Systemet tok livet av Silje

-Vi ønsker rettferdighet for Silje. Datteren vår tok livet av seg etter lang tid med psykofarmaka, sier Siljes far, Espen Øwre. Dokumentaren ble vist på NRK Brennpunkt, et år etter Siljes død 5. november.

Skrevet av: Birgitte Finne Høifødt

Lise Johannesen Øwre og Espen Øwre mistet datteren sin i selvmord. Hun fikk så mye medikamenter mot psykiske og fysiske smerter at hun til slutt ble narkoman. (FOTO: BIRGITTE FINNE HØIFØDT)

– I raseri og sorg over hva som hadde skjedd med Silje Benedikte laget jeg en video med bilder av henne flettet sammen med historien hennes, forteller Øwre.

Etter at filmen ble lagt ut på hjemmesiden Silje Benedikte Stiftelsen fikk foreldene Lise Johannesen Øwre og Espen Øwre så mange henvendelser at de nesten ikke klarer å lese alle. Felles for tilbakemeldingene er overmedisinering og feilmedisinering.

Fra livsglad til sengeliggende

– Silje ble først diagnostisert for ME. Fra å være en livsglad aktiv jente ble hun så og si sengeliggende. Det gjorde henne deprimert, noe som kanskje ikke var så rart, sier han.

Ved bytte av behandler mente den nye legen at hun burde overføres og behandles i barne- og ungdomspsykiatrien.

Hun var da 17 år. Hjelpen hun fikk opplevde hun som god, særlig i forhold til mestring av livssituasjonen.

Da hun fylte 18 ble hun overført til voksenpsykiatrien.

Gruet for voksenpsykiatrien

– Jeg husker hun sa til meg at hun gruet seg til det, forteller Øwre.

Etter to måneder i behandling ble ulike preparater prøvd. Diagnosen var i utgangspunktet depresjon. Samtidig mistet foreldrene muligheten til å følge med i datterens helse på grunn av taushetsplikten.

Innenfor voksenpsykiatrien fikk Silje ny behandling.

– Hun fikk medisiner mot psykoser, depresjon, angst og uro. Det ble også gitt medisiner mot smerter. Til sammen fikk Silje 19 til 20 ulike medisiner. Flere av medisinene hadde bivirkninger som økt fare for depresjoner, selvskading, selvmordstanker og selvmord. Hun begynte etter hvert å skade seg selv.

Men Silje blir ikke bedre av psykofarmaka, heller verre. Foreldrene ber derfor om at det tas nye prøver i forhold til en lesjon i hjernen, det vil si unormalt vev i hodet, som ble påvist i tidlig ungdom, og avvist som ufarlig.

Svulst på hjernen

Det viser seg å være en stort svulst på hjernen. Hun blir raskt operert, men de klarer ikke å fjerne alt.

Livskrisen blir for tung å bære, og hun prøver å ta livet sitt ved å hoppe fra en bro. Men overlever.

På grunn av både fysisk og psykisk smerte blir hun hva faren hennes kaller en «legal narkoman». Senere fant han ut at hun hadde fått ulike preparater av til sammen 13-14 leger, ved å reise rundt til ulike apotek.

– I samråd med oss valgte Silje etter dette å legge seg inn til behandling, for å få hjelp til å trappe ned både legale og illegale preparater.

Silje klarer likevel å ta livet sitt med en overdose, på en permisjon fra sykehuset. En permisjon hun ble innvilget, til tross for at hun var suicidal.

Foreldrene har reist tilsynssak mot Ahus der Silje ble behandlet da hun tok selvmord.

– Foreldre kan ikke godta at noen har tatt livet av barnet deres. Vi tenker det er systemet som tok livet hennes, sier han.

Mer åpenhet, slakkere taushetsplikt

– Etter alle de henvendelsene vi har fått skjønner vi at overmedisinering er et stort problem. Vi etterlyser en strengere kontroll.

I tillegg ønsker Siljes foreldre at det slakkes litt mer på taushetsplikten.

-Det bør samarbeides bedre med pårørende. Når vi hadde vår datter på Sunnaas sykehus for rehabilitering etter fallskadene ble vi fra dag én ansett som en viktig del av hennes ansvarsgruppe. Silje likte seg godt, og ville ikke dra derfra.

– På psykiatrisk sykehus ble vi stort sett møtte med en mur av taushet. Vi ønsker oss mer åpenhet, oppfordrer Espen Øwre.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfri behandling i psykisk helsevern: DPS Vegsund
    I Helse Midt-Norge tilbys medisinfri behandling ved DPS Vegsund, der spesialsykepleier Anja Mari Bjørkavåg er prosjektleder for regionalt medikamentfritt behandlingstilbud ved avdeling for DPS Sunnmøre. Med seg har hun et bredt tverrfaglig sammensatt team på ni personer.
  • Forskeren forklarer: Brukermedvirkning er ikke alltid et gode
    Ann-Helen Henriksen har forsket på hvordan brukermedvirkning skaper nye problemer og dilemmaer for forholdet mellom pasient og behandler.
  • Medisinfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern
    På nettsiden vår vil vi fremover presentere noen av de nylig etablerte medisinfrie tilbudene i psykisk helsevern. Dette er tilbud som ble opprettet med bakgrunn i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter