jobbe med selvfølelsen, sier Madsen som mener det er for mye fokus på å lykkes og tilpasse seg samfunnet. I den sammenheng trekker han frem ADHD som er den vanligste barnepsykiatriske diagnosen på verdensbasis. I Norge har vi sett en sterk økning i bruk av medisiner, ifølge Reseptregisteret med 8.543 i 2004 til 16.788 fem år senere.

Muligheter og risiko 
   - Min bekymring handler om hvordan psykiatri og psykologi tilslører at problemet ”ADHD” også handler om hva slags samfunn vi ønsker oss, sier Madsen som understreker at selv om vi har flere muligheter for livsutfoldelse i dag, har vi samtidig større risiko for å mislykkes.

Ole Jacob Madsens bok ”Den terapeutiske kultur”, kan du låne på Erfaringskompetanses bibliotek. Send oss en mail: bibliotek@erfaringskompetanse.no

Publisert: 11:45 - 12. september 2011

Sist oppdatert: 14:17 - 25. juni 2012

Facebook:





I år feirer vi grunnlovsjubileum i Norge, og i den sammenheng er det naturlig å skue både bakover og fremover. Å huske hvem vi er handler om å finne sin vei – enten det handler om å bli det landet vi har muligheter for å være – eller det handler om den enkelte i møte med seg selv og sine relasjoner og  nettverk.

Historien om bien og blomsten er historien om hvordan liv skapes. Vår eksistens er helt avhengig av bier og humler, men nå er disse utrydningstruet.

"Så fantastisk å få lov til å reise denne merkelige, morsomme, triste, glade, rare, underfundige reisen gjennom livet med deg." Slik står det skrevet på tekoppen min, og det er kunstneren Bjørg Thorhallsdottir som på denne måten uttrykker ulike opplevelser av livet.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern - Logg inn

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.