Skeptisk til selvhjelpsboom og psykologer

Han stiller spørsmål om psykologer er nyttige idioter, er skeptisk til selvhjelpsboomen i Norge og hevder at ADHD handler mye om hva slags samfunn vi ønsker oss, stipendiat Ole Jacob Madsen ved Universitetet i Bergen.

Skrevet av: Astrid Borchgrevink Lund

UTFORDRER: Stipendiat Ole Jacob Madsen ved Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, utfordrer psykologstanden. (FOTO: THOMAS ØVERBØ)

Psykologen og filosofen som til daglig jobber ved Senter for vitenskapsteori ved UiB, deltok fredag på Porsgrunnskonferansen. Der stilte han spørsmålet om det finnes en terapi for alt og konkluderte med at en form for ”fastpsykolog” på lik linje med fastlegen, er en dårlig ide.

Kan forsterke risikoen
Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard tok nylig til ordet for et sterkere samfunnsengasjement blant psykologene, der psykologien skal gå utover det rent helsefaglige. Madsen er for så vidt enig i Hofgaards ambisjon, men er bekymret for om psykologene er kritiske nok til at de også er i stand til å se psykologien kan ha utilsiktede negative konsekvenser som på langt sikt verken tjener samfunnet eller individet. I verste fall kan de ende opp som nyttige idioter for en samfunnsutvikling de selv er mot.

– Psykologien er ikke bare et gode. Min bekymring er at psykologene får legge premissene og at selvkorreksjonen ikke er god nok. Det er ikke slik at psykologene kan løse alt. WHO spår at depresjon blir den største globale helsebyrden i 2030. Psykologi kan være en løsning på individnivå. Men den kan i verste fall forsterke risikoen for psykiske lidelser på samfunnsnivå, sier Madsen til Erfaringskompetanse.no.

Han har gransket psykologiens stadig økende utbredelse og mener at profesjonen ikke har tilstrekkelig etisk bevissthet i forhold til det landskapet profesjonen opererer i.

Gud – en kosmisk terapeut
– Vi ser at allerede omkring 1900-tallet erstattet psykologi protestantisk kristendom i USA og resten av Vesten. Selvet avløste ”Gud” som det essensielle referansepunktet i tilværelse og psykologen tok over for presten som ”Selvets” fremste fortolker og sjelesørger. “Gud” blir redusert til en slags kosmisk terapeut som er tilgjengelig 24/7, men som ikke krever noe tilbake. I “den terapeutiske kultur” blir religion som innsatte individet i et større fellesskap, erstattet av den enkeltes individuelle søken etter mening og identitet. Samtidig ser vi en stadig voksende mengde selvhjelpslitteratur. Men hvis alle k an bli vinnere i selvfølelse, kan vi også bli offer for den. Vi skal stadig trene opp både kropp og sjel og blir tvunget til å ta et aktivt forhold til vår egen selvfølelse. Vi får verken et bedre samfunn eller oppnår lykken ved bare å jobbe med selvfølelsen, sier Madsen som mener det er for mye fokus på å lykkes og tilpasse seg samfunnet. I den sammenheng trekker han frem ADHD som er den vanligste barnepsykiatriske diagnosen på verdensbasis. I Norge har vi sett en sterk økning i bruk av medisiner, ifølge Reseptregisteret med 8.543 i 2004 til 16.788 fem år senere.

Muligheter og risiko
– Min bekymring handler om hvordan psykiatri og psykologi tilslører at problemet ”ADHD” også handler om hva slags samfunn vi ønsker oss, sier Madsen som understreker at selv om vi har flere muligheter for livsutfoldelse i dag, har vi samtidig større risiko for å mislykkes.

Ole Jacob Madsens bok ”Den terapeutiske kultur”, kan du låne på Erfaringskompetanses bibliotek. Send oss en mail: bibliotek@erfaringskompetanse.no

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERT INNHOLD

SISTE NYHETER

  • Fokus på barns erfaringer med tvang
    God kommunikasjon med barna og god kjennskap til barnas reaksjonsmønstre er sentralt for å forebygge tvang. Det kom frem i Barneombudets rapport «Grenseløs omsorg – bruk av tvang mot barn i barnevern og psykisk helsevern».
  • Levd liv-antologien: Diagnoser som kunnskap
    De fleste mennesker vil tenke slik: er man syk, er rett diagnose helt avgjørende for å få riktig og god behandling. Feil diagnose kan sågar gi katastrofale konsekvenser. I deler av medisinen kan dette være tilfellet, diagnoser er viktig kunnskap som skal kunne utløse riktig (be)handling. Er det slik i psykiatrien, spør Tor-Johan Ekeland i denne artikkelen.
  • Levd liv-antologien: Kva skal til for at framtidas psykiske helsevern skal bli godt nok?
    Eg har lenge vore kritisk til organiseringa og den faglege innrettinga av psykisk helsevern i Noreg. I 2010 skreiv eg boka «Manifest for psykisk helsevern» (Aarre, 2010) for å bidra til ordskiftet om kva veg utviklinga bør ta. Her er eg beden om å seie kva som etter mitt syn må til for at psykiatrien i framtida skal bli god nok, skriv Trond F. Aarre i Erfaringskompetanse si jubileumsbok.

PÅ SOSIALE MEDIER




Nyheter

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fokus på barns erfaringer med tvang

God kommunikasjon med barna og god kjennskap til barnas reaksjonsmønstre er sentralt for å forebygge tvang. Det kom frem i Barneombudets rapport «Grenseløs omsorg – bruk av tvang mot barn i barn..

Les mer

Levd liv-antologien: Diagnoser som kunnskap

De fleste mennesker vil tenke slik: er man syk, er rett diagnose helt avgjørende for å få riktig og god behandling. Feil diagnose kan sågar gi katastrofale konsekvenser. I deler av medisinen kan d..

Les mer