Toppmøte 2017: Forventer at helsevesenet forstår pårørendes betydning

Anne-Grethe Terjesen har fulgt pårørende-feltet i 10 år, de siste årene som toneangivende kritiker av helsevesenet.
Hun løfter frem pårørendes store innsats, men mener at pårørende har for lite støtte og rettigheter.
Terjesen er en av innlederne på toppmøtet 10. mai i år.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Pårørende yter svært mye i samfunnet, men vi blir tatt som en selvfølge, sier Anne-Grethe Terjesen.

-Hvorfor har du sagt ja til å bidra på Toppmøte 2017, Anne-Grethe Terjesen?

-Fordi jeg er veldig opptatt av pårørendes situasjon og har jobbet med pårørende i 10 år. For det første er jeg selv pårørende, jeg vet hvordan det er. For det andre mener jeg at pårørende generelt yter svært mye i samfunnet, men er blitt tatt som en selvfølge. Vi er en stor gruppe, og det er viktig å synliggjøre oss og vise frem vårt samfunnsbidrag. Vi yter like mye som helsevesenet, men har lite støtte og rettigheter. Dette håper jeg denne dagen vil løfte frem.

 

-Men du deltar på konferanser, dialogmøter og fagmøter hele tiden. Hva er verdien for deg av å samle mennesker rundt ett tema på en slik dag? Kan det bli nyttig, eller frykter du det bare blir prat?

-Jeg tror en slik dag kan være veldig viktig. Slike dager bidrar til å synliggjøre pårørende, og samtidig får vi samlet folk som har betydning for å endre pårørendes situasjon. Jeg frykter alltid at slike dager bare blir prat, med det beror på hvordan vi følger opp denne dagen. Jeg er veldig glad for at senteret deres har fått dette på agendaen, etter mange års mas fra min side om større satsing på pårørende!

 

-Hvorfor kan nettopp du fortelle deltagerne noe viktig om hvordan fremtidens pårørendetjenester kan bli bedre?

-Fordi jeg har lang pårørendeerfaring. Jeg kan også uttale meg om alt det rundt en pasient, som berører hverdagen til en pårørende. At en pasient får behandling er en ting. Men rundt selve behandlingen har vi alt dette andre, som NAV, hjelp og støtte i kommunen, pårørendes rettigheter, alle disse daglige utfordringene som helsevesenet ikke ser.

 

-Hva er slik du ser det det absolutt aller viktigste som må skje i den nærmeste fremtid for pårørende på feltet psykisk helse og rus?

-At helsevesenet er nødt til å inkludere pårørende og nettverket rundt og legge opp til at vi blir inkludert, og ikke blir tatt som en selvfølge. Dette går på å forstå vår situasjon og betydning. Jeg forventer bedre samarbeid med pårørende og tydeligere inkluderingsmetoder fremover.

 

-Skal pårørende alltid involveres?

-I utgangspunktet: Ja, Selvsagt har pasienten selv siste ord for hvem som skal inkluderes. Men jeg vil snu på det: Når skal pårørende og nettverket rundt ikke inkluderes? Nettverket er en stor del av et hvert menneskes liv. Standpunktet mitt er derfor at familie og nettverk skal inkluderes, uansett.

 

-Hvilke forventninger har du til hva denne dagen skal resultere i, helt konkret for de pårørende?

-Jeg håper at vi får fulgt opp viktig innsikt sammen med de som har beslutningsmyndighet og som er tilstede denne dagen. Jeg håper at dagen vil resultere at pårørende får en sterkere posisjon enn de har i dag. Så håper jeg at dere på senteret fortsetter å ha fokus på pårørende, og at senteret får ny kunnskap på denne dagen som dere kan ta med dere videre.

 

Terjesen har også skrevet i vår antologi som du kan kjøpe her.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

RELATERTE SAKER


KJØP VÅRE PUBLIKASJONER

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Kunst- og uttrykksterapi
    Malin Wästlund er ansatt ved Sykehuset Telemark, DPS Øvre Telemark og har mange års erfaring som kunst- og uttrykksterapeut. Denne behandlingstilnærmingen har vært en del av institusjonens tilbud både poliklinisk og i avdeling i over 20 år. Hun er forfatter av boken Mindfulness og medfølelse, sammen med psykolog Katinka Salvesen.
  • – Recovery-bevegelsen er demoniserende
    – Same shit, different wrapping, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han mener Recovery-bevegelsen, fører til en forsterket demonisering av dem som ruser seg. – Ikke alle kan slutte å ruse seg, og vi må forstå at noen har gode grunner til å gjøre det, hevder han.
  • Forskeren forklarer: Analyse av ”schizofreni” i lærebøker
    Er det ein samanheng mellom vitskapen sitt språk for psykiske lidingar og stigmaet knytt til desse lidingane? Er omgrepet ”schizofreni” utdatert, og bør det derfor bytast ut med eit anna omgrep? Helga Mannsåker har forska på omgrepet ”schizofreni” i skandinaviske psykiatrilærebøker.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter