Toppmøte 2017: Fokus på pårørendetjenester er en avsporing

En av innlederne på årets toppmøte er Inger Hagen. Hun er leder av LPP Oslo, og også leder av Pårørendesenteret i Oslo – et senter hun også var initiativtaker til. Senteret ble etablert i 2008 i et partnerskap med Helseetaten i Oslo. Tidligere har Hagen arbeidet i NORAD og UD, med informasjon, dokumentasjon og kommunikasjon. I år har hun tatt utdanning i sosialt entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.

Skrevet av: Arnhild Lauveng

-På Pårørendesenteret i Oslo kan hele familien få hjelp, sier lederen av senteret, Inger Hagen.

Fokus på pårørendetjenester er en avsporing

En av innlederne på årets toppmøte er Inger Hagen. Hun er leder av LPP Oslo, og også leder av Pårørendesenteret i Oslo – et senter hun også var initiativtaker til. Senteret ble etablert i 2008 i et partnerskap med Helseetaten i Oslo. Tidligere har Hagen arbeidet i NORAD og UD, med informasjon, dokumentasjon og kommunikasjon. I år har hun tatt utdanning i sosialt entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.

 

-Hvilke tema er du særlig opptatt av for tiden når det gjelder pårørendes situasjon?

 -Jeg er opptatt av at de utfordringene vi har innen helse- og omsorgsfeltet, altså økningen i folk som trenger hjelp, knapphet på ressurser, hjemmebasert behandling osv., bare kan løses i fellesskap mellom familie, nærmiljø og helsepersonell. PIO-senteret har utviklet en verktøykasse for samarbeid mellom pårørende, brukere og helsepersonell, og ønsker å få utviklet et internettbasert verktøy for samarbeid og kommunikasjon mellom helsepersonell og pårørende. Dette inkluderer også veiledning og støtte til pårørende.

 

-Kan du si noe mer om hvordan dere arbeider på PIO-senteret?

-Hos oss kan hele familien få hjelp. Vi tilbyr familiesamtaler og støttesamtaler, personlig ombud, mestringskurs og informasjon. I samarbeid med andre er vi opptatt av praktisk hjelp og støtte til alle involverte parter.  Vi jobber på systemnivå og individnivå parallelt, det gir oss troverdighet. En klient hos oss uttalte nylig: «Det er bedre terapi i den praktiske hjelpen jeg får av deg enn å snakke med en behandler.»

 

-Hvordan er samarbeidet med fagmiljøene?

-Partnerskapet med helseetaten gir oss påvirkningsmulighet. Sammen med dem har vi utviklet verktøykassen for samarbeid og kurs for helsepersonell. Helsepersonell kan også få veiledning på sin arbeidsplass i hvordan involvere og støtte pårørende. Vi er opptatt av at dette må tilpasses det enkelte arbeidssted og kulturen der. Vi understreker også at det å samarbeide og involvere pårørende ikke er noe hokuspokus, men handler om kommunikasjon og at helsepersonell opplever nytteverdien av å involvere pårørende i arbeidet med brukeren.

 

-Hvorfor har du sagt ja til å bidra på toppmøte? Er dette viktig i forhold til andre konferanser du deltar på?

-Jeg synes fokuset på utvikling av tjenester for pårørende er en avsporing. Fokuset bør være på samarbeid og involvering av pårørende, som en konsekvens av at mye av omsorg og «behandling» er overført til pårørende. Samarbeid med pårørende til beste for pasient/bruker vil også bidra til mindre sosial isolasjon og bedre kvalitet på behandlingen.

 

-Kan du si noe mer om hvilke tilbakemeldinger dere får fra pårørende som står i disse situasjonene?

-Dårlig samarbeid og ekskludering er en av de største belastningene pårørende melder til oss. I tillegg er de ofte alene om omsorgen for mennesker med psykiske lidelser, uten at de får noe veiledning eller støtte til å stå i den rollen fra det offentlige. Det er mange som aldri er i kontakt med hjelpeapparatet, enten fordi de selv ikke vil, eller fordi de ikke kvalifiserer til spesialistbehandling. Det kan gå flere år før enkelte oppsøker hjelp.

 

-Hva er løsningen på disse problemene?

-Ved å samarbeide og involvere pårørende mer systematisk, kan vi oppnå bedre og mer effektiv behandling og oppfølging av brukeren. Vi må se pårørende, brukeren og helsepersonell i sammenheng og ikke splitte dette opp. Det er lite hensiktsmessig og ressurskrevende.

 

-Hva tenker du er det aller viktigste som må skje i den nærmeste fremtid for pårørende på feltet psykisk helse og rus?

-At pårørende involveres fra starten av og at det etableres rutiner og systemer for at dette faktisk skjer. PIO-senteret har utviklet en verktøykasse for samarbeid med pårørende og ansatte i kommunehelsetjenesten som gir eksempler på hvordan dette kan gjøres.

 

-Hvilke forventninger og ønsker har du til hva denne dagen skal resultere i, helt konkret for de pårørende?

-Jeg har nok lite forventninger om hva som kan oppnås gjennom slike konferanser, men vi må aldri gi opp, og jeg er bare takknemlig for å få muligheten til å løfte frem erfaringer og synspunkter basert på daglige møter med pårørende og brukere i PIO-senteret.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Forskeren forklarer: Langtidseffekter av psykoterapi
    Økt forståelse for hva som bidrar til langtidseffekter etter psykoterapi kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og i form av økt livskvalitet for klienter over tid. Funnene i psykolog Vidar Blokhus Ekrolls doktorgrad utfordrer terapimodeller som opererer med et snevert syn på hva som er viktig i terapi.
  • Om brukermedvirkning: Brukermedvirkning på Kilden
    Leder Elin Løberg Pedersen og deltaker Bjørn Evensen sitter sammen med flere andre deltakere i Kilden denne nydelige vinterdagen i Notodden. -Kilden er et sted for personlig vekst gjennom kreative uttrykksformer, sier Elin og understreker at dette tilbudet er for alle uansett bakgrunn eller livsutfordringer. Her kommer unge og gamle for å delta i ulike verksteder alt fra filosofikafe, turgruppe og mindfulnessgruppe, til tankeverksted og kreativt verksted.
  • Forskeren forklarer: Frykten for barnevernet
    Frykten for barnevernet blant etniske minoriteter er mulig å forstå, sier Marte Knag Fylkesnes. Hun disputerte fredag 4. mai for Ph.d-graden ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Tittel på avhandlingen er «Frykt, forhandlinger og deltakelse. Familier med etnisk minoritetsbakgrunn i møte med den norske barneverntjenesten».

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter