Skeptisk til selvhjelpsboom og psykologer

Sosiale delinger: 0 | Kommentarer:

Han stiller spørsmål om psykologer er nyttige idioter, er skeptisk til selvhjelpsboomen i Norge og hevder at ADHD handler mye om hva slags samfunn vi ønsker oss, stipendiat Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Bergen.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

UTFORDRER: Stipendiat Ole Jacob Madsen ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, utfordrer psykologstanden.
(FOTO: THOMAS ØVERBØ) UTFORDRER: Stipendiat Ole Jacob Madsen ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, utfordrer psykologstanden. (FOTO: THOMAS ØVERBØ)

Psykologen og filosofen som til daglig jobber ved Senter for vitenskapsteori ved UiB, deltok fredag på Porsgrunnskonferansen. Der stilte han spørsmålet om det finnes en terapi for alt og konkluderte med at en form for ”fastpsykolog” på lik linje med fastlegen, er en dårlig ide.

Kan forsterke risikoen
Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard tok nylig til ordet for et sterkere samfunnsengasjement blant psykologene, der psykologien skal gå utover det rent helsefaglige. Madsen er for så vidt enig i Hofgaards ambisjon, men er bekymret for om psykologene er kritiske nok til at de også er i stand til å se psykologien kan ha utilsiktede negative konsekvenser som på langt sikt verken tjener samfunnet eller individet. I verste fall kan de ende opp som nyttige idioter for en samfunnsutvikling de selv er mot.

– Psykologien er ikke bare et gode. Min bekymring er at psykologene får legge premissene og at selvkorreksjonen ikke er god nok. Det er ikke slik at psykologene kan løse alt. WHO spår at depresjon blir den største globale helsebyrden i 2030. Psykologi kan være en løsning på individnivå. Men den kan i verste fall forsterke risikoen for psykiske lidelser på samfunnsnivå, sier Madsen til Erfaringskompetanse.no.

Han har gransket psykologiens stadig økende utbredelse og mener at profesjonen ikke har tilstrekkelig etisk bevissthet i forhold til det landskapet profesjonen opererer i.

Gud – en kosmisk terapeut
– Vi ser at allerede omkring 1900-tallet erstattet psykologi protestantisk kristendom i USA og resten av Vesten. Selvet avløste ”Gud” som det essensielle referansepunktet i tilværelse og psykologen tok over for presten som ”Selvets” fremste fortolker og sjelesørger. “Gud” blir redusert til en slags kosmisk terapeut som er tilgjengelig 24/7, men som ikke krever noe tilbake. I “den terapeutiske kultur” blir religion som innsatte individet i et større fellesskap, erstattet av den enkeltes individuelle søken etter mening og identitet. Samtidig ser vi en stadig voksende mengde selvhjelpslitteratur. Men hvis alle k an bli vinnere i selvfølelse, kan vi også bli offer for den. Vi skal stadig trene opp både kropp og sjel og blir tvunget til å ta et aktivt forhold til vår egen selvfølelse. Vi får verken et bedre samfunn eller oppnår lykken ved bare å jobbe med selvfølelsen, sier Madsen som mener det er for mye fokus på å lykkes og tilpasse seg samfunnet. I den sammenheng trekker han frem ADHD som er den vanligste barnepsykiatriske diagnosen på verdensbasis. I Norge har vi sett en sterk økning i bruk av medisiner, ifølge Reseptregisteret med 8.543 i 2004 til 16.788 fem år senere.

Muligheter og risiko
– Min bekymring handler om hvordan psykiatri og psykologi tilslører at problemet ”ADHD” også handler om hva slags samfunn vi ønsker oss, sier Madsen som understreker at selv om vi har flere muligheter for livsutfoldelse i dag, har vi samtidig større risiko for å mislykkes.

Ole Jacob Madsens bok ”Den terapeutiske kultur”, kan du låne på Erfaringskompetanses bibliotek. Send oss en mail: bibliotek@erfaringskompetanse.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERT INNHOLD

SISTE NYHETER

  • "BLINKENDE BARNDOM": Sterk bok fra forfatter Heidi Bollingmo.
(Foto: Privat)Å reise seg igjen
    -Det er mulig å snu motgang til å bli en ressurs, sier Heidi Bollingmo, forfatter av boka «Blinkende barndom». Den ...
  • EN INNSTILLING TIL LIVET: Dialogen er viktig – ikke som enda en metode, men som en innstilling i livet, en holdning, en måte å være på overfor andre mennesker, skriver kronikkforfatterne Hilde Hem(f.v.), Anne Landheim og Solbjørg Talseth.Større enn oljefondet!
    Det ligger et stort potensial i den enkeltes livskunnskap. Følelser er informasjon, erfaringer er kunnskap. Dette ...
  • INTERESSANTE FUNN: Prosjektleder Juni Raak Høiseth ved KBT-MidtNorge. (Foto: Dagfinn Bjørgen)Må ikke undervurdere brukeren
    -Barn og unge må bli tatt på alvor og få god informasjon om hjelp og de muligheter som finnes, sier Juni Raak ...

PÅ SOSIALE MEDIER




Nyheter

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

"BLINKENDE BARNDOM": Sterk bok fra forfatter Heidi Bollingmo.
(Foto: Privat)

Å reise seg igjen

-Det er mulig å snu motgang til å bli en ressurs, sier Heidi Bollingmo, forfatter av boka «Blinkende barndom». Den handler om gleder og sorger, sykdom og død. Og hvordan det er mulig å reise seg..

Les mer

Sosiale delinger: 239 | Kommentarer:
EN INNSTILLING TIL LIVET: Dialogen er viktig – ikke som enda en metode, men som en innstilling i livet, en holdning, en måte å være på overfor andre mennesker, skriver kronikkforfatterne Hilde Hem(f.v.), Anne Landheim og Solbjørg Talseth.

Større enn oljefondet!

Det ligger et stort potensial i den enkeltes livskunnskap. Følelser er informasjon, erfaringer er kunnskap. Dette må aktiveres. Om ikke forblir menneskets erfaringsbaserte kunnskap om seg selv en ub..

Les mer

Sosiale delinger: 95 | Kommentarer:
INTERESSANTE FUNN: Prosjektleder Juni Raak Høiseth ved KBT-MidtNorge. (Foto: Dagfinn Bjørgen)

Må ikke undervurdere brukeren

-Barn og unge må bli tatt på alvor og få god informasjon om hjelp og de muligheter som finnes, sier Juni Raak Høiseth, leder av prosjektet «Min stemme teller».

Les mer

Sosiale delinger: 91 | Kommentarer: