Orefellen mener tvangsbruken gjennomsyrer hele tjenesten og slår inn også i den frivillige delen. Det eksisterer ingen reell frivillighet i et system som alltid har tvangshjemlene i bakhånd. Frihetsberøvelse, tvangsmedisinering, isolasjon, beltelegging, den legale adgangen til bruk av tvang, er omfattende i psykisk helsevern.

Omstridt og smertefullt

- Bruk av tvang i psykisk helsevern er et viktig tema. Det er et omstridt tema, og det er, for oss som har blitt utsatt for det, ofte et svært smertefullt tema. Det dreier seg om alvorlige inngrep i den fysiske og psykiske integritet. Mange krenkes, skades og traumatiseres. Desto viktigere er det at vi tør å snakke om dette, at vi tør å stille kritiske spørsmål og at vi tør å arbeide for endring , sier Orefellen som samtidig ser at noen kan oppfatte dette som unyansert. For hvor er de positive, gode historiene?

Kvele debatten

- Det å sette fokus på negative konsekvenser av tvang er ikke det samme som å ikke anerkjenne at andre kan ha positive eller blandede erfaringer. Det som imidlertid er problematisk er at positive erfaringer ofte brukes i tvangsdebatten i et slags forsøk på å veie opp for, eller nulle ut, negative erfaringer.  At det også finnes mennesker som har gode erfaringer, kan aldri veie opp for, eller legitimere, overgrep, undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd, sier Orefellen til Erfaringskompetanse.no. Hun  mener at en "balanselinje" ofte blir brukt til å kvele hele debatten, og til å stanse rettmessig kritikk mot umenneskelig praksis.

Vil fortsette arbeidet

Hege Orefellen mener Ytringsfrihetsprisen gitt av Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern, er en anerkjennelse for det hun har gjort.

- Jeg er veldig glad for prisen. Det har vært en tung kamp fordi jeg bærer på smertefulle erfaringer. Men prisen inspirerer til å fortsette arbeidet. Det vil jeg gjøre både internasjonalt og nasjonalt, blant annet i Lovutvalget for vurdering av regler om tvang innen psykisk helsevern som jeg er medlem av, og i arbeidet i Psykiatri- og rettsvernutvalget til den norske avdelingen av den internasjonale juristkommisjonen (ICJ-Norge). Men mange krefter må jobbe for at myndighetene tar tak i dette, sier Orefellen og understreker at lovverk og praksis knyttet til ulike typer tvangsinngrep i psykisk helsevern reiser viktige menneskerettslige problemstillinger.

FN-konvensjonen

 - Det er behov for å sette fokus på diskrimineringsaspektet ved dagens lovgivning og praksis. Ikke-diskriminering er en rettslig norm som er nedfelt i en rekke internasjonale konvensjoner Norge har ratifisert, og er anerkjent som folkerettslig sedvanerett. Prinsippet om likhet og ikke-diskriminering ligger også som et premiss for de enkelte rettighetene etter menneskerettighetskonvensjonene. For mennesker med nedsatt funksjonsevne har ikke-diskrimineringsvernet blitt styrket gjennom FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som Norge undertegnet 30. mars 2007, men ennå ikke har ratifisert. Tvangshjemlene i helselovgivningen, og lovgivning som regulerer rettslig handleevne, må ses i lys av dette.

Også konvensjoner Norge allerede har ratifisert og er bundet av, og som nå tolkes i lys av den nye FN-konvensjonen, samt Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne av 2008, utløser plikt til å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne gis mulighet til å realisere sine menneskerettigheter på lik linje med andre, og bygge ned hindringer som rammer personer med nedsatt funksjonsevne særskilt.

Rett til respekt  

- Det anses diskriminerende, og ikke lenger legitimt, å frihetsberøve eller frata rettslig handleevne basert på nedsatt funksjonsevne. Ingen skal, basert på nedsatt funksjonsevne, kunne diskvalifiseres fra å ta beslutninger i eget liv. Også mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne har, på lik linje med andre, rett til å få sin vilje respektert, til å kunne samtykke til helsehjelp og til å si nei til behandlingsmetoder man ikke ønsker. Psykiatrisk tvangsbehandling må stanses Det er behov for endringer som bringer lovverket på dette området i tråd med gjeldende internasjonale menneskerettighetsstandarder. Psykisk helsevernloven er diskriminerende blant annet ved at frihetsberøvelse baseres på nedsatt, mental funksjonsevne, og må fjernes, sier Orefellen.

Les juryens begrunnelse her:

http://nfph.blogspot.com/2010/11/hege-orefellen-fikk-ytringsfrihetsprise.html