Stor begeistring – lite kritikk

Recovery er blitt som et mantra innen rus- og psykisk helse feltet. Men hva ligger egentlig i begrepet, og er det bare positivt? Dette var tema da Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse inviterte til debatt på Litteraturhuset i Oslo i november.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

RECOVERY: Et bredt spekter av dyktige debattanter redegjorde for sine tanker om recovery. Fra venstre Trond Hatling, NAPHA, Anders Skogen Wenneberg, Ahus, Jill Arild, Mental Helse, Tommy Sjåfjell, A-larm, Inger Kari Nerheim, Veiviserprosjektet i Helse Stavanger HF. (Foto: Guro Waksvik)

– I begrepet recovery mener vi en dyp, personlig og unik endringsprosess. Verdier som tilknytning, håp, identitet og det å leve meningsfulle liv står sentralt, sa professor Mike Slade da han innledet debatten.

Slade regnes som en guru innen recovery-tenkningen, og står bak en rekke velrennomerte bøker om emnet. Med foredraget Recovery – bare positivt? redegjorde han for sine tanker om recovery. Han understreket betydningen av erfaringskompetanse, og mener vi står foran et paradigmeskifte. Ekspertise tilegnet gjennom erfaring må anerkjennes, forstås og verdsettes. Til tross for at det skjer mye positivt i feltet, er veien imidlertid lang å gå.

– Da kvinnene fikk stemmerett skjedde det ikke over natta, men ved politisk press. Skal vi få til endringer må vi stå på å kjempe sammen, oppfordret professoren.

Salen var fylt til randen, med alt fra brukere og pårørende til fagfolk og forskere. Kveldens debattanter var Inger Kari Nerheim, Veiviserprosjektet i Helse Stavanger HF, Tommy Sjåfjell, A-larm, Jill Arild, Mental Helse, Trond Hatling, NAPHA og Anders Skogen Wenneberg, Ahus. Debatten ble ledet av Lars Lien, ROP.

Visjoner endrer ikke tjenestene

– Både pasienter, familie, venner og fagfolk er sammen på recovery-veien. For å oppnå endring, må vi løfte fram alle skritt på veien; vi må løfte hverandre opp og fram. Vi har en tendens til å si at endring tar tid. Sier vi det, dømmer vi folk til å bli i bakevja.  Heier vi fram enkeltmennesker og deres egne prosesser vil det gå raskere, sier Inger Kari Nerheim.

Hun ser på recovery-tenkningen som god, enkel og selvfølgelig, og er begeistret. Den erkjenner at mennesket ikke er en isolert øy, og at vi alle er vevd inn i nettverk og relasjoner. Hun ser ingen ulemper med recovery, men mener begrepet brukermedvirkning bør kasseres så fort som mulig.

– Hvis jeg eier mitt eget liv, hvordan kan noen be meg medvirke i det? Den ti år gamle menneskerettskonvensjonen om personer med langvarige og kroniske problemer må respekteres og studeres av alle som leverer helsetjenester i Norge i dag, slår hun fast.

Flotte ord og visjoner endrer ikke tjenestene. Tommy Sjåfjell mener recovery er et uklart begrep.

– For meg handler recovery rett og slett om å ha et så godt liv som du kan, med frihet og innflytelse som sentrale stikkord, sier han.

Det handler om retten til å velge. Det motsatte er paternalisme, tvang og frafall av rettigheter. Men det er fremdeles noen utfordringer. De handler i stor grad om holdninger.

– Lar dere meg være sjefen i eget liv, samtidig som dere hjelper meg til å ta litt bedre valg, ja da snakker vi om noe positivt.

Diskriminering, stigmatisering, og utenforskap er fremdeles hverdagen for mange rusavhengige.

– Jeg savner noen tydelige modige stemmer fra tjenestene som tør å varsle om dårlige tjenester. Hvorfor har for eksempel rusavhengige et nesten fraværende tilbud om øyeblikkelig. Mange nektes lovpålagt helsehjelp uten at fagfolk varsler om dette, sier Sjåfjell.

Ny frakk med gammelt innhold

Som sentralstyremedlem i Mental Helse støtter Jill Arild organisasjonens samfunnspolitiske program om at Recovery-tankegangen skal legges til grunn i behandling og rehabilitering av psykiske helseutfordringer.

– Jeg opptatt av mulighetene til å ta valg. Men er jeg langt nede vil jeg at noen skal komme å ta tak. Jeg vet ikke alltid hva jeg trenger. Er ting på skakke trenger jeg rettledning.

Hun mener ansettelse av erfaringskonsulenter er rett vei å gå, og at medisinfrie tilbud bør bli et permanent tilbud.

– Jeg ønsker meg et tolerant samfunn. Hva er friskt, og hvor lite avvik skal vi tåle, spør hun.

For Trond Hatling er recovery filosofi. Essensen handler om håp, styring og muligheter. Håpet om et bedre liv, innflytelse og mulighetene til jobb, bolig og et sosialt liv.

– Det finnes kunnskap, metodikk og forståelse. Men å innføre recovery som etablert tenkning vil imidlertid ta lang tid og møte betydelig motstand. Den største utfordringen er synet på mennesker med psykiske utfordringer, sier han og fortsetter:

– Det er mange eksempler på at man ikler seg ny frakk med gammelt innhold. Praksis må endres. Men mange er mest begeistret for det de har gjort før. 

Likeverdige relasjoner

– Recovery er et engelsk ord som vi raskt bør gi et passende norsk navn, det gir ikke direkte intuitiv mening. For oss er recovery en filosofi og en holdning, for å se og forstå mennesker som trenger våre tjenester i en sårbar fase av sitt liv, sier Anders Skogen Wenneberg.

Han er seksjonsleder ved Nedre Romerike DPS, som har innført medisinfri behandling. Han tror recovery kan tilføre psykiske helsetjenester viktige holdninger og lærdom.

– For de ansatte medfører det mange utfordringer. De må arbeide hardt for å utvikle nye ferdigheter. Det er mer smertefullt å endre på seg selv, enn å undersøke mangler hos andre. Det er godt vi har modige ansatte.

Recovery går dypere enn mestring og ressurser, og mange tjenester sliter med å ta inn over seg hva begrepet egentlig innebærer.

– Er vi som jobber i feltet klare for recovery? Det hadde vært fint om vi tenkte mer på hvordan vi møter andre. Kanskje vi systematisk skal være mennesker sammen.

– Det høres ut som et godt samfunn. Dit vil jeg flytte. Kvinner tok stemmeretten, kanskje vi må ta begrepet og innføre det, sier Jill Arild.

Så slipper et engasjert publikum til, med innspill og spørsmål. Målet med debatten var å belyse recovery-begrepet, samt se på muligheter og veier videre. For Erfaringskompetanse er brukere og pårørendes erfaringer, kunnskap og meninger vesentlig for å bidra til utvikling av bedre tjenester.

Skrevet av Guro Waksvik

Nedenfor kan du se video-opptak fra dagen.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter