Jeg tålte ikke fire tonn stress

Det ble først kritisk da jeg begynte å blande inn skyld og skam i tankekaoset. Jeg var utsatt for fire tonn stress og fant ingen løsning. Etter en ukes grubling og mangel på søvn, begynte jeg å miste kontakten med virkeligheten, skriver Gunn Helen Kristiansen. Hun er en av 15 artikkelforfattere som har fått plass i antologien i forbindelse med Erfaringskompetanses 10-årsjubileum.

Skrevet av: Ekstern bidragsyter

SENSITIVITET: 15 dyptpløyende artikler har fått plass når Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse gir ut bok i forbindelse med senterets 10-årsjubileum. Her er et utdrag fra Gunn Helen Kristiansens bidrag «Jeg tålte ikke fire tonn stress» i antologien «Levd liv». Der skriver hun blant annet om sensitivitet.

Årsaken til alvorlige psykiske reaksjoner kan ha sitt utspring i traumer eller psykososial overbelastning. Stress/sårbarhets-teorien forklarer at personer som har en arvelig sårbarhet, av biologisk eller psykologisk natur, kan bli psykisk syke hvis de blir utsatt for mye stress. Jeg foretrekker ord som følsomhet eller sensitivitet fremfor sårbarhet og jeg forsøker å unngå å bruke betegnelsen «sykdom» om psykiske reaksjoner som ligger utenfor normalen.

 

Sensitiv personlighet
Jeg har alltid vært en svært sensitiv person, et følelsesmenneske. Barndommen min var problemfri og beskyttet, men nettopp derfor lærte jeg ikke å ta imot kritikk eller håndtere konflikter som voksen. Jeg bare gikk min vei, eller gikk inn i meg selv med det vonde. Enkelte ganger kunne jeg låse meg selv inne på badet når jeg hadde kranglet med mannen min og jeg ble veldig stresset når han fulgte etter for å lukke prosessen. Min sensitivitet er kanskje genetisk, men på den andre siden var den også som en slags musikalitet, et eget gehør for andres stemning og humør. Jeg lot meg styre av følelsene. Dersom jeg skulle ta et valg, var det følelsene jeg brukte som verktøy. Ikke fornuften. Stort sett var jeg lykkelig og glad, men hvis jeg ble lei meg kunne det vare i flere dager. Jeg var en «flink pike» som alltid sa ja og som fant glede og mening i å gjøre det behagelig for andre. Følelsene mine var det viktigste jeg hadde. Det jeg satte mest pris på.

 

Sammenbruddet
Jeg var 35 år og min lille familie hadde nettopp flyttet til et gammelt hus på et nytt og ukjent sted, da problemene begynte å tårne seg opp. Inntil da hadde jeg vært frisk som en fisk både fysisk og psykisk, så jeg forsto ikke at ensomheten, fortvilelsen og uroen jeg følte kunne føre til et sammenbrudd. Jeg visste heller ikke at jeg muligens var ekstra utsatt på grunn av min høysensitive legning. Den utløsende årsaken til sammenbruddet var den psykiske belastningen jeg fikk da jeg ble overtallig i jobben jeg hadde hatt i tolv år. Vi hadde fått tre flotte gutter i rask rekkefølge og jeg var hjemme i barselpermisjon da jeg fikk beskjeden. Sjokket jeg fikk kunne jeg godt vært foruten, men jeg takket ja til sluttpakke med karriere-rådgivning og brukte resten av barseltiden til å etablere familiebarnehage i sokkeletasjen på huset. Da barselpermisjonen var over, kunne jeg levere barna til de to assistentene vi hadde ansatt og reise avsted til jobbsøk. Jeg var godt i gang med dette arbeidet da jeg i et par dager måtte vikariere i barnehagen, da en av assistentene sluttet. Plutselig fikk jeg beskjed fra arbeidsgiver om at sluttpakken var trukket tilbake fordi jeg nå var i jobb. Sjokket jeg fikk et halvt år tidligere, kom tilbake som en rekyl. Jeg følte meg så krenket. I huset vårt var det åtte barn og en ung barnehageassistent. Jeg kunne ikke betro meg til henne så jeg trakk meg inn i meg selv og begynte å gruble. Da mannen min kom hjem tror jeg egentlig ikke han oppdaget at noe var galt. Ikke da. Det ble først kritisk da jeg begynte å blande inn skyld og skam i tankekaoset. Jeg var utsatt for fire tonn stress og fant ingen løsning. Etter en ukes grubling og mangel på søvn, begynte jeg å miste kontakten med virkeligheten.

Antologien «Levd liv» blir lansert på Litteraturhuset i Oslo 27. oktober, men kan bestilles fra vår nettbutikk allerede nå. Boka vil bli sendt ut fortløpende etter lanseringsdatoen. Hele artikkelen kan leses når boka er lansert.

Gunn Helen Kristiansen (f. 1960) er utdannet teknisk tegner og bygningsingeniør med allsidig erfaring fra prosjektering av boliger. Omskolert til yrkesfaglærer med praktisk pedagogisk utdanning fra Høgskolen i Akershus og 3-4 års erfaring som lærer. Har jobbet som erfaringsformidler på psykisk helsefeltet i 10 år. Har undervist på Seprep-utdanningen. Skriver artikler for Sinn&Samfunn, Dialog, Søkelyset og Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Var prosjektleder og medforfatter for bok om Bipolar lidelse, Drøm i våken tilstand, som kom ut på Abstrakt forlag i 2013

Erfaringskompetanse med bok og jubileum.

 

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: -Jeg ville dø, men er glad jeg lever
    May Vatne og Dagfinn Nåden (OsloMet – storbyuniversitetet) har utforsket pasienters erfaringer i etterkant av selvmordsforsøk. Selvmordsforsøket kan forstås ulikt, sett innenfra eller utenfra. Forskning på erfaringer fra personer som har overlevd selvmordsforsøk er viktig for å utvikle en mest mulig helhetlig forståelse.
  • Toppmøte 2018: SMIL ved Nidaros DPS
    Eli Valås er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er utdannet spesialpedagog med flere videreutdanninger. Hun implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS i samarbeid med Trondheim kommune i 2011, og har siden vært gruppeleder. Hilde Siraas Myran er rådgiver ved Lærings- og mestringssenteret ved Nidaros DPS. Hun er vernepleier med flere videreutdanninger og implementerte gruppetilbudet SMIL ved Nidaros DPS sammen med Eli Valås. Otto Stormyr er vernepleier, erfaringskonsulent og gruppeleder i SMIL. Han jobber til vanlig i et ungdomstiltak i Barne- og familietjenesten i Trondheim Kommune.
  • De farlige psyke – og alle vi andre
    Mediene har et ansvar når de omtaler mennesker med psykiske lidelser. Om stigmatisering av psykisk syke skal reduseres, må journalistene lese seg opp.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter