Toppmøte 2017: Hadde håp om å endre psykiatrien

En av paneldeltakerne på toppmøtet er Erik Tresse. Han er erfaringskonsulent med pårørendeerfaring og jobber på Diakonhjemmet sykehus, ved voksenpsykiatrisk avdeling. Tresse håper at toppmøtet vil få til et dytt i retning av mer familietilnærming på pårørende-feltet.

Skrevet av: Eskil Skjeldal

-Hvorfor har du sagt ja til å bidra på Toppmøte 2017?

-Fordi jeg ønsker å bidra til bedre pårørendearbeid innen psykisk helsevern. Jeg har selv vært pårørende til en bror som utviklet en alvorlig psykisk lidelse med psykose. Jeg vet hvordan det er å bli stående på siden, i avmakt, når sånt skjer.

-Men du deltar på konferanser, dialogmøter og fagmøter hele tiden. Hva er verdien for deg av å samle mennesker rundt ett tema på en slik dag? Kan det bli nyttig, eller frykter du det bare blir prat?

-Ja, men jeg håper at for hver gang vi prater om dette, så går utviklingen litt fremover. Da jeg begynte i min jobb som erfaringskonsulent med pårørende-erfaring i 2014, hadde jeg et håp om å forandre psykiatrien. Det ambisjonsnivået har blitt justert, kan du si – det er treig materie. Men når jeg ønsker å dytte psykisk helsevern i retning av mye mer humanistisk og systemisk arbeid, må jeg møte opp der jeg blir invitert.

-Hva skal du bidra med denne dagen?

-Jeg skal sitte i et panel og diskutere fremtidens tjenester og hva som må bli bedre for de pårørende. Her skal jeg snakke med forskere, en helsepolitiker og brukere.

-Hvorfor kan nettopp du fortelle deltagerne noe viktig om hvordan fremtidens pårørendetjenester kan bli bedre?

-Fordi jeg vet noe om hvordan hele familien og nettverket blir berørt når en i familien får en psykisk lidelse. Jeg har også noen tanker om hva som kan gjøres bedre. Vi er først og fremst sønner og døtre, fedre og mødre, søsken, venner, kjærester, partnere og kollegaer – ikke pasienter. Dette perspektivet tror jeg ofte kan bli borte i all hjelpeiveren. Jeg håper jeg kan bidra til å øke forståelsen og aksepten for å trekke inn det kontekstuelle.

-Hva er slik du ser det det absolutt aller viktigste som må skje i den nærmeste fremtid for pårørende på feltet psykisk helse og rus?

– De må bli involvert – på godt og vondt. Godt – som den som kjenner pasienten best, som kan utdype situasjonen og som kan gi best mulig støtte. Vondt – som den som kanskje må revurdere sin rolle, holdning og relasjon til den som sliter – og kanskje til og med holde seg unna en stund. Å få en slik beskjed som nærstående, er brutalt, så det krever kunnskapsoverføring samt utrolig mye omsorg og klokskap fra hjelpeapparatet. Men, å bli holdt utenfor, ikke bli involvert uten å forstå hvorfor, er mye verre.

-Hvilke forventninger har du til hva denne dagen skal resultere i, helt konkret for de pårørende?

-Det spørs hvem som kommer. Jeg håper det er mange fra behandlerapparatet, med åpne øyne, ører og sinn. Da, kanskje, kan vi få til et lite dytt i retning av en bedre familietilnærming innen dette feltet.

Del gjerne denne siden med dine venner og meld deg på vårt nyhetsbrev. Ta også en titt i vår nettbutikk

Delta i diskusjonen, skriv en kommentar nedenfor

KJØP VÅRE PUBLIKASJONER


RELATERT INNHOLD

HANDLEKURV

Handlekurven er tom

SISTE SAKER

  • Medisinfrie tilbud: Oppmerksomt nærvær (mindfulness)
    Katinka Thorne Salvesen er psykologspesialist og jobber ved Modum Bads Traumepoliklinikk i Oslo. Sammen med Malin Wästlund, Notodden sykehus har hun skrevet boken Mindfulness og medfølelse. En vei til vekst etter traumer. Boken tilbyr en gradvis trening i å oppøve evnen til å være til stede med det som er i øyeblikket og til å bli en bedre venn med seg selv.
  • Undersøkelse om høstens valgdeltagelse
    Som en oppfølger til heftet om valgdeltakelse, har senteret sendt ut en større spørreundersøkelse om valget i høst. Undersøkelsen ble sendt ut til ledere ved alle DPS, til alle dagsentre og boliger i både offentlig og privat regi. Arnhild Lauveng vil systematisere og behandle de mange svarene i den kommende fremtid.
  • Medisinfrie tilbud: Musikkterapi
    Med utgangspunkt i sin egen praksis som musikkterapeut ved en lukket psykiatrisk avdeling på Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, har Hans Petter Solli intervjuet pasienter diagnostisert med psykose om deres erfaringer med musikkterapi. Studiet resulterte i viktige positive funn når det gjelder bruk av musikk i terapi.

PÅ SOSIALE MEDIER


Aktuelt

Se alle nyheter i vårt nyhetsarkiv

Fra Twitter